Jeg må innrømme at jeg er litt opptatt av statistikk, og at jeg synes det er morsomt å notere logg og føre oversikt over hvor jeg har vært, selv om jeg ikke har vært de mest eksotiske stedene med båten ennå… Lørdag ble det derfor ny tur, og nå rundet jeg nok et rundt tall, nemlig totalt 90 turer med båten! Da må jeg begynne å planlegge hva jeg skal gjøre på tur nummer 100 – for den må jo markeres på et vis?
Det var i utgangspunktet ikke meningen at jeg skulle ta noen tur på lørdag. Været den siste uka har dessverre vært noe ustabilt, det gjør meg ikke noe at det er overskyet eller regner, men jeg vil helst ikke at det blåser altfor mye, for jeg vil kose meg på sjøen når jeg tøffer rundt i ei gammel snekke, ikke leke bølgebryter hele tiden.
Samtidig er jeg i løpet av nærmere sju måneder som båteier blitt mer og mer skeptisk til varslingene fra Yr og Storm, de er spesielt svake på vindmålinger. Yr medler konstant mer vind enn Storm, sist torsdag var Yr oppe i 9,8 meter i sekundet, mens Storm lå på 3,7… Og forskjellen er like stor uansett om jeg måler fra Oksval, Nesoddtangen eller Oslo, selv om styrken kan variere (det blåser uansett alltid mer fra de to førstnevnte enn i Oslomålingen).
En snekke ruller svært lett når den får bølgende fra siden, så hvis det blåser rett østlig eller vestlig og vindstyrken er oppe i mllom 5-7 sekundmeter, så bruker jeg ikke å dra ut hvis målet er å kose meg. Det hender jeg drar ut rett og slett i øvelsesøyemed, men ikke hvis jeg har andre ting å gjøre.
Uansett så hadde yngstejenta hatt overnattingsbesøk natt til lørdag og skulle inn til byen med venninna, som bor i Bærum. Jeg tilbød meg derfor å kjøre dem inn til byen med båten, og det sa de begge ja til. Jeg sjekket vinden og så at Yr meldte 6,8 og Storm 3,3… Siden gjennomsnittet av disse to målingene var akseptabelt, så dro jeg ned til båten med jentene. Da vi kom fram til båthavna hadde Yr moderert seg ned til 4,4, mens Storm lå på 1,7! Og da jeg kikket ut på sjøen så jeg at sannheten som vanlig var noe midt i mellom.
I tillegg kom vinden mest fra nord, slik at bølgene ville komme mot båten når jeg satte kursen over, og da går det jo aldeles knirkefritt – også i en snekke! 🙂
Fornøyd var det bare å hoppe om bord, og siden venninna til Victoria uansett hadde erfaring fra seilbåt, så følte jeg ikke på noen måte at dette var å ta sjanser. Og dessuten meldte både Yr og Storm om at vinden skulle løye mer utover ettermiddagen.
Var litt bekymret over hvordan jeg skulle få bakket knirkefritt ut fra båsen ettersom det var mye vind og endel strøm, men til min overraskelse klarte jeg å beregne helt riktig og båten gled ut av båsen helt knirkefritt og la seg med baugen den rette veien, så jeg så nesten ut som en proff der jeg kjørte ut av båthavna…Sikkert fordi det ikke var så mange andre der akkurat da. Hadde jeg hatt mange tilskuere ville jeg garantert ha tabbet meg ut…
Det var ikke veldig mange andre båter ute når vi dro ut fra Oksval kvart over tre. Jeg så flere seilbåter, men vi støtte bare på en to-tre andre motorbåter. En av dem var mindre enn min og i tillegg så vi en klynge med kajakkpadlere ved Heggholmen, så det tok jeg også som et tegn på at jeg hadde tenkt riktig!
Jeg satte opprinnelig kursen over mot Lindøya/Heggholmen, men endret det til å kjøre mellom Rambergøya og Nordre Langøya. Deretter kjørte vi mot «veikrysset» mellom de fire øyene Gressholmen, Lindøya, Hovedøya og Bleikøya. Da vi nærmet oss Bleikøya og skulle ta til styrbord for å kjøre i retning Bjørvika, passerte Ruter-båten oss på vei mot Langøyene. Kan ikke tenke meg at den var stappfull på en ettermiddag som denne…Det hadde nemlig begynt å regne rette etter at vi kom oss om bord i båten i båthavna, og det fortsatte å regne helt til jeg var framme ved Rådhusplassen.
Ruter-båten passerte oss imidlertid såpass nært at jeg umiddelbart snudde baugen mot hekkbølgene, da de var ganske store. Victoria er fremdeles litt var for bølger, og selv om det var bare to-tre bølger som kom før det var over, så ville det nok ikke virket veldig bra på båtentusiasmen hennes hvis jeg hadde latt båten ta disse bølgene fra siden…
Da vi rundet Hovedøya og kjørte mot Vippetangen og Pipervika (ettersom jentene hadde valgt å bli sluppet av på Rådhusplassen), oppdaget jeg politibåten rett utenfor båthavna på Hovedøya. Ved siden av den lå den en mindre skjærgårdsjeep, så kanskje de hadde stoppet den i for høy fart eller bare sjekket papirene?
Jeg satte uansett automatisk ned farten litt, da jeg oppdaget at jeg lå i 5,1 knop… Det ville vært litt pinlig å bli stoppet av politiet for å ha «råkjørt» i indre havnebasseng med en snekke fra 1974… 🙂 Eller kanskje det egentlig vill vært omvendt? Kult med fartsbot i en snekke? 😀 Vel, den moroa har jeg uansett ikke råd til å betale for…
Det er merkelig det, jeg har jo ingen egen fartsmåler om bord, bare turteller, så for å se hvor fort/sakte jeg kjører må jeg bruke apper på mobilen og iPaden. Jeg vet ikke hvor nøyaktige de er, men det er foreløpig de jeg bruker for å måle farten min i knop. Og etter at jeg vasket og polerte båten kommer den mye raskere opp i knop enn den gjorde før.
Jeg har litt lett for å glemme det, så jeg drar gjerne båten opp i det turtallet som jeg bruker å ligge i når jeg kosekjører, men så oppdager jeg jo at jeg plutselig ligger i godt over 5 knop der jeg før lå på rundt 4,5 knop…
Uansett, politibåten fant ingen grunn til å sjekke meg nærmere ut, men kjørte forbi meg etter at den hadde gjort seg ferdig med skjærgårdsjeepen og inn i mot Sørenga/Bjørvika. Selv kjørte jeg inn Pipervika i retning av Honnørbrygga, og slapp jentene av der. Først nå husket jeg på at jeg hadde tatt med meg kameraet! Knipset noeb bilder i det grå været, selv om det nå hadde sluttet å regne så var det fremdeles noe grått, og kjørte deretter tilbake til Nesodden via Hovedøya/Lindøya og forbi Heggholmen fyr.
Som vanlig stoppet jeg litt utpå fjorden og slo av motoren for å duppe litt og filosofere… Hadde med meg endel ting til båten denne gangen, og benyttet anledningen til å pakke det ut og legge på plass. Det var et par fortøyningstau, et ankertau, det svenske gjesteflagget og to batterier til kartlupen. Dro fram den gamle dreggen som jeg tidligere hadde sett lå stuet litt bortgjemt akter. Hadde tenkt å montere ankertauet i den, men så oppdaget jeg at kjettingen som var på den var mye tynnere og mye mer rusten enn jeg hadde trodd, så jeg tror jeg må kjøpe en ny. I tillegg var den montert på en måte som får meg til å klø meg i hodet?
Vel, uansett, det ble ikke noe tid til å teste ankeret, noe jeg har tenkt å få gjort etterhvert, nemlig å «øvelseskjøre» litt på dette med å ankre opp, ettersom jeg hadde som mål å komme meg hjem til fotball-VM, så dermed var det bare å starte opp motoren igjen og sette kursen inn mot Oksval. Idet jeg jorde det så jeg politibåten ved Langøyene med kurs vestover.
Kom meg inn i havna litt over 17, så jeg hadde vært på sjøen i et par timer, godt fornøyd med det!
Og skulle noen ha gode forslag til hvordan jeg skal markere tur nummer 100, så kom med dem! 🙂 Jeg regner med å passere det antallet i løpet av de nærmeste to ukene…
Related Images:
Det fine med nettet er at man får veldig mye info fra andre båtvante, så nå kommenterer jeg mitt eget innlegg! Har fått vite at kjettingen er festet slik den er fordi hvis dreggen sitter fast kan man surre den til en puller på båten og kjøre den løs. Den lille tråden ryker og du trekker i bunn av dreggen. Smart!