Jeg har ikke vært i Sandefjord siden en gang midt på 80-tallet, men i helgen ble det en liten visitt. Riktignok ikke på egen kjøl, men med hjelp fra både Fjordline og Color Line!
Jeg har ligget værfast noen dager i Strömstad tidligere, og lekt med tanken på å ta fergeturen over til Sandefjord før, men aldri fått fingeren ut.
Denne gangen lå jeg ikke akkurat værfast – det var jo nydelig vær hele tiden – men jeg ble liggende mye lenger i Strömstad enn jeg i utgangspunktet hadde tenkt. Det har skjedd før også – både med vilje og uten at jeg kunne gjøre noe med det.
Denne gangen ble jeg liggende rett og slett fordi jeg ble veldig usikker på om det var så lurt å gi slipp på den plassen jeg hadde. Da jeg ankom Strömstad 16. mai var planen å bare bli der et døgn, men så tenkte jeg at det kunne være greit å ligge der den 17. mai også! Så hadde jeg ikke tenkt på at 18. mai var Kristi Himmelfartsdag, og da jeg så at havna ble stadig fylt opp av båter som kom, så skjønte jeg jo at dette var å betrakte som en ekstra lang langhelg.
Av erfaring er jo det gjerne slik, både før, under og etter hovedsesongen, at langt de fleste nordmenn legger seg i havnene umiddelbart over grensen. Jeg tror ikke at jeg tar feil når jeg skriver at Strömstad, Koster og Grebbestad nok er de mest populære destinasjonene. Også Fjällbacka er populært, men når jeg sjekket ledige Dockspot-plasser i Fjällbacka på fredagen, så var faktisk de fleste ledige. Jo lenger sørover langs den svenske vestkysten man kommer, jo færre norske båter.
Men jeg hadde egentlig ikke planlagt å dra så langt på denne svippturen over grensa, siden jeg jo skal tilbake både til motorservice og rockefestival, og jeg tenkte da at det nok kom til å være ganske så fullt på de nærmeste stedene gjennom helga. Og jeg hater overfylte havner – det er en grunn til at jeg aldri tar båtferien i fellesferien!
Men selv om indre havn i Strömstad var stappfull, og flere båter også hadde lagt seg utenpå hverandre i ytre havn, så var det fortsatt veldig rolig der, så jeg valgte derfor å være på den sikre siden, og ble liggende med en plan om å flytte på meg i løpet av søndag ettermiddag, da nok de aller fleste av båtene (som vel var 95 prosent norske), dro hjemover.
Jeg skal jo på et nytt tokt – etter planen – allerede om tre uker, og da skal jeg også til Sverige. Og da har jeg to uker til disposisjon i Sverige og skal utnytte dem til fulle!
Så, for å komme tilbake til saken, jeg bestilte fergebilletter på lørdagen! Jeg dro ut med “Oslofjord” fra Fjordline, som hadde avgang klokka 12, og dro tilbake til Sandefjord med “Color Hybrid” fra Color Line klokka 17. På den måten fikk jeg litt ekstra tid i Sandefjord. Hadde jeg tatt samme båt fram og tilbake, uansett hva slags rederi jeg hadde valgt, så ville jeg bare fått knappe halvtimen i land ettersom fergene bare ligger til land i 50 minutter før de drar tilbake.
Jeg bestemte meg så kort tid i forveien at det var med nød og neppe at jeg rakk 12-avgangen, men ytre havn ligger jo rett ved, så det gikk! Oppdaget nemlig litt sent at det sto oppmøte senest 30 minutter før avgang! Men i praksis viste det seg at det ikke var så nøye, så da gikk det greit!
Jeg må jo innrømme at jeg lurer på om det er litt “overkill” med to fergeruter til og fra Sandefjord? De går jo fire ganger fram og tilbake begge rederiene? Det var i alle fall veldig god plass om bord både på turen til Sandefjord og på returen, selv om det på returen var noen flere om bord. Men jeg så jo at det var mer enn nok biler som tok overfarten,og det er vel der og på taxfree pengene ligger, regner jeg med.
Dette var jo første gang at jeg tok denne tuen, så det passet jo bra at jeg fikk sjekket ut begge de to rederienes ferger!
Jeg hadde som hovedmål på turen å gjøre en slag rekognosering av gjestehavnsfasilitetene i Sandefjord. Jeg har jo hatt byen på lista mi over steder jeg ønsker å besøke med Bergtatt, så det er jo greit å vite hvor man kan legge seg til. På en måten ødelegger jeg kanskje spenningen ved å komme til et nytt sted for første gang, men jeg har jo kikket på kart og havneguider fra før, så jeg vet jo hvor gjesteplassene befinner seg uansett.
En båtkollega av meg lå ved siden av en av restaurantene for noen år siden, og var svært misfornøyd på grunn av alt bråket. Det er jo bakdelen med å ligge sentralt, men i Sandefjord ligger det også en annen gjestehavn – miljømarinaen – på den andre siden av fergeleiet, og der ser det, i alle fall på bildene, ut til å være langt roligere.
Måtte jo knipse flere bilder på vei inn fjorden, så mange småbåthavner, men vet ikke hvor mange av disse som tilbyr gjesteplasser. Det blir jo mer tungvint å komme inn til sentrum, men det går sikkert en drøss med busser i området. På de tidspunktene jeg stort sett er ute og tøffer vil det neppe være noe problem uansett!
På et par av bildene jeg knipset, og senere la ut på Facebook-veggen min, har jeg fått et par kommentarer fra Facebookvenner.
Jeg knipset bildet av denne båten uten å vite historien bak den (har bare iPhone for øyeblikket, så avstanden er litt for stor til at du ser den tydelig), men fikk i ettertid vite at denne skuta var “fritidsbåten” til Anders Jahre og heter “Jacqueline”. På nettet kan jeg lese at den er oppkalt etter Jacqueline Kennedy og bygget i 1965. Årsaken var at Jahre omgikk den greske rederen Onassis, som jo Jacqueline etter hvert giftet seg med etter at John F. Kennedy ble drept. Skuta er nå eid av et firma og brukes stort sett til chartercruise på fjorden.
Bygningene i bakgrunnen var også tidligere Jahres fabrikker, har en annen Facebookvenn opplyst. Han var innleid der som servicetekniker i mange år da fabrikkene het Oleon Scandinavia.
Jeg knipset også et bilde av denne roeren i en klassisk trebåt, og fikk jaggu meg beskjed via Facebook om at han heter Ivo og har rodd båten det meste av Norges kyst, og svært mye av den svenske sydkyst og innlandshavene.
Ikke overraskende så man hvalfangskuta “Southern Actor” på lang avstand når man nærmet seg havna. Den er bygget på 50-tallet og var, hvis jeg har forstått det riktig, aktiv i hvalfangst sent på 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet. Det ble senket av Sea Shepherd-organisasjonen i Vigo i Spania i 1981, men siden hevet. Skulle hugges opp, men ble reddet og er nå restaurert og fredet.
Vel framme i Sandefjord tok jeg en liten spasertur langs bryggene. Fant den ene gjestehavna rett bak hvalfangskuta, og så at her var det mulig å legge til både langsides og i båser. Litt lengre inn også med baug inn og fortøyning i bøyer akter, pluss langsides ved flere av restaurantene. Her var det også ladestasjon for el-båter.
Å ligge ved siden av en restaurant om sommeren er ikke å anbefale hvis man liker fred og ro! Jeg legger meg for eksempel sjelden i gjestehavna i Horten om sommeren, men legger meg heller i ytre havn ved verftet og museumene. Der er det roligere, men ikke strøm. Strøm trenger jeg uansett ikke så mye på sommeren.
Uansett, gikk deretter tilbake til den andre siden av fergeterminalen der det også ligger en liten gjestehavn pluss private båtplasser og drivstoffbrygge. På utsiden ligger det også en større badebrygge komplett med baderampe for funksjonshemmede (som var overgrodd og stengt), samt masse solstoler.
Gjesteplassene er på brygga nærmest drivstoffbrygga og har båsplasser og både vann og strøm. Nærmeste nabo er en minigolfbane og en skaterampe, så når jeg besøker Sandefjord på egen kjøl blir det nok her jeg legger meg!
Etter denne runden ruslet jeg tilbake til sentrum, forbi det verkstedet der planen er å bygge et vikingskip på samme måte som vikingene bygde det – altså uten moderne hjelpemidler, og deretter selvsagt innom det berømte hvalfangermonumentet.
Deretter kunne jeg skue noen eldre trehus i horisonten, og ruslet med bestemte skritt mot dem. Viste seg at jeg kom inn i den eldste bebyggelsen i byen og fikk knipset noen bilder derfra. Var jo reneste sørlandsidyllen!
Til slutt ble det tid til årets første softis ved bryggekanten mens jeg så “Color Hybrid” nærme seg kaia. Skuta er nok noe mer moderne enn “Oslofjord” ja, selv om sistnevnte ble pusset opp for ni år siden, hvis jeg husker riktig. Det er jo veldig billig å ta turen over Oslofjorden når man ikke har bil. Fjordline tok 39 kroner, mens Color Line har lagt seg på 30 kroner blank.
Om bord på Fjordline bevilget jeg meg et smørbrød med eggerøre og laks, som faktisk smakte veldig godt, mens på returen nøyde jeg meg med innkjøp av en pakke skipperpiper på taxfree-butikken! 😀 Men jeg synes det var litt rart at ingen av Sandefjord-fergene hadde produkter fra byens egen Hval sjokoladefabrikk? Neste gang jeg er i byen skal jeg kjøpe inn noe derfra! Er veldig glad i gelehvalene og marsipanhvalene med sjokoladetrekk!
Her burde både Fjordline og Color Line skamme seg!
Bergtatt lå tålmodig og ventet på meg da vi la til i Strömstad igjen, og i går dro vi til en ny havn etter at det viste seg at mine tanker om hjemvendte båter på søndagen viste seg å holde stikk 100 prosent.
Men akkurat den turen får vente til neste innlegg, dette er allerede blitt mer enn langt nok.
Related Images:
