Båtturen jeg hadde sist helg begynte jeg å planlegge allerede i vinter. Tanken på en litt lengre tur kombinert med musikkinteressen min var for fristende til å ikke gjennomføres, selv om det ikke gikk helt som planlagt og jeg til slutt dro alene.
I fjor deltok jeg på rockefestivalen We Låve Rock In Hurum, som gikk av stabelen i slutten av mai på låven på Holm gård i Holmsbu i Buskerud.
På scenen stod flere av de beste norske bandene innen progressiv rock anført av et av mine absolutte favorittband, The Windmill.
For en som ikke er utstyrt med hverken sertifikat eller bil er det imidlertid noe kronglete å komme seg til Holmsbu. Resultatet var at jeg tok en buss fra Oslo rett etter jobb fredag ettermiddag. Jeg skulle bytte buss på Sætre ifølge appen til Ruter, men bussen jeg tok fra Oslo var såpass forsinket at den bussen jeg skulle rekke videre var kjørt da jeg kom fram. Dermed ble jeg sittende i over en time før en ny buss kom. Dette var egentlig en buss som Ruter-appen ikke hadde foreslått at jeg skulle ta, men da jeg spurte bussjåføren sa han at jeg kunne ta bussen han kjørte, og ikke bruke forslaget til appen, for da ville jeg måtte kjøre nærmere tre kvarters omvei. Istedenfor kunne jeg bli med ham rundt 15 minutter for deretter å bytte til en buss nummer tre, som jeg skulle ta rundt fem minutter…
Jeg kom fram til slutt,og rakk første band ut bare fordi de var noe forsinket…Etterpå hadde jeg ren og skjær flaks som fikk haik med en som skulle kjøre til Oslo…
Så når jeg begynte å planlegge for årets tur, så tenkte jeg selvsagt at dette kunne kombineres med en båttur. Ja, selvsagt visste jeg at det kom til å ta lang tid, men det betød jo ikke noe. Det jeg så fram til, bortsett fra selve båtturen og ikke minst konsertene, var det å bare kunne rusle ned fra låven på Holm gård og ned til gjestehavna i Holmsbu og legge meg i båten og sove for deretter å dra hjem igjen frisk og uthvilt dagen etterpå.
Opprinnelig planla jeg å dra sammen med en kamerat, men han måtte trekke seg på grunn av sykdom. Helt på tampen meldte det seg en annen progfan som trengte skyss, men som det ikke passet å ta en så lang båttur med overnatting for, så når jeg endelig kom meg avgårde fredag, så ble det alene.
Jeg hadde beregnet at jeg ville bruke mellom sju og åtte timer på turen til Holmsbu, men ettersom første artist begynte allerede klokken 16.30, så ønsket jeg ikke stresse med å dra så grytidlig og kjøre så fort jeg kunne for å rekke fram tidsnok på lørdagen, så jeg bestemte meg tidlig for at jeg skulle dra allerede fredag, ta en overnatting på gjestehavna på Oscarsborg og ta andre etappen lørdag formiddag.
Det gikk ikke helt som planlagt, men samtidig gjorde det nettopp det…
Før turen foretok jeg endel småting på motoren som jeg skulle ha gjort for lenge siden: Oljeskift, filterskift og slikt. Men fredagen jeg skulle dra oppdaget jeg at jeg hadde misforstått totalt det som sto i manualen til motoren og trengte mer olje enn jeg hadde beregnet. Jeg måtte derfor dra til Maritim fredag for å kjøpe mer olje å fylle på. Jeg ønsket ikke å blande forskjellige oljemerker, så derfor dro jeg til Maritim på Slependen for å kjøpe nøyaktig samme olje som jeg hadde kjøpt.
Dette førte til at den planlagte avreisen fredag ettermiddag ikke ble rundt klokken 17, men ganske nøyaktig to timer senere.
Været var fantastisk, blå himmel og sol og nærmest speilblankt på fjorden, så når jeg rundet Nesoddtangen hadde jeg en skikkelig go’følelse i hele meg. Men jeg hadde jo bommet på én ting i planleggingen, nemlig det at mange tok dette som en langhelg, ettersom torsdagen var Kristi Himmelfartsdag. Dermed var det ganske mange andre ute på sjøen denne helgen.
Ikke så veldig mange var på fjorden når jeg dro fredag kveld, men noen så jeg jo da!
Første stopp på turen langs Nesoddenlandet var Kavringen, der jeg fylte opp tanken. Hadde beregnet at hvis jeg tanket fullt opp på turen ned, ville det holde fint til at jeg kunne tanke i Drøbak på returen. Det var ingen andre til stede på Kavringen når jeg la til, og jeg fylte opp tanken til randen. Fortsatte deretter forbi idylliske Ildjernet og satte kursen mot Steilene, som jeg passerte på innsiden.
Jeg lå i kosefarten min på rundt 4,5 knop ettersom jeg visste at selv om jeg hadde begynt sent, så tok det ikke mer en rundt tre og en halv time til det planlagte overnattingstedet på Oscarsborg. Men samtidig hadde jeg begynt å planlegge et alternativt overnattingssted ettersom jeg hadde fått tips om at det kunne være fullt mange steder i en helg som dette. Og når jeg nærmet meg Fagerstrand sjekket jeg webkameraet til Oscarsborg og så at det var smekkfullt i båthavna, – så nesten ut som om båtene lå oppå hverandre – så jeg bestemte meg for plan B, som var å overnatte i båthavna på Storsand. Jeg trengte jo ikke noen fasiliteter av noe slag, bare en brygge å fortøye til så jeg kunne legge meg. Jeg hadde jo med meg mat og drikke og noe strøm trengte jeg heller ikke.
Da jeg hadde passert Fagerstrand på babord side la jeg om kursen mot Håøya og bestemte meg for å passere den på vestre side ettersom jeg jo uansett ikke skulle innom Oscarsborg som ligger på østre side. Kjørte derfor gjennom sundet mellom Lågøya og Aspond og fikk nordre del av Håøya på babord side. Allerede på da observerte jeg mange mindre og raske båter med ungdommer i festhumør som kjørte rundt nærmest uten mål og mening.
Da jeg rundet Håøya så jeg også mange som hadde tatt båten ut til øya og grillet på svabergene og strendene der med småbåtene fortøyd eller ankret opp rett ved siden av. Når jeg så kjørte nedover mellom Håøya og Hurumlandet var det flust av båter som lå langs de forskjellige vikene på øya, så om jeg hadde hatt noen planer om å legge til der, så var de fleste aktuelle plassene opptatt.
Da jeg nærmet meg den sørlige enden av Gråøya på styrbord side, kom en snekke kjørende stappfull av ungdommer med musikk på høyt volum. Snekka var så overfylt akter at den hadde veldig sterk slagside, noe som ikke så ut til å bekymre ungdommene om bord noe særlig. Ingen hadde vest på seg selvsagt, de var jo på fest! Jeg tenkte for meg selv at hadde det plutselig kommet en større cabincruiser i full fart der, så ville det gått ille med den snekka og de om bord, for med en slik slagside ville den ikke hatt noen sjanse hvis den hadde fått noen bølger på siden.
Jeg anger egentlig på at jeg ikke tok noen bilder av den for å vise fram til skrekk og advarsel! Jeg er riktignok nybegynner med egen båt, men hadde seriøse båtfolk sett hva jeg hadde sett ville de ha grøsset, det er jeg 100 prosent sikker på!
Men jeg tok ikke noen bilder, og årsaken til det var at det nå begynte å bli ganske sent, og dermed begynte også mørket å sige på. Sikten var fortsatt god, men det ville nok ikke vare lenge. Jeg så imidlertid nok til å kose meg -dette er jo steder jeg aldri har vært på før, og jeg har jo ikke vært lenger enn til Oscarsborg heller.
Da jeg kom fram til den sørlige delen av Oscarsborg glemte jeg meg litt og fortsatte på den vestre siden nedover Hurumlandet før jeg plutselig kom på at det jo er en såkalt jeteen på vestre side i Drøbakssundet etter Kaholmene som Oscarsborg ligger på. Denne hadde jeg blitt behørig oppmerksom på etter vårt første besøk på Oscarsborg i oktober i fjor, da jeg skulle kjøre rundt søndre del og ta veien «oppover» mot Oslo på Drøbaksiden. Da fant jeg jo ut at det var grunt overalt og at den eneste farbare veien var å kjøre mellom to merker midt på!
Jeteen er en undervannsmur som ble bygd i forbindelse med byggingen av festningen en gang på 1800-tallet, slik at all skipstrafikk jo går på østre side, de fleste har jo ikke noe valg!
Nå stikker jo Bergtatt 85 centimeter ned, og hadde jeg vært lokalkjent og det hadde vært dagtid, så ser det ut på kartet som om jeg kunne ha ankommet Storsand ved å bruke vestre side, men jeg tok selvsagt ikke sjansen når klokka hadde passert 23 på kvelden! Manøvrerte meg derfor bort til «porten» og rundet Storskjær på styrbord side på vei inn til båthavna på Storsand. Passerte en båt som lå og duppet med to som fisket på veien inn.
Har jo aldri vært i Storsand før, og visste ikke hvor gjestebrygga var plassert eller noe slikt, men jeg ble litt fascinert av den trange og idylliske innseilingen. Vel inne i båthavna la jeg til den eneste bryggen jeg kunne se som ikke var en bås, og jeg regner med at det var en gjestebrygge! Det var litt vind og strøm, så jeg kålet litt før jeg fikk lagt meg inntil og fortøyd, men det gikk nå bra.
Var inne i havna, fortøyd og med avslått motor når klokka var halvtolv. Det hadde altså tatt meg nærmere fire og en halv time ned, men så hadde jeg kjørt i noe lavere hastighet enn beregnet, stoppet opp noen ganger og også gått enda saktere flere strekk, pluss kåla litt ved jeteen, pluss tatt en liten omvei ved å kjøre på vestre side av Håøya, så egentlig var det ikke så rart…
Tok meg en liten tur på land i havneområdet, men kunne ikke finne noen havnevakt eller noen betalingsautomat for å betale for meg, så jeg regner med at de kanskje rett og slett ikke tar betalt? Ikke på sen kveldstid i alle fall? Brygga jeg la til ved var da også noe sliten, så jeg la meg med god samvittighet etter å ha spist litt kveldsmat og lest litt på iPaden.
Det får bli avslutningen på første del av turrapporten!
Related Images:
