Da har jeg kommet fram til den siste delen av turrapporten fra min langtur forrige helg. Turen gikk altså til Holmsbu i Buskerud, og i dette siste innlegget tar jeg for meg returen til Nesodden søndag morgen.
Klokka var vel nærmere halv to -to før jeg ruslet ned til gjestehavna i Holmsbu etter nok en vellykket rock- og progfestival på låven til Holm gård. Det tok bare rundt ti minutter å rusle opp til låven. For sikkerhets skyld spurte jeg om veien i en kiosk like ved havna, og ruslet opp en koselig vei med flotte og idylliske trehus. Ut fra en sidegate kom plutselig en bil kjørende med tomme hermetikkbokser festet bakpå. Et lykkelig brudepar på vei ned fra kirken.
Da jeg nærmet meg selve kirken og kunne se Holm gård til venstre, kom nok en bil kjørende ut, også den med hermetikk – tydeligvis flere som giftet seg i Holmsbu denne flotte lørdagen.
Selve festivalen bød på gjenhør med The Windmill, som er et av mine absolutte favorittband, og de leverte så absolutt. De andre høydepunktene var Pymlico, When Mary og Adventure. Nykomlingene Apple Cinnamon Tree synes jeg nok trenger å jobbe litt mer med låtmaterialet sitt, men totalt sett en flott festival der også de to lokale sidesporene, som ikke helt gikk i proggens irrganger, – Synne & Aurora og Ragnar Haug – leverte absolutt godkjent.
Et flott arrangement med gode burgere også! Ølprisen var noe stiv, 75 kroner for en boksøl, men jaja…
All honnør til gutta i The Windmill med Morten L. Clason i spissen, som står på og gjør dette mulig!
Vel, så over til båtpreiket igjen…
Tasset altså ned til båthavna natt til søndag for å følge planen min om å sove i båten før jeg dro hjemover søndag morgen. Jeg hadde ikke drukket så voldsomt mange øl, men mange nok til å være i godt humør… Godt humør var det mange som var i båthavna også. Det var et svare leven når jeg nærmet meg sjøen, både fra utestedene som omkranser havna, men også fra selve båthavna.
Stoppet og tok et bilde med iPhonen over den idylliske himmelen som jeg kunne skue lenger inn i fjorden, og kom meg så om bord. Under vindusklipsen lå en kvittering fra havnevakta som sa takk for pengene og en smiley, samt at femti kroner i vekslepenger lå på stolen også. Så da ordnet det seg med havneavgiften! Og siden jeg fikk kvittering så har jeg jo noe å legge i minneboka – min første gjestehavnkvittering! 🙂
I det jeg skulle legge meg hørte jeg et svære leven noen båter lengre bort. Hørtes ut som en overberuset fyr som skulle denge kona si og stod og skreik og ropte ukvemsord. Kom flere andre båtfolk til og fikk roet fyren ned, og etterhvert sovnet også jeg uten problemer.
Søndag morgen våknet jeg i kokvarm lugar, og lurte sporenstreks om jeg skulle føre opp air-condition som noe jeg burde montere i båten… Selv om takluka var åpen var det vanvittig varmt, og jeg fikk åpnet døra til kabinen og deretter tatt ned kalesjen slik at det kom litt luft inn i båten!
Klokka var kvart på tolv da jeg satte kurs ut av havna, skjønt, det gikk ikke som planlagt… For jeg klarte å køle det helt til da jeg skulle bakke ut av båsen. Feilberegna totalt og klarte nesten å bringe båten helt på tvers i båsen – det eneste som hindret meg i det var det faktum at båsen ikke var stor nok, og at han som satt i Nidelven ved siden av løp til og dyttet baugen min tilbake, slik at jeg kunne få rettet opp miseren…
Vet ikke helt hvordan jeg klarte det, men jeg trodde nok at det var litt mer strøm enn tilfellet var, og rattet derfor litt mer enn jeg skulle, og dermed var det gjort. Og når jeg skulle gjøre min første manøvreringstabbe på svært lang tid, så måtte jo selvsagt det skje i en stappfull gjestehavn…
Jaja, noe lett rødmende sa jeg takk for hjelpen og mumlet noe om «slik går det med nybegynnere», før jeg kom meg ut av havna uten å kollidere eller gå på grunn…
Det blåste noe da jeg kom ut av båthavna, men været var helt fantastisk! Nok av båter rundt om i fjorden da jeg satte kursen hjemover, og jeg synes det gikk veldig raskt å komme ut til Rødtangen og deretter runde og sette kursen mot Drøbakssiden. Var litt fristet til å gå mot Holmestrand, men både på grunn av tiden og på grunn av lommeboka fulgte jeg den opprinnelige planen.
Rundet Østnestangen ganske så raskt også synes jeg. Kom tre nyere Princess-båter mot meg, hvorav den første passerte meg på kloss hold uten å vise den minste antydning til å senke farten. De to som fulgte bak viste imidlertid hensyn, kanskje fordi de så at jeg måtte foreta en rask manøver og møte bølgene fra den første, selv om jeg hadde begynt å svinge litt ekstra til styrbord ettersom jeg regnet med at den første båten ikke ville ta noen hensyn. Den lille erfaringen jeg etterhvert har opparbeidet meg tilsa en slik manøver…
I det hele tatt så opplevde jeg denne søndagen veldig mye uvettig kjøring. Jeg vet at jeg er fersk i dette gamet, men jeg trodde faktisk at de fleste som ferdes på sjøen hadde en viss kunnskap om sjøvett og sjøveisregler, men der tok jeg feil. Skal ikke utdype dette nærmere, men jeg ble litt negativt overrasket.
Uansett så kom Tofte og Filtvedt ganske raskt opp på babord side også, selv om jeg ikke nå syntes at det gikk så veldig fort som da jeg dro fra Holmsbu. Jeg tror nok jeg hadde ganske mye medstrøms da jeg kjørte ut fra Holmsbu, men når jeg nå kom inn i Oslofjorden og kjørte i retning Drøbak, så var det det nok motsatt.
Det var voldsomt mange seilbåter som møtte meg ute ved Tofte og Filtvedt, og svært mange som seilte i samme retning som meg, men da jeg nærmet meg Villa Malla var det en liten glipe i rekken av seilbåter som gjorde at jeg benyttet anledningen til å kjøre over fjorden for å kjøre langs land på Drøbakssiden. Havnet da omtrent ved Skjelavika. Var ikke så mange båter på denne siden.
Kjørte forbi Hvitsten, hvor jeg bare har vært to ganger før, på en strand i august 1983 og mai 1984 – begge ganger i forbindelse med overnatting da jeg var elev på Follo Folkehøgskole i Vestby. Prøvde å se om jeg kunne få øye på akkurat den stranda, da jeg husket et par spesielle ting ved den, og jeg tror det kan være den på bildet under, selv om den lå et stykke fra selve Hvitsten. Men jeg er langt fra sikker – det er jo 30 år siden jeg var der sist – og i tillegg har jeg jo aldri sett stranda fra sjøsiden…
Passerte deretter Skiphelle, der stranda var stappfull. Husker ikke i farten om det fremdeles er noe drift i anlegget der, det ble jo lagt ned/solgt for noen år siden.
Rett etter at jeg passerte Skiphelle og deretter Torkilsstranda og nærmet meg Drøbak, så kom det plutselig et væromslag og bølgene ble mye større. De kom inn fra hekken, så jeg hadde ikke noe problemer med styring og manøvrering -og bølgene var heller ikke så store at jeg ikke kunne tatt dem fra siden – men omslaget skjedde så brått at jeg ble litt overrasket. Noe å skrive seg bak øret på erfaringskontoen…
Jeg hadde planlagt å fylle opp tanken i Drøbak, men fikk ikke opp drivstoffbørsen til baatplassen.no på mobilen min, så jeg slengte inn et spørsmål på forumet der for å høre hva som var billigst i Drøbak, og fikk raskt beskjed fra noen der at selve havna i Drøbak var billigere enn marinaen på Husvikholmen. Jeg satte derfor kursen mot den første havna jeg fikk på styrbord side, men ble usikker når jeg kom fram. Det var masse folk og liten plass der, og jeg fikk faktisk ikke øye på noen pumpe. I tillegg var det som sagt endel bølger der, og det virket som denne gjestehavna lå noe utsatt til i så henseende, så jeg bestemte meg for å droppe den og heller ta Husvikholmen.
Kjørte derfor ut igjen og passerte Oscarsborg og de to Kaholmene på babord side og kom ganske raskt fram til Husvikholmen. Det var veldig mange båter av alle slag i dette området, men ikke så mange at jeg ble stresset eller usikker. Synes faktisk det gikk veldig bra. Jeg har jo vært litt spent på hvordan det ville gå når jeg plutselig ikke lenger var nærmest alene på sjøen, slik jeg var i vintermånedene, men erfaringen fra denne helgen har utelukkende vært positiv i så måte – hvis man holder de som ikke følger reglene utenfor.
Uansett, ved Husvikholmen var det faktisk langt lettere å komme til. Marinaen lå helt klart mindre værutsatt til enn gjestehavna i Drøbak, det var i alle fall fakta denne søndagen, for selv om det fortsatt blåste noe, så var innseilingen langt lettere og roligere. Her ble jeg også hjulpet av Havneboka til Magne Klann, som jeg har i båten, for i den boka var det tydelig avmerket ved hvilken brygge pumpene sto, så jeg kjørte rett inn på riktig plass.
Imidlertid ble jeg skuffet også denne gangen. Det var kø inn til den lille «pumpebrygga» og i tillegg lå det en seilbåt fortøyd ved den på den ene siden. Den var helt tydelig fortøyd, for det lå et par damer og solte seg om bord, og det var ingen antydning til at det var noen som drev og fylte drivstoff. Er vel ikke helt korrekt bruk av en slik brygge? I tillegg opplevde jeg at to båter som lå i båsene kjørte ut foran meg og la seg inn i pumpekøa. Vet ikke om det er noen uskrevne regler om at de som har plass i marinaen har førsterett på tanking, men jeg ble ærlig talt litt sur… Sjekket tanken min en gang til, og så at jeg hadde brukt mindre enn jeg hadde trodd, og fant ut at jeg ikke gadd å ligge som nummer fem i køa, men heller kunne tanke på Kavringen igjen når jeg nærmet meg slutten på turen.
Jeg har beregnet at jeg bruker rundt to liter i timen når jeg holder rundt 5 knops fart, men jeg tror faktisk at jeg bruker litt mindre. Kanskje 1,7 – 1,8 eller noe slikt? Det er jo en gammel motor, men den ser ut til å være veldig gjerrig på drivstoffet til å være fra rundt 1984? Nå må det jo også tas med i beregningen at jeg stort sett lå i rundt 4,5 knop det meste av tiden, så jeg brukte vel mindre enn beregnet også på grunn av det.
Uansett fant jeg altså ut at det ikke var noen grunn til å kaste bort tiden på å ligge i kø, så jeg kjørte nok en gang ut av en marina uten å få gjort det jeg egentlig skulle…men var like happy for det! 🙂
På turen fra Husvikholmen og fram til litt etter Fagerstrand opplevde jeg imidlertid det mest negative ved hele reisen. Her kom det plutselig svært mange båter, både større og raskere enn min, men også mindre og raskere, som ga blaffen i alt av regler og sedvane om å vise hensyn til andre. Jeg fikk mitt strave strev med å holde unna for krappe bølger som kom på kort avstand, båter som kjørte på kryss og tvers uten å ta hensyn til vikeplikt eller andre sjøveisregler, og båter som kom rett mot meg uten å gjøre den minste antydning til å vike til sin styrbord side, slik at det bare var jeg som måtte gjøre det. Men så lenge jeg gjorde det og det var god plass til styrbord slik at jeg kunne ta i litt ekstra, så var det jo grei skuring.
Verre var det i noen tilfeller når langt større båter forbikjørte meg (som, må det innrømmes, skjer svært ofte når du kjører en snekke…) både aktenfra og som møtende, og det ikke var særlig plass for meg til å foreta noen unnamanøver. Jeg kjørte ganske nær land og lå altså ikke midt i leia, ikke hele tiden i alle fall, så noen ganger fikk jeg ikke snudd snuten for å møte hekkbølgene forfra og måtte ta endel rulling.
Jeg tåler noen bølger og mye rulling, det er ikke det som er problemet,men jeg ble faktisk litt skuffet over at det var så mange som ikke viste hensyn og rett og slett dreit i å følge reglene. Det skrev jeg et innlegg om på forumet på før nevnte baatplassen.no – og fikk masse kjeft tilbake fra folk som tok det jeg skrev i verste mening, og som snudde og vrengte på det jeg skrev og tilla meg meninger og tolkninger som jeg ikke hadde vært i nærheten av å mene når jeg skrev innlegget. Trøste og bære!
Den eneste gangen jeg egentlig lå midt i leia var når jeg passerte stedet hvor vraket til Blücher ligger (se bildet under), da stoppet jeg litt opp og bare tok et bilde av hvor jeg lå. Og da var det ganske rolig rundt meg uansett.
Resten av turen gikk prikkfritt, danskebåten passerte meg ganske nær, Kielferga kom ut av fjorden på den andre siden og jeg rakk å se på et cruiseskip og en av Redningsselskapets båter i full fart for å hjelpe noen.
Kom fint fram til Kavringen og la til der for å fylle opp litt drivstoff, og ble litt forvirret da den automatiske pumpa ikke ville ta kortet mitt, men fant ut at årsaken var at anlegget og butikken jo var åpent og at man derfor måtte betale manuelt. Har jo aldri vært her mens det har vært betjening her, så det tenkte jeg jo ikke på! Fylte 20 liter da det fortsatt var ganske mye drivstoff igjen, og bevilget meg en is også…
Da jeg kom ned til kaia så jeg at jeg hadde gjort en ny tabbe… Fortøyningen foran hadde løsnet og lå i vannet, mens den akter satt fast. Nå var det så lite strøm og vind der jeg lå at båten fortsatt lå fint langs brygga, men jeg skjønner ikke hva jeg hadde gjort galt! Brukte jo akkurat samme knute forut som akter? I alle fall trodde jeg det, for noe galt må jeg jo ha gjort! Vel, får sette meg ned og øve på knuter igjen slik at jeg kan dem i søvne…
Den antydningen til bølger som hadde vært i Drøbaksundet var nå borte, og selv om det ikke var helt blikkstille var det bare kosesjø igjen på sjarmøretappen fra Kavringen, forbi Flaskebekk og rundt Nesoddtangen. Når jeg nærmet meg Oksval og båthavna etter sju og en halv time i mer eller mindre kontinuerlig fart, så tok jeg en ekstra svingom ut på sjøen, stoppet motoren og lå og duppet og filosoferte litt over helgens begivenheter før jeg etter rundt tjue minutter motstrebende kom meg inn i båsen.
Det hadde vært en lang tur, men gudene skal vite at jeg nøt hvert eneste minutt! Jeg gleder meg vanvittig mye til å kunne ta flere og lengre turer med denne båten!
Noen flere bilder fra turen kan du se her!
Related Images:
