En oppsummering av en båtsesong er ikke så enkel affære som man skulle tro. Ut ifra antall båtturer kan man slå fast at det var en middels vellykket sesong, men så kommer jo X-faktoren med opplevelser underveis, møter med folk og slike ting.
Tallenes tale fra 2024 er jo klare: 63 båtturer – mot 67 året før – altså en litt laber sesong. Men samtidig kom jeg opp i hele 109 overnattinger om bord – som er den beste overnattingsstatistikken siden «koronaturneen» langs norskekysten i 2021. Og i tillegg fikk jeg besøkt hele 11 nye havner, som er mer enn dobbelt så mange som året før.
Totalt har jeg tilbakelagt 1.467 nautiske mil, og har brukt ca. 15.500 kroner på diesel – altså i underkant av 11 kroner per nautiske mil. September og oktober ble de to månedene med flest turer, henholdsvis 13 og 14 turer.
At det ble færre antall båtturer – eller etapper – skyldes to ting: For det første at jeg ble liggende flere dager i samme havn i mange tilfeller, noe som hovedsakelig skyldtes at jeg ble liggende værfast i flere dager i flere havner. Så havnet jo båten på land rett før fellesferien, og ble liggende der i nærmere fem uker. Selv om jeg ikke tar ut ferien min i fellesferien, så bruker det å bli tid til mange småturer innerst i fjorden, så hadde sesongen vært normalt slikt sett, så ville antall turer sikkert nærmet seg 80 med det fine været som stort sett var under landligget.
Men på den positive siden kan jeg jo ta med at det minkende antall turer ikke skyldes noen nye sykehusopphold eller slikt fra min side – det kom først i desember, og da bare noen få dager.
Men litt misfornøyd er jeg med at det ikke ble noen flere turer på meg etter at jeg la til i hjemmehavna 16. oktober etter en litt over to ukers lang høstferie langs svenskekysten. Jeg har etter hvert forstått at etter jeg har kommet hjem etter en lengre tur, så er jeg blitt litt mettet, og trenger en liten pause fra båten. Det er jo forståelig, men at den pausen varte ut året var ikke planen!
Men jeg ser jo av statistikken at det samme skjedde året før, da var siste tur tidlig i oktober, mens i 2022 var jeg utpå flere ganger i desember.
Mye skyldes jo også været, i 2023 var det en både våt høst og en tidlig kald vinter, men i fjor var det jo mildt helt til langt ut i desember, så det kan vel egentlig ikke brukes som unnskyldning … Kanskje kan det være at jeg begynner å bli en gammel kæll og ikke trives så godt om bord når det begynner å bli kjølig? Nja … Jeg tror en annen ting er at jeg heller ikke i fjor ble ferdig med innredningen av forkabinen, slik at båten innvendig fortsatt ser noe uferdig ut, og kanskje ikke så innbydende med tanke på å dra ut på tur …
I fjor fikk jeg med meg én tur i februar, før jeg benyttet påsken i månedsskiftet mars/april til en tur til Strömstad, noe som ga mersmak! Litt grått og trist på veien, men sola dukket fram på returen, som for øvrig gikk i et strekk på ni timer og fem minutter – fjorårets lengste etappe!
Jeg fikk problemer med høyrehånda i løpet av vinteren, smerter som jeg hadde hatt en stund, og som ble stadig verre. Jeg mistet følelsen i fingrene og måtte sykmeldes fra jobben ettersom jobben min jo består i å sitte og skrive hele tiden. Jeg fikk påvist karpaltunnelsyndrom – som kort fortalt at en nerve i håndleddet kommer i klem. Det er lang kø for å få tatt en slik operasjon, og da jeg fikk svar på henvisningen til operasjon sto det at jeg hadde krav på et slikt inngrep innen august!
Selv om jeg var ute av stand til å skrive, så var jeg jo ellers i god form og kunne gjøre mye, men ikke noe som jobben kunne bruke meg til. Dermed fikk jeg tommelen opp fra jobben til å bruke ventetiden til å dra ut på tur med båten. Å holde rattet kunne jeg jo hovedsakelig bruke venstrehånda til! Og min nærmeste leder på jobben var klokkeklar på at jeg måtte bruke tiden til ting jeg liker og setter pris på, og ikke sitte hjemme og glo. Hun foreslo faktisk selv at jeg måtte dra på båttur før jeg sa det selv, selv om jeg selvsagt hadde vært inne på tanken!
Men det er jo noe med at når man er sykmeldt, så føler man liksom ikke at man kan gjøre så mye, blir liksom feil å dra på tur da. Men samtidig, hadde jeg hatt en annen jobb enn den jeg har, så kunne jeg antakelig ha fortsatt på jobb, helt eller delvis, men å sitte og skrive kun med venstrehånda på en desk der hurtighet er en av de viktigste egenskapene, så går det rett og slett ikke! Så dermed ble det båttur mens jeg var sykmeldt, jobben og legens samtykke!
Det ble dermed flere båtturer i april, jeg dro ikke så veldig langt, men fikk med meg fine opplevelser. At jeg ikke dro så langt var en stor fordel, for etter et lengre opphold i Engelsviken (motoroverhaling, deleskifte og service), dro jeg til Fredrikstad og fikk mer hjelp om bord av båtkollega Erik. Planen var da å komme seg videre til Sverige, men så fikk jeg plutselig en telefon om jeg kunne komme til Ski og ta operasjonen, ettersom de hadde fått et forfall.
Da ble det en lang tur fra Fredrikstad og hjem for å få tatt et inngrep som bare tok under en halvtime! Planene om å fortsette til Sverige ble selvsagt skrinlagt, ettersom høyrehånda ville være totalt ubrukelig i flere uker framover. I første omgang ble det seks ukers sykmelding, som ble utvidet med én uke til slutt. De første ukene var jeg ikke veldig aktiv, men etter hvert kunne jeg gjøre noe mer, men fortsatt med bandasjert høyrehånd. Etter samråd med lege og jobben fikk jeg igjen grønt lys til å gjøre noe jeg kunne klare, og dermed ble det en liten båtferie på meg også denne gangen.
Etter å ha testet at det gikk greit med tre småturer på fjorden fra midten av mai, så ble den utsatte Sverigeturen startet på mais siste dag. Jeg kom meg til Bohus-Malmön litt sør for Smögen for jeg returnerte. Det ble en fin tur på nesten tre uker med litt varierende vær før jeg var hjemme igjen. På returen oppdaget jeg at det til stadighet kom inn en del vann i kjølen, og etter litt diskusjon i båtforumet var konklusjonen at jeg måtte bytte simringer i pakkboksen. Å få dette gjort rett før fellesferien var omtrent umulig, men jeg fikk ordnet – nok en gang med god hjelp fra båtkollega Erik – at jeg kunne få tatt opp båten hos Ragnar Ringstad AS på Gressvik i Fredrikstad.
Der ble jeg liggende i en hel måned, derav svært få turer i juli! RR kunne ikke love noe annet enn at de skulle prøve å få sett på simringene om de fikk tid, noe det viste seg at de ikke fikk før den fjerde uka jeg lå der – da alle var på ferie og kun én person var på jobb! Men da gikk det til gjengjeld fort! Mens jeg lå der på land ble det gjort masse annet på båten, inkludert vask og noe puss fra meg, samt å bytte sinkanoder, ta en liten glassfiberreparasjon og få på nytt bunnstoff.
Båtkollega Erik kom og gjorde en voldsom jobb med å støpe ny kant til vindusluka i baugen, og jeg dro fram og tilbake fra Nesodden til Fredrikstad flere ganger. Jobbet ei nattuke og var i båten en uke etter det for å holde på med masse ting og tang! Så det ble gjort en god del!
Etter dette ble det tre ukers pause med jobb og ingen båtturer, men 12. august kastet jeg loss for å ta hovedbåtferien. Her hadde jeg egentlig planlagt en sju ukers lang tur og håpet å kunne passere både Lista og Jæren. Men slik gikk det ikke. For det første klarte ikke jobben å få en vikar for meg i den andre nattuka jeg hadde søkt ferie, og de var lunkne til å la meg ta den fra båten. Dermed ble det seks ukers ferie siden jeg måtte tilbake for å jobbe.
I tillegg spilte været meg et puss, og jeg lå totalt 18 dager i havner hovedsakelig i påvente av bedre vær! Altså gikk nesten halve båtferien til å vente i havner … Dermed kom jeg ikke lenger enn til Farsund denne gangen! Men slik er båtlivet, og selv om både jeg og båten tåler mye, så er det ingen grunn til å utfordre skjebnen når man er alene om bord og i tillegg er litt bevegelseshemmet.
På plussiden hadde jeg jo en avspaseringsuke å benytte etter at jeg hadde gjort meg ferdig med nattuka, og jeg fikk tatt ut noen feriedager etter den også, som var dagvakter, og dermed 17 dager til disposisjon totalt. Da ble det en fin tur til Sverige i hovedsakelig ganske greit høstvær. Da kom jeg helt til Donsö sør for Göteborg, og fikk også besøkt en god del nye havner.
Så dermed ble jo totalen likevel ganske grei! Mange fine opplevelser, traff hyggelige folk og koste meg i havner der det stort sett var veldig god plass.
Dette får bli en ganske så rask hovedoppsummering av båtsesongen, i neste innlegg skal jeg ta for meg oppturer- og nedturer – noen av disse har jeg jo vært innom, mens andre jeg har så vidt beskrevet.
Related Images:
Kommentarer