I går var det nøyaktig ni år siden jeg hentet min første egne båt på Padda ved Bekkelaget og tøffet over fjorden til Oksval. Og resten er historie! Eller rettere sagt en hel bøling med historier, godt dokumentert her i bloggen!
De siste par ukene har jeg vært innom nettopp Padda flere ganger på tur, uten at det egentlig har vært noen klar tanke bak det, jeg har liksom havnet der rett og slett fordi det var en stund siden sist.
Forrige helg var jeg der først alene på fredagen, da jeg også dro under Ulvøybrua og forbi samme brygge der jeg hentet snekka for tredje og siste gang i 2013, etter å først ha tatt en prøvetur med selger og deretter en prøvetur sammen med ungene.
Når jeg fikk eldstedatter Sunniva med på tur søndagen i forrige uke, dro vi også innom samme vei, da mellom Ulvøya og Malmøya og forbi Padda på vei inn mot Ormsundet.
Jeg hadde egentlig planlagt å få meg en tur eller to utpå i helgen siden det var meldt så fint vær, spesielt på lørdag, men det ble ikke noe av. Jeg sto litt for sent opp begge dagene, noe som egentlig bare var bra ettersom jeg nå er i gang med fire nattevakter på rad og trengte å snu døgnet. Istedenfor jobbet jeg litt med å legge på kontaktplast på de siste platene som ligger over stueplassene i båten. Dette er jo vanlige treplater og de kommer til å ligge under madrassene både i akterlugaren og i forkabinen.
Av den grunn har jeg ikke sett vitsen med å begynne å pusse ned, olje og lakke disse treplatene – de sees jo kun når madrassene må løftes opp for å komme til det som ligger stuet i disse rommene – så derfor har jeg brukt kontaktplast fra to feilkjøpte ruller med litt for mørk farge – istedenfor å bale med å returnere dem. Kostet ikke mye uansett. Resultatet synes jeg ble utmerket sammenlignet med det litt slitne treverket som lå under. Det er kun tre av dem jeg ikke har lagt nytt «trekk» på, men det er fordi samtlige av dem skal ha EVA-teak på istedenfor.
Dette er jo uansett bare småting, men greit å ha noe å pusle med.
Det som gjenstår av slikt arbeide hos meg nå, er å legge kontaktplast på det store bordet som skal være i forkabinen. Det er det ikke noen hast med siden det ikke skal tilbake før forkabinen er helt ferdig. Her har jeg imidlertid støtt på noen problemer. Jeg har jo tenkt å skru av bordkantene og pusse og lakke dem opp igjen, men jeg har rett og slett problemer med å få skrudd av flere av skruene! Jeg har tydeligvis ikke riktige bits eller skrutrekkere, eller så er det fordi sporene på skruene er dårlige.
Jeg tok stueplatene ned i båten på lørdag for å sette dem på plass, og da endte jeg med å ta med meg skuffene i pantryet også, for å se om jeg kunne friske dem opp på samme måte som jeg har gjort med dørene til både akterlugaren og forkabinen (sistnevnte er ikke fraktet ned i båten ennå). Ble fornøyd med resultatet på dem også, så de ble tatt ned til båten igjen på søndagen, da jeg også tok en tur om bord.
Hadde jo veldig lyst til å ta en tur i går, for å markere ni-års-jubileumet, men valgte heller å dra hjem igjen og få meg noen timer ekstra på øyet før jeg skulle på nattvakt. Jeg får heller markere 10-årsjubileumet neste år med brask og bram og kake!
På de ni årene som har gått har jeg et gjennomsnitt på 87,44 turer per år. Holder jeg det første året unna statistikken (siden det var under tre måneder) så blir gjennomsnittet 94,75 turer fram til nå. Med snekka gjennomførte jeg 511 turer, det blir et snitt på 92,90 turer per år delt på fem og et halvt år. I Tresfjorden har jeg foreløpig fått med meg 276 turer, som blir et gjennomsnitt på 78,85 turer delt på tre og et halvt år. Litt usikker på om det blir helt korrekt med å dele på 5,5 og 3,5, men dere får vel et visst begrep over hvor ofte jeg tross alt er ute med båten!
Ligger dermed ganske langt etter gjennomsnittet i år, med bare 32 turer, men jeg får sørge for å dra opp gjennomsnittet neste sesong! 🙂 Jeg har i alle fall som mål å greie 13 turer til i år, da ender jeg på 800 båtturer totalt så langt, og det må vel sies å kunne være et pent og rundt tall! Spesielt i et lite jubileumsår!
Av de totalt 787 turene jeg har tatt, har kun 126 vært med passasjerer om bord – i de overlegent aller fleste tilfellene har det vært døtrene mine og venner av dem. Det utgjør 16 prosent av turene mine – de øvrige 84 prosentene av turene er gjennomført alene.
Her må jeg imidlertid ta et lite forbehold ettersom jeg ser at jeg de første tre månedene ikke førte opp i loggen om jeg hadde hatt passasjerer om bord eller ikke. Jeg vet i alle fall at jeg hadde ungene om bord minst fire ganger, så jeg har lagt de fire gangene inn i statistikken. Men det kan være noen flere, i alle fall i oktober måned, litt mer usikker på om de ble med i november og desember…
Når det gjelder antall forskjellige havner jeg har besøkt gjennom disse ni årene, så kom jeg opp i 92 forskjellige havner/steder med snekka, mens jeg med Tresfjorden har besøkt 114 nye havner/steder. At antallet er mye større med Tresfjorden med to års kortere eierskap skyldes ikke bare at jeg med større motor rekker over flere steder på kortere tid, men hovedsakelig koronaen og fordelen med å kunne ha gjemmekontor i båten. Fjorårets langtur – der jeg totalt var innom 56 nye havner – er derfor eksepsjonell! Og hjelper godt på statistikken! Jeg slår nok ikke den rekorden før jeg blir pensjonist!
Gleder meg uansett til ni nye år, og deretter ni til, forhåpentligvis!