Endelig ut på tur igjen!

I helgen fikk jeg endelig kommet meg ut på tur igjen. Tre uker siden forrige tur, og min første båttur i august! Ikke akkurat hverdagskost for meg med så få turer.

Men denne treukersperioden har vært en kombinasjon av både dårlig vær, dårlig form, jobb og en ferieuke som ble tilbrakt på fjellet. Så det har rett og slett ikke passet før nå.

Den faste uka i slutten av juli er det en tradisjon at jeg og ungene er på jobbens hytte i Skeikampen i Gausdal, og uansett bruker jeg vanligvis ikke å være ute på annet enn småturer i nærområdet i fellesferien, av den enkle grunn at jeg ikke liker å dra ut på lengre turer i fellesferien fordi det er så trangt om plassen.

Men jeg har lovet eks-rederinnen båttur lenge nå, og søndag som var klaffet det både med hennes tidsskjema, været og helgefri for meg, så da ble det endelig båttur igjen!

Som forrige tur gikk også denne gangen turer til Håøya etter at jeg plukket henne opp på Honnørbrygga inne ved Rådhusplassen. Deretter gikk turen inn i Bærumsskjærgården via Vassholmene, Snarøysundet og Kalvøya før vi dro ut via Store Ostsund og gjennom Middagsbukta. 

Sistnevnte har hun ikke opplevd før, og det var ganske mange båter der søndag formiddag. Været var jo upåklagelig, men det var ikke helt fullt.

Deretter gikk turen forbi Konglungen og Vollen, og først da vi hadde nordlige delen av Håøya i sikte, husket jeg på å dra fram mobilen og ta bilder fra turen!

På grunn av været hadde jeg denne gangen tatt av hele kalesjen, så jeg kjørte «carbriolet» på hele turen!

Eks-rederinnen hadde lyst til å besøke Håøya, så vi satte kursen dit. Jeg var dog litt skeptisk med tanke på at det var helg og flott vær, men vi dro nå i den retningen uansett. Jeg hadde fortalt henne om geitene og kafeen der, og siden kafeen lå like ved Dragsund sist jeg var i land på Håøya, så tenkte jeg at det var det beste stedet å legge seg, men da vi kom fram så jeg at det var det helt fullt!

På turen for tre uker og én dag siden hadde vi også som mål å besøke Håøya, siden eldstedatter Sunniva også liker seg der, men da var det så fullt at vi endte med å legge oss ved den falleferdige kaia på østsiden av Bergholmen.

Men da vi denne gangen fortsatte til Tåjebukta var vi heldige – det var nemlig en ledig plass langsides på den ytterste brygga. Og siden det uansett bare var snakk om en time eller to, og ikke overnatting, og det også var rolig sjø, så gikk det fint å ligge der.

Det er fire år siden jeg sist la meg til i Tåjebukta, og da var det nye bryggeanlegget fortsatt under konstruksjon og båsene med utriggere var ikke kommet på plass. Men denne gangen var alt ferdig og det var ganske så stappfullt der.

Da vi gikk på land og begynte å spasere rundt på øya, så vi at det var kommet en kafé også nede i Tåjebukta med både ute- og inneplasser, men jeg koblet det ikke med en gang sammen med den som Håøya Naturverksted hadde lenger nord på øya sist gang jeg var der (trodde det var en konkurrerende kafé), så vi fortsatt videre til vi traff på geitene.

Da først forsto jeg at den kafeen ikke fantes lenger, og da jeg spurte en av geitepasserne (det var foringstid for geitene da vi var der) så kunne han bekrefte at kafeen nede ved Tåjebukta var den de drev, men at bakingen av boller og brød samt osteproduksjonen fortsatt ble gjort på gamlemåten der vi befant oss, med vedfyrt ovn siden det ikke er strøm der.

Så etter at vi hadde hilst på geitene gikk vi tilbake til Tåjebukta og inn på kafeen der. Da var vi såpass sent ute at det ikke var noen kanelboller igjen, men vi kjøpte med oss et surdeigsbrød som var bakt på øya samme morgen, og gikk tilbake til båten for å spise. Vi hadde jo med oss pålegg og Pepsi-Max og hadde uansett planlagt å spise om bord.

Jeg synes brødet smakte veldig godt, så det er ikke umulig at jeg kjøper med meg et neste gang jeg er på besøk her – hvis det ikke blir så sent ut i sesongen at kafeen er stengt!

Etter måltidet kastet vi loss og dro hjemover igjen. Først ved å runde sørlige Håøya og passere Oscarsborg, og deretter strake veien langs Nesoddlandet og inn til Honnørbrygga. Der slapp jeg av eks-rederinnen, som ikke har vært med på båttur siden 2023, og dro til hjemmehavna via Vippetangen (der det lå en svær sveitsisk luksusyacht utenfor kontorene til Oslo Havn), og ut i Bunnefjorden via Heggholmen til Oksval.

Totalt ble det åtte timer og ti minutter ute på tur for meg, med litt over en times stopp på Håøya, så med åtte timers sjøluft sov jeg som en stein natt til mandag!

Neste planlagte tur blir ikke før til helgen, da også etter planen med følge, men siden jeg jobber kveld denne uka utelukker jeg ikke en liten tur utpå en formiddag eller to. I dag sto jeg for sent opp til å rekke det, og hadde et par ærender i tillegg, men vi får se hva jeg rekker i morgen!

Related Images: