I går skrev jeg om fredagens etappe på min første skikkelige langtur som endte opp i båthavna på Storsand. Det var faktisk første gang jeg sov i båten et annet sted enn i hjemmehavna på Oksval, så dermed ble nok en milepæl i mitt båtliv passert!
Også lørdag morgen opprant med aldeles nydelig vær, så jeg sto opp og inntok en enkel frokost i båten før jeg tok med meg kameraet mitt og la ut på en ny rundtur i havneområdet for å ta meg en litt nøyere titt. Denne havna er jo anlagt omtrent i et sandtak, og mitt førsteinntrykk var at den så litt sliten ut.
Men innseilingen til båthavna var helt fantastisk, nesten en slags trang kanal. Havna ligger jo også veldig godt beskyttet for vær og vind såvidt jeg kan bedømme, selv om jeg jo kjente at det blåste litt i løpet av natta.
Ruslet rundt og knipset i vei og noterte meg for at det blåste mye mer denne lørdagen enn dagen før. Men ikke så mye at det betød noe for meg og båten.
La ut av havna litt tidligere enn jeg opprinnelig hadde planlagt, klokka var ikke mer enn halv ni, men siden jeg jo hadde våknet og følte meg uthvilt etter en god natts søvn, så så jeg ingen grunn til å bare ligge der for å ligge der… Og jeg tenkte vel også litt på at det ikke gjorde noe å ha god tid når jeg kom til Holmsbu, var sikkert koseligere å se seg rundt der enn i et sandtak…
Så dermed var det bare å kaste loss og kjøre ut av innseilingen i sakte fart og sette kursen nedover langs Hurumlandet igjen. Nå som jeg hadde passert jeteen ved Oscarsborg kunne jeg jo fint kjøre på vestre side igjen, og jeg la meg på nær, men trygg avstand til land for å få med meg så mye som mulig av inntrykkene på landsiden.
Har lest at mange båtveteraner betrakter dette strekket som en kjedelig transportetappe, og det er vel mulig at jeg kommer til å føle slik etterhvert også, når jeg har gjort dette mange ganger, men foreløpig er begeistringen over å være i båt og oppleve nye ting så stor at kjedelig ikke er ordet jeg vil bruke!
Etter en stund kom jeg fram til et sted jeg aldri har vært, men som jeg har registrert at flere av mine Facebook-venner til stadighet oppsøker (slik virker det nesten som!) nemlig Villa Malla på Filtvedt. Jeg ble litt overrasket over at jeg allerede var der og tittet på klokka, og synes det hadde gått veldig fort så langt. Jeg må innrømme at stedet så ganske idyllisk ut, og jeg ble nesten fristet til å legge til gjestebrygga deres (den var ledig, lå bare en seilbåt der) og ta meg en tidlig lunsj eller bare kikke meg litt rundt, men jeg nøyde meg med bare å sakke farten ytterligere når jeg kjørte forbi.
Fram til nå hadde jeg bare sett en seilbåt eller to i nærheten, men når jeg passerte Filtvedt begynte det å bli litt mer livlig.
Det tok ikke lange tiden før neste sted dukket opp i horisonten, og denne gangen var det Tofte. Fra sjøen er det jo anlegget til den tidligere hjørnesteinsbedriften som dominerer. Håper de får til noe alternativ produksjon der etterhvert. Litt rart å kjøre forbi det svære anlegget og vite at det ikke lenger er produksjon der. Men en ting bare må jeg si: Industrianlegget er ikke akkurat noen estetisk berikelse for Tofte…
Rett etter Tofte passerte jeg anlegget til Hurum fabrikker, noe mindre imponerende og staselig enn Södra Cells anlegg (på bildet over)…
Nå som jeg hadde passert Tofte så jeg tydelig Ramvikholmen og Tofteholmen i horisonten og visste at jeg begynte å nærme meg enden av Hurumlandet og begynte å nærmere meg innløpet av Drammensfjorden. Jeg er forsåvidt ikke helt sikker på om det heter Drammensfjorden så langt ute som dette, men det er en annen sak…
Rundet Østnestangen og så på klokka og forstod at jeg kom til å få veldig god tid når jeg var framme i Holmsbu. Jeg kunne også konstatere, med en viss grad av tilfredshet, at de tidsberegningene jeg hadde gjort når jeg regnet ut hvor lang tid det ville ta meg å komme fram til Holmsbu; så ut til å holde stikk.
Strekket mellom Østnestangen og Rødtangen synes jeg gikk raskt unna. Så mange idylliske hytter og badeplasser på denne strekningen, og selve Rødtangen var også et idyllisk skue.
Før jeg tok fatt på denne turen hadde jeg sjekket med gjestehavna på Holmsbu om det var plass til meg og om det var mulig å forhåndsbestille en plass. Det siste gikk ikke, men havnevakta fortalte meg at det nok ville være plass til meg på det tidspuktet jeg kom. Det hadde nemlig vært en regatta i området fra fredag til lørdag, men disse båtene ville nok ha forlatt stedet innen jeg kom fram. Riktignok så jeg jo at jeg ville komme fram flere timer tidligere enn jeg hadde trodd, hovedsaklig fordi jeg startet mye tidligere fra Storsand enn jeg hadde regnet med, men jeg så også at havnevakta hadde hatt rett når jeg rundet Rødtangen og satte kursen innover fjorden.
For jeg ble nemlig møtt av ganske så mange seilbåter når jeg kom inn fjorden. Samtlige var på vei ut. I tillegg nærmet klokka seg nå midt på formiddagen lørdag, så folk hadde stått opp og kommet seg på sjøen i det fine været. Jeg så flere snekker, små raske gummibåter, noen cabincruisere og i det hele tatt masse båter.
Jeg er jo ikke så vant til å ferdes blant mange båter, men det gikk veldig bra. Det var plass nok til oss alle.
Jeg ble også slått av hvor idyllisk innseilingen til fjorden var!
Når jeg nærmet meg Holmsbu Spa måtte jeg kikke litt etter både på kart og iPad, for jeg trodde først at det var selve Holmsbu som nærmet seg, men det stemte ikke helt med terrenget, så jeg skjønte etter å ha sjekket grundig og også brukt kikkerten, at det måtte være Holmsbu Spa jeg så. Jeg ble litt forvirret fordi jeg trodde det lå mye nærmere selve Holmsbu enn det egentlig gjorde.
Vel, til slutt fikk jeg øye på selve Holmsbu, og på kartet dukket det opp noen grunner rett foran innseilingen. Jeg så jo at jeg fint ville gli over i min båt, men var likevel svært nøye og sakket farten når jeg nærmet meg. Kunne såvidt skimte sjøbunnen på styrbord side når jeg gled over.
Jeg ble litt bekymret når jeg kom inn i selve gjestehavna, for her var det fullt! Selve gjestebrygga lå til babord med en gang jeg kom inn, og til min glede bestod den hovedsaklig av båser. I og med at jeg var alene i båten er nemlig båser og longside de enkleste måtene jeg kan legge til på. Måtte jeg ha brukt anker bak og fortøyet med baugen først ville jeg fått problemer som uerfaren og alene i båten.
Jeg så at gjestebrygga tydeligvis var lagt opp slik at de største og bredeste båsene kom først, og at de ble mindre jo lenger inn jeg kom. De første ledige båsene var for store for meg (kunne selvsagt ha lagt til der, men da ville jeg jo tatt opp en plass som en større og bredere båt ville trenge), men til slutt fant jeg en ledig bås i noenlunde størrelse. Også den var nok beregnet for litt større båter, kanskje opp til 28-30 fot, men det var den nærmeste jeg kom, så jeg la til der, mellom en seilbåt og en Nidelv 26 fot. Ingen som var å se på noen av båtene.
Jeg kom meg perfekt inn og fikk fortøyd, og var egentlig ganske så fornøyd med meg selv. Det var ikke noe ferdig fortøyningstau som jeg har sett på endel andre gjestebrygger (som i Storsand for eksempel), men tau har jeg jo nok av om bord, så jeg fikk fortøyd både akter og i baugen på begge sider. Jeg fikk imidlertid ikke fortøyd på babord side akter, da jeg ikke rakk fram! Men båten lå stabilt og godt, så det var ikke noe problem.
Kjente at jeg faktisk var litt trøtt, og ettersom klokka var kvart på tolv hadde jeg god tid. Turen hadde tatt tre timer og 15 minutter, og det var ganske så full klaff med det jeg hadde beregnet, så jeg bestemte meg for å ta meg en liten cowboystrekk før jeg orienterte meg nærmere på stedet og begynte på turen opp til Holm gård. Satte vekkerklokka på telefonen til å ringe om halvannen time, og la meg ned i horisontalen.
Våknet litt før klokka ringte, og barberte meg og vasket håret før jeg gikk ut av båten og begynte å gå i retning Holmsbu. Måtte jo også betale havneavgiften på 150 kroner for overnattingen. Fant automaten like ved toalett- og dusjanlegget og prøvde å betale, men det gikk ikke. Automaten godtok rett og slett ikke kortet mitt! Ringte da havnevakta og fortalte at den ikke tok kortet. Hun var veldig hyggelig og fortalte at det antakelig var fordi den brukte magnetstripen på kortet og ikke chipen, men at jeg kunne betale kontant til henne når hun kom på runden sin etter klokka 20.
Det passet jo ikke meg så veldig bra ettersom jeg da var oppe på Holm gård, så vi ble enige om at jeg kunne legge 150 kroner under vinduet på båten og bare skrive en lapp om at jeg hadde pratet med henne. Det hørtes ut som en god løsning! Hun var veldig forståelsesfull og var faktisk klar over at det var rockefestival på Holm gård denne lørdagen. Jeg foreslo først at jeg kunne gå ned og betale, men hun mente det var unødvendig.
Gikk deretter videre langs promenaden. Fant en butikk som het Holmsbu Handel og gikk inn der for å handle litt. Så ut til at det var tilnærmet polsk uke der med masse tomme hyller. Tror de nok hadde undervurdert innrykket av båtfolk denne helgen, for å si det slik…
Jeg fikk i alle fall handlet et par ting og prøvde å få tatt ut en hundrelapp slik at jeg kunne ha akkurat 150 kroner til havneavgiften (hadde en femtilapp fra før), men det viste seg vanskelig ettersom de hadde litt for få hundrelapper.
Så når jeg gikk tilbake til båten og la fra meg innkjøpene, skrev jeg en lapp der jeg la en 200-lapp inni og skrev at hvis hun ikke hadde vekslepenger kunne hun bare beholde resten.
Rett før jeg dro hadde jeg lest et tips i Båtmagasinet om en liten enkel plastklips man kunne kjøpe på Biltema. Klipsen er beregnet til å feste på frontruten for å feste parkeringsbevis og kvitteringer på, men kan også brukes i båt for å feste slike havneavgiftskvitteringer på, mente Båtmagasinet. Så derfor hadde jeg investert 15 kroner ekstra i en slik klips når jeg først var oppe på Alna senter og handlet noe verktøy der.
Nå fikk jeg i det minste bruk for klipsen selv om jeg var litt skuffet over ikke å kunne innvie min samling av gjestehavnskvitteringer på en skikkelig måte…
Det får bli nok for denne gang. I morgen kommer tredje og siste del av denne turrapporten! Håper du ikke har kjedet deg for mye! Det er vel et godt tegn hvis du har lest helt fram til hit… 🙂
Related Images:
