Sist helg var det jo perfekt vær for en båttur, med blå himmel og sol og ikke minst speilblank sjø. Etter en fin tur lørdag var det derfor åpenbart at også søndagen måtte benyttes! Men denne gangen gjorde jeg en stor tabbe som tidlig begynte å irritere meg…Ikke nok til å ødelegge turopplevelsen selvsagt, men likevel irriterende nok!
Jeg liker jo å sove lenge om morgenen, og spesielt på søndager, så jeg kom meg ganske sent ned i båthavna også denne gangen, omtrent en time senere enn lørdagen. Men denne søndagen var jo sommertiden innført, så jeg visste jo at jeg kunne være på sjøen i en times ekstra lys, så derfor var det ingen grunn til å stresse.
Vel nede i båten var det bare å hoppe om bord og kaste loss umiddelbart, ingen grunn til å kaste bort tiden her!
Målet denne gangen var å komme meg lenger inn i Bunnefjorden enn jeg hadde vært før, tror vel Presteskjær og Kirkevika har vært det lengste jeg har dratt «innover» så langt. Målet helt konkret var å komme meg til Roald Amundsens hjem på den andre siden av fjorden, på Svartskog.
Jeg startet jo så sent at jeg visste at det var stengt (vet ikke om det har åpnet for sesongen uansett), men det betød ikke så mye for meg, poenget var å komme meg dit! Jeg har aldri vært der, men visste sånn omtrent hvor det var etter å ha kikket litt på nettet, og studerte også noen bilder av huset slik at jeg skulle kjenne det igjen når jeg kom fram.
Planen var da å holde meg til Nesoddensiden fram til Bomannsvik, og deretter krysse over fjorden og begynne returen på den andre siden, noe tettere til land for å kunne observere og oppdage huset når jeg kom så langt.
no images were found
Det var også denne søndagen tydelig at folk satte pris på vårværet. Det var flere båter ute på sjøen (ikke veldig mange, men jeg så nå en fem-seks stykker i alle fall) og langs land var det mange som både sto og fisket eller som satt og koste seg i sola. Flere grillet også denne ettermiddagen.Da jeg passerte Hellviktangen kom den en liten båt med påhengsmotor og kjørte forbi meg. Traff den flere ganger på vei videre, ettersom de to om bord tydeligvis ikke helt klarte å bestemme seg for hvilken fiskeplass de skulle velge…men jeg så dem ikke etter at jeg hadde passert Fjordvangen, så de fikk kanskje fisk? 🙂
Været var flott, sola varmet og sjøen var blikkstille hele veien, men det tok likevel ikke lang tid før jeg skjønte at jeg hadde gjort en tabbe. Før jeg dro hjemmefra denne gangen kuttet jeg nemlig ut både kaffetermosen og nistepakka, og tok med meg en halvliter med Pepsi-Max. Jeg hadde nettopp spist før jeg dro, og var ikke spesielt sulten, og orket ikke å sitte og vente på en runde med ny kaffe i kaffetrakteren, så jeg tenkte at en brusflaske ville gjøre nytten.
Jeg tok feil.
Det var noe som manglet, og det var kaffen. Jeg bruker jo gjerne å nippe til en kaffekopp mens jeg kjører, særlig når jeg står oppreist med hodet over cockpitvinduene og får vinden i ansiktet. Da er det kos med en kaffekopp. Det var ikke like koselig å ta en slurk av en plastflaske med kald brus…
På slutten av turen gikk også solen ned, og da ble det straks noe kjøligere, så jeg satte på varmeapparatet. Da ville det også vært koselig med en varm kaffekopp…
Så dermed noterer jeg dette bak øret, og konstaterer at en båttur ikke blir det samme uten kaffe! En nyttig lærdom! 🙂
Vel, tilbake til turen!
Kom meg knirkefritt fram til Bomannsvik og da begynte også Bunnefjorden å snevre seg inn, og jeg var veldig fristet til å ta en tur videre innover for å utforske farvannet der, men holdt meg likevel til den opprinnelige planen. Ifølge kartet skulle jeg nå ha passert Roald Amundsens hjem, så etter at jeg hadde kommet meg over på Oppegårdssiden av Bunnefjorden, var det bare å manøvrere litt nærmere land og studere nøye husene jeg passerte.
Var mange flotte hus og hytter å se også på denne siden av fjorden!
Det tok vel ikke mer enn rundt 15 minutter før jeg kjente igjen huset til Amundsen. Sakket farten og knipset mange bilder, men glemte å ta video! Dessverre så det ikke ut til at det var så veldig lett å legge til med en snekke der. Det var en slags steinbrygge på selve eiendommen, men det er vel ikke sikkert at det er lov å bruke den, og noe fester til fortøyninger kunne jeg ikke se. Litt til høyre for eiendommen var det en slik brygge som jeg ikke liker – ser ut som en mellomting mellom et stupebrett og en brygge – og den var i tillegg for høy for meg og snekka mi. Enda litt lenger bort var det en større brygge, sannsynligvis beregnet på charterbåter og litt større båter. Det kan jeg nok legge til, men da blir det litt klatring!
Tror det enkleste ville være å ankre opp og svømme i land….eller bruke en gummibåt…eller kanskje rett og slett ta en buss!
Uansett så hadde jeg kommet fram til det som var målet for turen, og huset til godeste Amundsen så flott ut det, skjønner godt at han trivdes der!
Fortsatte resten av turen langs Oppegård og Oslo-siden. Så mange idylliske eiendommer og hus og hytter, folk som koste seg i sola og grillet ute. Passerte Ingierstrand og funkis-restauranten og stupetårnet – og har veldig lyst til å gå i land der også en gang – noe som så ut til å være mulig, langt flere brygger og steder å legge til der enn hos Amundsen…
Deretter kjørte jeg til Hvervenbukta – gamle tomter for meg det – og la deretter kursen rett over fjorden i retning Oksval.
Da la jeg merke til at været hadde forandret seg, og at det var kommet litt mer bølger enn før. Fikk bølgene sidelengs på overfarten, og konstaterte nok en gang at det ikke skal mye til før ei snekke begynner å rulle på seg! 🙂
Når jeg kom inn i båthavna og inn i båsen var klokka blitt nesten halv ni om kvelden,men det var ennå ikke blitt helt mørkt! Hadde vært ute i over tre og en halv time, og kan skrive under på at tiden gikk fort!
Men neste gang er kaffen med. Garantert!
Flere bilder fra turen ser dere her!
Related Images:
