Mens jeg er i full gang med årets første – og rekordtidlige – båtferie på Sørlandet, så rundet jeg i går samtidig fire år som Tresfjord-eier. Fire år som har vært stappfulle av opplevelser der mange av dem nok ikke hadde blitt noe av i en Nidelv 24.
Med den siste linja i ingressen tenker jeg først og fremst på hvor langt jeg har kommet med Tresjorden sammenlignet med hva jeg ville klart å tilbakelegge i distanse med Nidelven.
Det er tross alt en ganske så stor forskjell på en motor med 22 hester og en med 130 hester…
Jeg ville nok klart å komme meg til Bud med Nidelven også, men på mye lengre tid. Og krysningen av både Lista, Jæren og Stad ville ha vært en større utfordring enn med Bergtatt II.
Jeg hadde min første prøvetur med Tresfjorden i Horten onsdag 24. april 2019. Da hadde jeg sett på tre eksemplarer av Nidelv 26, en på Nesodden, en på Gressvik og en i Horten.
Jeg hadde jo stilt siktet inn på en Nidelv 26, men ble litt utfordret på det av en båtkollega som var med som motorkyndig. Og begynte dermed å kikke på andre båter.
Ringte på et par som jeg var for sen på, før det ble en telefon til Horten. Så da ble det en tur til Horten dagen etterpå for å se på en Tresfjord 29. Og jeg ble ganske raskt solgt!
Faktisk så raskt at jeg dagen etter ga et bud som ble godkjent og kontrakten undertegnet elektronisk torsdag 25. april.
Før helgen var pengene overført, og søndag 28. april dro jeg, eks-rederinnen og båtkollega Erik til Horten på hentetur! Erik hadde samme båttype i ni år, så han visste det meste som er verd å vite om denne båtypen.
Husker at han sa at jeg hadde kjøpt meg et «slagskip»! Og det har jeg fått eksempler på flere ganger etterpå. Den er solid bygget og over dobbelt så tung som snekka jeg hadde før, så den ligger stødig og godt i sjøen i omtrent all slags dårlig vær.
Vi tok en stopp i Moss og hilste på båtkollega Trond før vi toppet tanken i Son. Da fylte jeg for 1.500 kroner – som da var rekord for meg. Fram til da hadde jeg jo knapt brukt så mye som en 500-lapp for å få fylt tanken på 40 liter som var i Nidelven… Nå hadde jeg en tank på 270 liter!
Deretter dro vi inn til Honnørbrygga i Oslo der eks-rederinnen og Erik mønstret av, mens eldstedatter Sunniva og moren hennes mønstret på for sjarmøretappen hjem til båthavna på Oksval.
Siden jeg hadde kjøpt en større båt enn planlagt og fordi plassene for sesongen var delt ut (jeg leier plass), så endte det opp med at jeg ikke fikk sommerplass i hjemmehavna, men måtte leie meg inn på Lakseberget i Sandvika den første sommeren.
Tungvint, men det var jo egentlig min egen skyld! Siden høsten samme år har jeg vært tilbake på Oksval. Og her blir jeg vel inntil jeg flytter, regner jeg med. Har planer om å røre litt på meg ut fra innerste Oslofjord når jeg går av med AFP – som jeg sannsynligvis gjør.
Det har vært fire flotte år som Tresjord-eier, og jeg ser fram til mange flotte år framover også!
Om jeg skal trekke fram høydepunkter fra disse to årene, så må det være spesielt den andre koronasommeren i 2022 med over fire måneder på båttur langs Norges kyst, og selvsagt dugnaden som ble gjennomført av gode båtkolleger i fjor.
Jeg eide snekka fra 1974 i fem og et halvt frydefulle år, og kommer nok til å ha Tresfjorden i mange frydefulle år framover!
Hittil har jeg notert meg for 287 turer med «nybåten». Det er noe mindre enn jeg kunna hatt, men sesongen i fjor ble jo noe spesiell med sykdom og dugnad, så jeg håper å komme tilbake på rett spor dette året.
I gjennomsnitt blir det jo 71,75 turer hvert år de fire årene, og det er jo et gjennomsnitt jeg kan se meg fornøyd med. I løpet av den ferieturen jeg er ute på nå runder jeg totalt 300 turer med Tresfjorden. Ikke gæli’ det!