Høy fart på sjøen

Som tidligere snekkeskipper er jeg ikke veldig opptatt av å båten opp i plan når jeg er på sjøen. Selv om jeg nå har en motor som gjør at jeg kan kjøre i over tre ganger større fart enn jeg kunne med snekka, så tøffer jeg stort sett rundt i omtrent snekkefart.

Og det er ikke noe som har grobunn i årets dieselpriser, slik har det nemlig vært hele tiden mens jeg har hatt nybåten. Jeg trives rett og slett best i kosefart.

For noen år siden besøkte jeg og den daværende rederinnen noen venner av henne i Nord-Trøndelag. De hadde en liten skjærgårdsjeep som fort kom opp i over 25 knop, og jeg fikk selvsagt prøvde den.

Men jeg syntes ikke det var spesielt moro eller spennende å dra den opp i fart, og i tillegg befant jeg meg i et område jeg ikke var kjent i, selv om det var en liten kartplotter om bord.

For noen uker siden, før min egen båt ble sjøsatt etter oppussingsoppholdet på land, fikk jeg også så vidt satt meg i førerstolen på en nyere og flott Marex. Den kan også gå ganske mye raskere enn min båt, men selv om vi tøffet forsiktig i under fem knop i Vesterelva i Fredrikstad, så følte jeg meg ikke helt trygg på å føre den båten, så jeg overlot lettet rattet til skipper Bjørn etter kort tid.

Så det er vel ikke bare farten som er grunnen til at jeg rett og slett føler meg utrygg i andre båter enn min egen?

Overgangen fra 22,5 hestekrefter i snekka mi, i en sjøvannskjølt Yanmar fra tidlig 80-tall som ikke likte seg særlig i hastigheter over 5 knop, var stor da jeg i 2019 meldte overgang til Tresfjorden med en 130 hestekrefters stor Nogva Nanni! I Tresfjorden må jeg bruke et eget sluregir for i det hele tatt kom NED i 5 knop!

Det tok da også litt tid før jeg klarte å vende meg til å kjøre båten i over 10 knop, siden Bergtatt II kommer opp i 17 knop. Jeg raste fra meg litt det første året, og synes den farten jeg kommer opp i med nybåten er mer enn nok for meg! Etter hvert har jeg havnet på en foretrukket fart på rundt 8-9 knop, som er litt mer enn snekkefart, men også ganske økonomisk. 

Men jeg har også sett fordelen av å ha litt «muskler» i bakhånd både når jeg ønsker å komme meg litt raskere inn til en havn (ved for eksempel dårlig vær) og når jeg skal dra over litt kjedelige strekk, som inn Drammensfjorden etter Svelvik, over fra Stavern til skjærgården på andre siden av Langesundsfjorden osv.

Men hovedsakelig liker jeg å kose meg i moderat fart. Da har jeg full oversikt over hvor jeg befinner meg og har tid til å nyte omgivelsene og naturen rundt meg. Jeg foretrekker det langsomme båtlivet og får mer ut av turene mine på den måten. Det er opplevelsene som står i sentrum, ikke farten og det å komme meg raskt til neste havn.

De siste par årene har jeg lagt merke til at dette med fart og fartsgrenser til sjøs tydeligvis ikke er noe som opptar så mange nevneverdig. Altså det å faktisk holde dem og å ta hensyn til andre båter. 

Særlig de to siste årene, med mange nybegynnere i ny båt kjøpt inn for å kunne feriere i Norge, så er det tydelig at mange ikke har satt seg inn i de mest elementære reglene til sjøs, selv om det ikke er noe nytt med folk i båt som ikke tar hensyn.

Med over ni år bak meg er jeg blitt vant til at det finnes mange idioter på sjøen, selv om de langt fleste både er hyggelige og tar hensyn og er flinke sjøfolk, så når jeg i begynnelsen ble opprørt og sint, så trekker jeg nå bare på skulderen og slenger en finger opp gjennom takluka hvis jeg synes det var virkelig idiotisk… Nå har jeg i tillegg en større og tyngre båt enn jeg hadde de første årene, så det skal mer til for at passeringer i full fart på kort avstand får store konsekvenser for meg.

Men jeg skal ikke lenger tilbake før starten på fjorårets tokt for en episode som kunne fått fatale følger om jeg ikke hadde vært observant og vært rask med å legge båten over for å møte hekkbølgene med baugen. På vei inn mellom Haneflu og Vestre Bolærne ble jeg tatt igjen av en ganske så stor båt, vil anslå rundt 40 fot, som da den – rett før den passerte meg i det trange sundet – plutselig økte farten kraftig for å kjøre forbi meg, med det resultatet at jeg fikk en kraftig hekksjø mot meg i et lite sund og fikk bølgene også tilbake fra den andre siden når de slo mot svabergene.

En ganske ubehagelig opplevelse – og jeg klarer ikke å forstå tankegangen til idioten bak rattet – å sette opp farten NÅR man passerer en båt er jo så vanvittig motsatt av alt man blir innprentet! Å sette opp farten ETTER at man har passert en båt er noe helt annet. Kanskje unødvendig å si at det uansett var 5 knops fartsgrense der vi befant oss? Og den andre båten feide i langt over 20-25 knop, vil jeg anta.

Selv er jeg alltid forsiktig når jeg passerer andre og mindre båter. Jeg lager riktignok ikke store hekkbølger uansett, men når jeg drar båten opp i 12-14 knop så kommer det dog noen! Jeg er ikke nazi på 5 knops-grensen heller, om jeg tøffer rundt i 5.1 eller 5,5 eller 6,1 i et område med 5 knops-grense og lite trafikk så får jeg ikke dårlig samvittighet av den grunn, men jeg kjører aldri motoren opp i 10-15 knop i slike soner!

Blant annet av disse årsakene og erfaringene så er jeg tilhenger av både en praktisk del av båtførerprøven, men også av det nye høyhastighetsbeviset som som må ha fra neste sommer.

Og at det gamle gubber som meg skal slippe å ta båtførerprøven er helt idiotisk. At jeg bare på grunn av alderen skal kunne føre en båt helt opp i 50 fot er rett og slett helt vanvittig! Når jeg kjøpte meg snekka på 24 fot i oktober 2013 følte jeg meg ikke helt skikket, for å si det slik, selv om jeg hadde noe erfaring fra småbåt – men det var på 70-tallet og tidlig 80-tall!

Og bevis på at man bør ha både en praktisk del og et obligatorisk kurs – med eksamen – for alle aldre hos de som vil kjøpe båt – det ser jeg utpå sjøen nesten hver dag i sommersesongen!

Related Images: