Den siste tiden har en avis jeg vanligvis ikke leser (på nett innimellom, men ikke på papir) kjørt en kampanje sammen med UNICEF Norge. De samarbeider om et prosjekt som heter Feriesentralen, der aleneforeldre og andre med dårlig råd kan få tips om rimelige og gratis ting man gjøre sammen med ungene i ferien.
Bakgrunnen for dette prosjektet er at UNICEF hvert år får henvendelser både fra barn og ungdom, men også fra voksne, som alle har én ting til felles, nemlig at de gruer seg til sommerferien.
Som det står på sidene til feriesentralen.no:
Barn og unge forteller at alt som er tøft og vanskelig, kjennes sterkere når de daglige rutinene faller bort og tankene får mer tumleplass. Andre gruer seg fordi de ikke skal noe i ferien. Annerledesheten og ensomheten blir ekstra synlig når det forventes at man skal være glad og delta i fellesskapet, selv når man føler man ikke hører til noe sted. Voksne forteller om økonomiske bekymringer og følelsen av utilstrekkelighet over ikke å kunne gi barna de samme opplevelsene og tingene vennene deres får.
Dagbladet har fulgt opp med intervjuer og artikler om folk i slike situasjoner, og ifølge avisen har ikke responsen ventet på seg: Mange har kommet med tilbud og en alenemamma har faktisk fått betalt en Sydenferie for seg og datteren sin, med lommepenger!
Jeg har selv blitt litt inspirert av dette, etter å ha vært gjennom en tøff gjeldsordning vet jeg alt om å ha en trang økonomi, selv om jeg har klart meg fint og gitt ungene det jeg kan både av ferieopplevelser og andre ting.
Jeg er ikke i den situasjon at jeg kan spandere Sydenturer! Men det jeg kan gjøre, er å dele opplevelsen av sjølivet med andre. Derfor har jeg meldt meg på feriesentralen.no med tilbud om båttur i Oslofjorden hvis noen synes det høres ut som en fristende tanke. Det er mye flott å se hvis man loffer rundt blant øyene både i indre Osloifjord og ikke minst i Bærumsskjærgården.
Man kan gå i land på øyene, bare ligge å sole seg, bade, fiske og grille. Det blir fort en tur rik på opplevelser og moro både for store og små. Og hvis man har det litt tøft i hverdagen, så er en tur på fjorden en lise for sjelen. Man slapper av i en båt og kan tenke på andre ting en stakket stund. Eller kanskje ikke tenke i det hele tatt, bare nyte opplevelsen og turen der og da. Bølgeskvulp, måkene som kjefter, smaken av salt sjøluft og forhåpentligvis varmen fra gyldne solstråler…
Jeg prøvde allerede i begynnelsen av juni å sende en epost til journalisten som skrev en sak om en alenemor og hennes to unger i Dagbladet, da jeg ble litt grepet av artikkelen, men fikk bare feilmeldinger tilbake (Dagbladet må tydeligvis jobbe litt med epost-systemet sitt…) og gjorde ikke noe mer med dette.
Så kommer jeg over dette prosjektet til UNICEF – om å være den ene voksne som bryr seg – noe som også rørte noe i meg, så da prøvde jeg igjen, og la igjen en melding på nettsiden, samt la ut et bilde og en invitasjon både på Twitter og Instagram.
Jeg har fått mange hyggelige tilbakemeldinger fra folk som synes det er fantastisk at jeg tilbyr meg å gjøre noe slikt, og det er jo forsåvidt hyggelig gjort, men jeg er mer opptatt av å få tilbakemeldinger fra de som invitasjonen faktisk går til, og der har det foreløpig dessverre ikke vært så mange som har kontaktet meg. Jeg har fått en epost – som jeg har svart på, men ikke fått noe svar tilbake fra.
Det kan jo være mange grunner til at folk ikke sier ja til tilbudet, jeg nekter å tro at det kan være fordi det ikke er godt nok – en Sydentur kan jeg tross alt ikke konkurrere med – men jeg tror det kan være litt for at folk synes det er litt pinlig? Men det synes jeg man ikke skal bry seg om i så fall!
Jeg kommer ikke med dette tilbudet for at jeg selv skal føle meg prektig og for at jeg ser ned på folk, det er kun ment som et medmenneskelig bidrag for å hjelpe til med å kanskje variere en sommer der man ikke har så mange andre alternativer. Det være seg alenemødre eller alenefedre eller familier som har det vanskelig. Det kan like gjerne være enkeltpersoner som har behov for å oppleve noe annet i hverdagen også.
Tilbudet er kun godt ment, og selv om jeg er singel, er jeg ingen grisete gammel gubbe med baktanker, jeg kan gjerne ta med mine egne unger som «anstand» hvis det finnes noen alenemødre der ute som ikke føler seg trygge med tanke på å bli med en ukjent mann på båttur! Jeg er kanskje litt rar, men veldig snill! 🙂
Derfor skriver jeg dette innlegget i båtbloggen min for å se om det er noen som har lyst å bli med! Det er nok færre som leser bloggen min enn de som er innom UNICEF-sidene og Dagbladet, men kanskje noen av dere som leser dette kjenner noen som kunne tenke seg å si ja til tilbudet? Del gjerne innlegget på andre sosiale medier!
Jeg har lov til å ta med 10 passasjerer i båten min, men vil anbefale at vi ikke er mer enn 4-5, da er det plass til alle ute og blir ikke for trangt! Redningsvester ordner jeg.
Håper på respons, det ville vært fint å kunne gjøre noe for andre!
Og har du selv lyst til å gjøre noe, så gå inn på feriesentralen.no og meld deg eller kom med tips!
Related Images:
