Mandag denne uken ble det en ny tur på sjøen med Bergtatt. Over én uke siden forrige gang, så abstinensene var skyhøye! 🙂 Men med sol og blå himmel og nesten ingen sjø å snakke om, var det ingen tvil om at avspaseringsuka mi skulle innledes med en båttur! Og siden jeg sto så sent opp, ble det jaggu meg med en passasjer også!
Sunniva var 17 år sist gang hun ble med pappa på tur, en heller kjølig januardag der vi hoppet i land på Husbergøya, men har nå rundet 18 år. Det har ikke endret noe på på entusiasmen hennes for båtlivet, og jeg håper på en lang og flott sommer som kan nøre opp under entusiasmen både hos henne og søsknene…:-)
Uansett, det hadde altså allerede blitt sent på ettermiddagen før vi kom oss ned i båthavna denne mandagen, og i og med at jeg ikke hadde vært på tur siden søndagen uka før, altså åtte dager siden, var jeg litt spent på om alt sto bra til også denne gangen, både med båt og motor. Og det gjorde det! Valgte å fylle på tanken med ekstrakanna for sikkerhets skyld, ettersom jeg hadde tenkt å vise Sunniva den idylliske skjærgården i Bærum. Motoren startet på momangen og det var bare å kaste loss og komme oss avgårde!
La for øvrig merke til at det var en del aktivitet i havna denne ettermiddagen, flere som var og luftet båtene etter den såkalte vinterdvalen, og noen andre som også dro ut denne fine ettermiddagen.
Med både kaffe og kakao på termosen og en bollepose som niste kjørte også vi ut av båthavna, Sunniva gjorde matrosjobben og fikk opp fenderne på siden og satte seg deretter ved siden av meg, og vi la ut i retning over fjorden mot Vassholmene. Ved Nesoddtangen lot vi ferga kjøre ut fra brygga før vi fortsatte over. Var såpass kort tid til fergeavgang at jeg ikke ville klart å passere den før den skulle ut, så da la jeg bi de knappe to minuttene.
Vi kjørte på innsiden av de to Vassholmene når vi kom over fjorden. Jeg hadde lyst å kjøre inn Snarøysundet for å se hvordan det sto til med farvannet der, sist gang jeg prøvde var isen i ferd med å legge seg, så jeg snudde, men denne gangen var det ikke fnugg av is! Ble nesten fristet til å kjøre inn til Sandvika, men vi nøyde oss med å passere Kjeholmen og kjøre ut via Lille Ostsundet. Idyllisk så det holder! Forøvrig er både jeg og Sunniva fascinert av en av eiendommene på styrbord side når du kommer inn Snarøysundet: flere av husene har jo lange trapper ned til sin egen bryggeplass, men en av eiendommene ser faktisk ut til å ha nedgang som er sprengt inn i selve fjellet, altså en slags innendørs tunnel. Sett fra båten ser det i alle fall slik ut!
Vel, været var fortsatt flott, det ble litt kjølig når sola gikk bak en sky, men den kom jo tilbake igjen for en stakket stund, og dessuten hadde vi jo kaffe og kakao å styrke og varme oss på.
Praten med 18-åringen gikk også løst og ledig – fint med litt kvalitetstid sammen – og Sunniva sa også til meg at hun hadde lyst til å ta Båtførerprøven. Hun fikk prøve seg litt bak rattet på slutten av turen også.
Når vi kom ut fra Lille Ostsundet satte vi kursen tilbake mot Vassholmene, og kjørte denne gangen mellom den indre og ytre, et lite trangt sund som jeg synes det er så koselig å kjøre gjennom. Spurte Sunniva om hun ville gå i land på Ytre Vassholmene, men denne gangen sa hun nei. Nå var jo sola gått ned bak oss også, så jeg satte på varmeapparatet.
Ut fra Vassholmene møtte vi på båten til København, og jeg fikk så lyst å ta en tur med den i løpet av våren,samt en Kiel-tur, som det er flere år siden nå.
Vi kom oss over til Nesoddtangen og stoppet båten litt utenfor Signalen og Hornstranda, slo av motoren og varmeapparatet, alt fordi jeg ville at hun skulle oppleve den kosen det er å ligge å duve litt i bølgene og bare høre den lille klukkingen fra sjøen mot skroget. Mens vi lå der og duvet gjorde Nesoddferga seg ferdig med å slippe av og på passasjerene, og vi så vårt snitt til å starte opp motoren og passere forbi brygga, nå med Sunniva bak rattet.
Da vi nærmet oss båthavna var det min tur til å legge ut fenderne, og så overtok jeg selve innseilingen. Vel inne i havn var det klart at vi hadde vært ute i ganske nøyaktig to timer og 55 minutter i flott vær!
Vi var begge enige om at det hadde vært en fin tur, og gleder oss veldig til vi kan gjøre det samme til sommeren!
Jeg hadde ikke med meg speilrefleksen denne gangen, men her er et utvalg bilder fra turen tatt med iPhone.
Related Images:
