Da var Stad unnagjort også

Helt siden jeg startet på årets tokt er det to ting jeg har vært litt spent på, og det har vært å komme meg over Jæren og over Stad. Begge er jo kjent som to utfordrende havstykker og sistnevnte skal jo til og med få tunnel, slik at man slipper å krysse over havet…

Fra før av har jeg jo rundet både Lindesnes og Lista uten nevneverdige problemer, faktisk i omtrent blikkstille vær, bortsett fra Lista i år, da det var litt bølger og gråvær, men ikke mye å snakke om.

Det gikk jo prikkfritt over Jæren også, etter noen ventedøgn i Egersund, og over Boknafjorden og et stykke mellom Haugesund og fastlandet som heter Slettå. 

Men så var det Stad da. Det er vel nesten det havstykket jeg har gruet meg mest til, eller om ikke direkte gruet, så i alle fall vært mest spent på. Det er jo for eksempel mye kortere enn over Jæren, men det er mer “sinna” og uregjerlig. Det er jo ikke uten grunn at de skal bygge en skipstunnel der, så stor at til og med Hurtigrute-skipene skal kunne passere gjennom!

Rolig på Silda

Erfaringene mine med værmeldingene fra både Yr, Windy og Barenswatch har vært veldig ymse på denne turen. Jeg har flere ganger antakelig ventet litt for lenge med å dra ut fra en havn, fordi jeg har vært så usikker fordi disse tre tjenestene ikke har vært enige. Så har det vist seg at været var mye bedre enn meldt… Og det er litt irriterende.

Opprinnelig, før jeg ankom den vesle øya Silda, så skulle det være et “værvindu” på flere timer om morgenen onsdag, etter at jeg var ferdig med nattevakta. Men så endret det seg noe, og det skulle være stille utpå formiddagen og ettermiddagen istedenfor.

Da jeg ikke hadde fått sovet så lenge som planlagt dagen før, var jeg litt trøtt og sliten etter at vakta var unnagjort klokka 6.30 onsdag morgen, og selv om det da var blikkstille rundt meg i havna, så valgte jeg å ta meg en liten powernap og stilte vekkerklokka på ni, det skulle holde fint ifølge Windy. Selv om planen opprinnelig hadde vært å kaste loss rett etter at vakta var ferdig.

Men jeg sov godt over vekkerklokka, så da jeg groggy kom meg opp halv tolv, så var det litt vind i havna, noe som igjen ikke stemte med Windy og Yr…

Men jeg valgte likevel å dra, noe jeg har hatt litt problemer med tidligere på denne turen. Men nå var jeg innstilt på å få det overstått, og også komme over denne beslutningsvegringen jeg har hatt i det siste. Så litt over 12 kastet jeg loss fra Silda, sa farvel til havfruen og satte kursen mot Stadhavet.

Det er vel kombinasjonen av sterkt varierende bunnforhold, strøm vind og geografisk plassering som gjør at Stadt er det mest værharde havstykket her i landet. Du kan egentlig sammenligne det med når du går ned en rolig gate og kommer rundt et hjørne og plutselig får noen kraftige vindkast mot deg.

Terrenget langs kysten av sørvestlandet går nemlig omtrent i nord-sør i retning., men når man kommer til Stad svinger terrenget inn mot øst, altså rundt “hushjørnet”…

Ut fra Silda i retning Stad

Det begynte relativt rolig og greit, har vært ute i mye verre vær før, som for eksempel både over Langesundbukta og over Breiangen, så det gikk helt greit til jeg skulle runde “hushjørnet”. Inn mot land i Vanylvgapet kom det verste været, med krappe bølger fra ugunstig retning. Men det tok ikke lang tid før jeg var i le, og dermed var det overstått. Vi får se om jeg er like heldig på returen.

Litt mer bølger utpå, men fotsatt helt greit

Selv om jeg hadde sovet mye, så hadde jeg ikke sovet veldig godt, så planen min var å ta den siste nattevakta i denne omgangen fra et sted mellom Stad og Ålesund. Slik at jeg kunne få sove ut litt mer før natta.

Det gikk ikke helt som planlagt.

På inn mot land igjen etter Stad

Jeg manøvrerte meg litt forsiktig gjennom området mens jeg sjekket alternativene jeg hadde på kart og havneguider. Jeg droppet et par steder fordi det så ut som om de hadde veldig få plasser – det var riktignok midt i uka, men også i fellesferien, og jeg er jo vant til at det stort sett er stappfullt over alt da.

Broa før Fosnavåg

Jeg droppet ytterligere noen plasser fordi det ikke så ut som om de hadde strøm – noe jeg vil ha tilgjengelig når jeg jobber, og til slutt bestemte jeg meg for å prøve meg på Fosnavåg – ikke en veldig stor havn,men jeg bestemte meg for å forsøke mens jeg tøffet rundt i omtrent snekkefart og så meg rundt i nye omgivelser, noe som alltid er litt spennende.

Da jeg kom til Fosnavåg slo imidlertid min ubesluttsomhet til. Det viste seg nemlig å være plassert en bro i innløpet til havnen, med blinkende lys og det hele, og denne broen var ikke nevnt hverken på sidene til gjestehavna eller i Havneguiden. Da ble jeg veldig usikker og lurte også litt på om jeg var på feil sted, selv om det ikke så slik ut. Så jeg endte med å kjøre forbi.

I ettertid har jeg funnet ut at den broa er ganske så ny – og kom på plass så sent som i november i fjor. Det er faktisk en gangbro som hovedsaklig er åpen. Men når det kommer en fotgjenger eller syklist, så trykker de på en knapp og broa svinger over sundet. Det tar cirka 30 sekunder. Hvis broen deretter ikke detekterer noen bevegelse, så svinger den seg tilbake – altså i lukket stilling for gående og i åpen stilling for båter. Det tar ca. 40 sekunder.

Så jeg har rett og slett ikke kommet dit på riktig tidspunkt! Dette er noe jeg synes gjestehavna bør informere om, det kan godt hende at det er flere enn meg som har blitt lurt!

Ulsteinvik i sikte

Neste på lista var da Ulsteinvik. Der så det ut til å være litt flere plasser, så jeg hadde et håp om at det kunne gå.

Men dengang ei. 

Man har tre alternativer i Ulsteinvik, gjestebrygga til båtforeningen, gjestebryggene utenfor et hotell, samt noen ledige plasser på en marina lenger bort fra sentrum.

Gjesteplassene i båtforeningen så jeg på avstand var fulle. Det lå en båt der som jeg senere fant ut tilhørte en bekjent av meg, så hadde jeg kontaktet ham kunne jeg kanskje ha fått ligge på utsiden, men det var i tillegg trangt der, så jeg kjørte aldri inn i selve havna, bare brukte kikkerten.

Deretter prøvde jeg havna ved hotellet. Den har både flytebrygger og plasser langs havnekaiene. Det lille hjørnet ved flytebryggene var så trangt at jeg ble stressa bare ved å se på det, og ganske fullt også. Det var en plass som jeg kanskje kunne ha brukt, men da måtte jeg ha lagt meg der med baugen inn og anker akter – og ankerreleet er gåent – så det var dermed ikke en opsjon for meg.

Å legge meg langs kaikantene ville jeg ikke klart på grunn av protesen min. Jeg tror det var ganske mye fjære sjø når jeg var der, for de kaikantene var veldig høye, så jeg tror ikke jeg ville klart å komme meg på land en gang fra båten!

På Marinaen så det også ut til at de få gjesteplassene der var fulle, var i alle fall mange master rett innafor moloen, så der lå det nok båter på rad og rekke.

Så da ble det fort klart at det ikke ble landkjenning i Ulsteinvik for meg heller!

Må forresten ta med noen ord om det skipet jeg passerte på vei inn til Ulsteinvik. Stedet er jo kjent for sin verftsvirksomhet og “National Geographic Resolution” er et av de nyeste skipene som er bygget her. Det ble sjøsatt så sent som 8. juni og er et såkalt ekspedisjonscruiseskip som er designet for polare farvann. Så det skal vel dra av gårde til et av polpunktene.

Skipet er oppkalt etter skuta “Resolution” som James Cook benyttet flere ganger på sine ekspedisjoner. Cook var den første som både seilte rundt Antarktis, krysset den sørlige polarsirkelen og den første fra Europa som nådde Hawaii. 

Imponerende skute!

I motsetning til meldt, så begynte det nå å blåse opp også. Uværet var egentlig ikke meldt før torsdag og fredag, men nå så det ut til at det var noe i anmarsj. Jeg valgte derfor å fortsette turen via indre lei istedenfor å runde Ulsteinvik – noe som ville ha gjort etappen sikkert minst en time kortere.

Haddalsfjorden

Jeg satte istedenfor kursen mot Vartdalsfjorden og kjørte gjennom et landskap bestående av et sammensurium med små holmer, øyer, svingete fjorder og trange løp før jeg havnet i Eiksund og under en stor bro. Mange herlige småsteder jeg dro forbi, forbi øya Dimna, gjennom Dragsundet, ut i Haddalsfjorden , forbi Leikong og inn i Vartdalsfjoden via Eiksundfjorden.

Det var nok ikke den raskeste veien jeg kunne tatt, men i alle fall den mest koselige! 

Eiksundet

Ute i Vartdalsfjorden hadde jeg tre alternativer: jeg kunne gå helt inn til enten Volda eller Ørsta eller jeg kunne velge å dra helt inn til Ålesund, så var jeg ferdig med det. Flybillett var bestilt til fredag, og det var like greit å ha litt god tid, dessuten var det meldt dårligere vær de nærmeste dagene.

Nydelig i Vartdalsfjorden

Ørsta og Volda var nok omveier begge to, og de hadde heller ikke så veldig mange gjesteplasser. Når de i tillegg ikke hadde webkamera slik at det kunne vært mulig å få tatt en titt og se om det var ledige plasser, så ble de strøket av lista ganske så fort. Ålesund gjestehavn har på sin side webkamera, i alle fall av noe av havna, og der så det fullt ut.

Jeg tok derfor kontakt med den båtforeningen jeg allerede hadde avtalt at jeg skal ha båten liggende mens jeg har en liten pause, for å høre om det var greit at jeg ankom et par dager før avtalt liggetid. Heldigvis var det greit, så da kunne jeg bare nyte resten av seilasen inn til en trygg havn.

Ikke fullt så rolig over Sulafjorden

Skjønt, da jeg skulle over Sulafjorden og inn Hessafjorden, ble det helt andre boller. Særlig seilasen over førstnevnte ble en noe ustødig affære. Nå fikk jeg kjenne litt på forsmaken til det uværet som var meldt, og møtte et vær som var verre enn den verste perioden over Stad! Men det var fort unnagjort og jeg kom inn i smulere farvann etter hvert. Og har vært ute i verre bølger enn dette også.

Fant fram til den båsen båten skal ligge i de nærmeste to ukene uten problemer, og fikk hjelp til tampene av en seilbåtmann som holdt på å rydde ut av båten sin etter noen ukers ferie.

Jeg ankom imidlertid såpass sent at det ikke ble noen mulighet til å få meg noe mer søvn, så siste nattevakt ble utført med en effektiv blanding av Pepsi-Max og kaffe.

På plass i båsen

Dagen etter hadde jeg egentlig planlagt å se meg litt rundt i byen, men jeg var såpass sliten etter ni og en halv times båttur og påfølgende åtte timers nattevakt, at jeg sov til langt utpå tidlig kveld og droppet det. På dette toktet er dette den lengste etappen jeg har gjennomført. Som en god nummer to kommer etappen mellom Haugesund og Bergen, som ble unnagjort på femten minutter mindre.

Dagen etter ble det imidlertid tid til en liten runde, ettersom jeg måtte ta én buss inn til sentrum for deretter å bytte til en annen buss til flyplassen. Jeg kunne ventet ytterligere en time og tatt en direktebuss, men det gadd jeg ikke.

Jeg hadde nemlig ganske god tid, og det viste seg at jeg kunne gå omtrent langs kaiene mot Brosundet fra den ytterste delen og til den innerste delen av gjestehavna, og havne opp like ved byens bussterminal. Så da fikk jeg tatt en titt på hvordan gjestehavna er lagt opp og sett meg ut hvor jeg ønsker å ligge hvis jeg stikker innom Ålesund igjen på returen.

Så ut som en veldig koselig by, så jeg skal uansett ta meg en dag der når jeg er tilbake, før jeg drar videre.

Nå er det altså, som planlagt, et par ukers pause i båtlivet mens jeg tar meg av noen gjøremål. Denne uka er jeg barnevakt for papegøyene til min eks-rederinne mens hun tar seg noen dagers fri, og deretter er det den tradisjonelle fjellturen i Gausdal med meg og ungene, en tradisjon vi vel stort sett har klart å holde i hevd siden 2003 eller 2004 – ikke helt sikker i farta!

Denne uka skal jeg også gjennomføre tre nattvakter til, hvorav den ene nok blir her fra “papegøyehuset” og de to neste etter all sannsynlighet utført fysisk i jobbens nye lokaler, før jeg drar tilbake til Ålesund klar for to nye spennende måneder!

Jeg må huske å få avgitt en tidligstemme i valget også, for jeg ligger vel i en eller annen uthavn eller gjestehavn når valgdagen opprinner. Eventuelt er det vel mulig å avgi en fremmedstemme på valgdagen, der jeg måtte befinne meg da?

Jeg får sjekke reglene, jeg har stort sett stemt på valgdagen før, i noen tilfeller avgitt vanlig forhåndstemme, men mulighet til å avgi ordinær forhåndstemme får jeg ikke før jeg har dratt fra Nesodden… Få avlagt stemme skal jeg uansett!

Selv om jeg nå tar en pause når det gjelder selve toktet, så tar jeg ikke noen pause i båtbloggingen, så det kommer mer både denne uka og neste!