Som vanlig når jeg er ute på tur, så har jeg problemer med å finne stoppknappen! Det førte til at da jeg tidlig onsdag kastet loss i Strömstad – og denne gangen faktisk uten å ha vært i land i det hele tatt! – så endte jeg opp på et nytt sted og traff en båtvenn. Etter en over 12 timer lang tur i et strekk! Ny rekord!
Som jeg var inne på i forrige innlegg, så hadde jeg sånn løselig tenkt at Hasselösund kun være et passende mål for onsdagens etappe. Der tok jeg grundig feil… Jeg kan jo redde meg litt inn ved å påpeke at jeg aldri planlegger veldig nøye hvor jeg skal dra, så det var aldri 100 prosent bestemt at jeg skulle ende opp der.
Men til og med jeg skal innrømme at 12 timer og 25 minutter i strekk kanskje var noe i overkant også for meg! 😀 Og rekord for denne båten. I snekka kjørte jeg i 2017 11 timer og 35 minutter i strekk (Stavern – Oscarsborg), mens min lengste etappe, både i nautiske mil (97) og tid (nøyaktig 10 timer) med Bergtatt II var i september 2021 da jeg dro fra Stavanger til Farsund i et strekk.
Jeg tenker nok at jeg ikke har planer om å sette en ny slik «utholdenhetsrekord» med det første. Heldigvis var jeg i fin form hele tiden, duppet ikke av noengang og var våken og oppmerksom, men som vanlig kjente jeg meg ganske så utladet når jeg var i havn og fortøyd. Men underveis tenker jeg ikke på det, bare sitter og koser meg, knipser bilder og logger i hukommelsen steder jeg har lyst til å stoppe på returen. Eller en annen gang.
Jeg startet ganske så tidlig fra Strömstad, klokka var ikke mer enn 8.20 på morgenen. Jeg ville utnytte dagen og det fine været og hadde jo lyst til å komme meg ganske langt uansett.
Jeg tenkte at jeg skulle variere litt og dro ut i Kosterfjorden for å dra på utsiden. Tenkte jeg kanskje skulle gjøre det hele veien til Hunnebostrand, men jeg skjønte fort at det ikke var noen god idé. Jeg elsker jo å være underveis, men det ble rett og slett litt for kjedelig, så da jeg nærmet meg Resö valgte jeg å dra innaskjærs igjen.
Resö er et sted jeg kan tenke meg å stikke innom igjen på returen, har ennå ikke vært der med Tresfjorden. Men det blir i så fall kun for en kort stopp. Gjestehavnsprisene her i Sverige er tilnærmet vanvittige når det blir hovedsesong. Og spesielt gjelder det havnene i Tanums kommune, de nærmest norskegrensen, samt noen av de mer populær stedene lenger sørover.
Å overnatte på Resö på returen neste uke vil koste meg 390 kroner inkludert strøm – det er det ikke verdt! Uka etter og en måned framover vil det koste med 450 kroner! Men et lite dagsbesøk til under hundrelappen kan jeg overveie!
Nuvel, turen fortsatt gjennom Havstensund og over Gula Humpen, som var speilblank denne morgenen. Jeg tok ikke indre lei via Grønemad og Grebbestad/Tanumsstrand, men kjørte litt slalåm mellom øyene fram til jeg kom til begynnelsen av Sotenkanalen. Spesielt en liten avstikker i sundet mellom de to øyene Fläskön og Dyngön var idyllisk!
Deretter dro jeg på den ytre siden av Hamburgö, altså ikke gjennom selve Hamburgsund, nok en gang for variasjonens skyld. Jeg har dratt gjennom der én gang før, da jeg i oktober 2016 var på en liten høstferie med snekka, og la meg til i Hamburgsund for natta. Da jeg skulle hjemover dagen etter dro jeg sørover og snudde og dro nordover på vestsiden av Hamburgö, men siden da har jeg ikke kjørt akkurat den ruta.
Videre gikk turen den sedvanlige ruta gjennom Hornörännan og over Humparna.
Deretter gikk altså ferden gjennom Sotenkanalen og deretter selvsagt gjennom Pinan, og dermed var jeg kommet til Hasselösund. Da klarte jeg ikke helt å bestemme meg. Gjesteplassene der består av Y-bommer som man ikke kan gå på, samt langsides plasser ved flytebryggen nærmest broen. Men de holdt på med utbedringsarbeider/vedlikehold av bropilarene da jeg ség forbi, og det bråket virket ikke akkurat fristende på meg, selv om de nok tok en pause om natta. I tillegg var vindforholdene slik at jeg ville bli dratt vekk fra brygga hvis jeg var uheldig/for en i avtrekket, så jeg feiget ut og dro forbi.
Tok turen innom Kungshamn og så at favorittplassen min der var opptatt, så da valgte jeg å dra videre. Å ligge kailangs i Smögen – om det skulle ha vært plass til meg der – var ikke spesielt fristende. Jeg liker jo rolige omgivelser. Tanken er å kanskje stoppe enten i Kungshamn eller Hasselöstrand på returen, for deretter enten ta Zita-båten eller gå over til Smögen selv. Vi får se hva det blir til neste uke!’
Jeg følte meg uansett i fin form og fortsatte mot Bohus-Malmöen. Jeg dro ikke inn dit for å sjekke om det var plass, men fortsatte videre. Begynte å lure på om jeg kanskje kunne legge meg i Mollösund. Det kunne kanskje være en passende avslutning?
Men da jeg kom til Lysekil følte jeg meg plutselig litt sliten og begynte å dra inn dit istedenfor, Sjekket på nett og fant ut at de samme dag hadde satt opp prisen til høysesongpris, og valgte å ikke dra inn dit likevel. Ikke bare på grunn av prisen, men jeg husket at da jeg lå der i 2019 likte jeg meg ikke der i det hele tatt, så hvorfor skulle jeg betale dyrt på et sted jeg egentlig ikke hadde lyst å ligge? Og dagen var jo fortsatt ung!
Så jeg gumlet i meg noe mat og litt Pepsi-Max og følte meg litt oppkvikket. Fant da ut at jeg skulle prøve meg på en rute jeg ikke hadde tatt siden 2019, og dro innover for å se om det kanskje kunne være ledig plass på Bassholmen? Det er en litt spennende rute å dra, med grunt farvann og trange kroker, og en nøye oppmerket «løype» med grønne og røde staker som viser leden man skal følge.
Jeg var ikke videre optimistisk med tanke på om det var ledig plass der, men selve turen var jo litt spennende, så dermed ble det nok en liten omvei (istedenfor å dra rett «nedover» forbi Grundsund og Gullholmen). Som jeg hadde regnet med var det fullt der. Det er ikke mange plassene der, og man skal vel egentlig ligge der med baug inn og anker ut, men der lå det fem seilbåter, tre langsides og ytterligere to på utsiden.
Dermed var det bare å tøffe pent forbi også her. Etter å ha kommet ut gjennom et lite og trangt sund kom jeg ut der den svenske Kryssarklubben har lagt ut bøyer. Der lå det fem båter på hver sin bøye. Har veldig lyst å prøve meg på å ligge i bøye flere ganger, den ene gangen jeg har prøvd det ga absolutt mersmak. Men ikke denne gangen altså.
Forrige gang jeg tok denne ruta (i motsatt retning), kom jeg inn via noe jeg mener ble kalt «Strömmarna», men denne gangen tok jeg en annen rute sørvestover og dro på innsiden av Flatö, også denne ruta var nøye merket opp med røde og grønne staker. Da kom jeg ut i nærheten av Ellös, en havn jeg vurderte, men nå hadde jeg mer eller mindre bestemt meg for å prøve meg på allerede nevnte Mollösund, så dermed dro jeg forbi også det stedet.
I ettertid angrer jeg litt på at jeg ikke tok en liten sveip innom området til Hallberg-Rassy-verftet, som jeg kunne se litt sør for Ellös, men det får eventuelt bli til en annen gang. Det er nok ikke siste gang jeg tøffer rundt i dette området!
Jeg passerte Gullholmen uten å tenke på å dra innom der, regnet med at det var fullt opp der i finværet uansett, og satte kurs mot Mollösund. Da jeg nærmet meg munningen inn til havna, så jeg at det lå masse båter også langs med bryggene på veien inn, og tenkte da at de få langsidesplassene innerst antakelig var opptatte de også, ettersom båtene hadde begynt å legge seg langs innløpet. Resten av havna består jo av faste linefortøyninger, noe jeg aldri har prøvd meg på, og som det nok er best å være to om, så da dro jeg forbi der også.
Nå kjente jeg at jeg begynte å nærme meg et punkt der jeg kunne tenke meg å avslutte etappen. Tanken kom da på et sted som heter Skärhamn, som ikke ligger så veldig langt fra Mollösund. Jeg visste at båtkollega Lars lå der med sin Saga 29, og la ut et spørsmål på båtforumet om det var noe ledig plass der. Jeg dro gjennom Kyrkosund (der jeg så at det var ledig plass hos båtforeningen i Ångeviken, men en urolig plass ved en høy kai ut mot sundet) og fortsatte i retning Skärhamn, uten at Lars hadde svart meg på båtforumet.
Men jeg fikk et par overraskelser da jeg begynte å tøffe inn mot gjestehavna, for på en brygge der sto Lars og vinket til meg! Han geleidet meg inn til en kremplass langsides og fortalte at han hadde fulgt meg på Marine Traffic og lurte fælt på hvor jeg hadde tenkt å ende opp! I tillegg fortalte han at han hadde prøvd å kalle meg opp på VHF-en i et par timer uten å få svar! Da fikk jeg min andre overraskelse: VHF-en sto nemlig på kanal 17, ikke på kanal 16!
Det er ikke første gang det skjer, må jeg innrømme. Jeg liker jo å reise meg opp fra førerstolen og kikke ut av «takluka» når jeg er på tur. Da har jeg veldig lett for å komme borti kanalvelgeren slik at den havner på andre kanaler enn lytte- og nødkanal 16. Jeg bruker faktisk å sjekke at den står riktig innimellom, men akkurat denne gangen hadde jeg glemt det!
Hadde jeg tenkt meg om kunne jeg jo ha kalt ham opp selv over VHF-en, men det hadde jeg faktisk ikke tenkt på! Får notere det meg bak øret til neste gang!
Så selv om det ikke ble en ny havn i form av Hasselösund denne gangen, så ble det en ny havn likevel, altså Skärhamn!
Lars og kona traff jeg jo hele tre ganger på Sverigeturen i fjor, så det var jo hyggelig å se dem igjen! Lars kom med en observasjon som jeg egentlig ikke har tenkt over før nå, og som har gitt tittelen på dette innlegget. Han sa nemlig litt humoristisk til meg at jeg måtte ta på meg en caps slik at jeg ikke avslørte at jeg ikke var gråhåret. For det var jo alle andre!
For dette er jo før hovedsesongen starter, da alle barnefamiliene og de noe yngre båtfolkene kommer. Når jeg så meg rundt så jeg jo at Lars (som nærmer seg 80!) hadde rett, for det var jo omtrent bare eldre folk (les: pensjonister) som lå i havna. Gråhårete, gråsprengte eller uten hår – av begge kjønn! Så dette er nok den «gråhårete sesongen» ja! 😀
Slikt sett er man jo heldig, at man kan ta ferie og kose seg med båtlivet under med rolige forhold midt i fellesferien. Det er jo det som er mitt mantra også, jeg foretrekker å dra ut når andre båtfolk fortsatt må holde seg til dagsturer og helgeturer.
Slikt sett er jeg veldig heldig som har mulighet til å kombinere feriedager med avspasering og ta ut ferie litt mer fleksibelt enn mange andre. Riktignok har jobben strammet litt inn på dette i år, men fortsatt står jeg mye friere enn mange andre!
Jeg er allerede godt plassert et helt annet sted, men det skal jeg skrive om over helga. Dette innlegget er allerede blitt mer enn langt nok!
Related Images:
