Fellesferien har satt inn. Det fikk jeg erfare da jeg tok båten ut for en liten tur på lørdag, før fotballkampene startet! Og for en båteier i indre Oslofjord er tydeligvis det en fin ordning. For de fleste båteiere setter nemlig kursen mot andre trakter enn indre Oslofjord i fellesferien.
Dermed var det langt fra noen kø i Oslofjorden denne fine lørdag formiddagen. Riktignok var det nok av båter å se, men når jeg nærmet meg målet for turen, så var det mye mindre båter der enn jeg hadde trodd.
Jeg er jo egentlig ikke vant til å ferdes på sjøen med masse båter rundt meg, ettersom jeg fra oktober til mai fartet rundt i relativt ensom majestet, derfor har jeg vært litt smånervøs for hvordan det vil gå når det er mange båter på sjøen. Det skal vel en hel del til for å klare å kollidere, men jeg har jo gjort så mange andre tabber siden jeg fikk båten at det ikke skulle forundre meg om jeg klarte det også! 🙂
Men de gangene jeg har opplevd litt trafikk har det gått bra, så vi får satse på at jeg klarer meg bra også når det virkelig blir trangt på fjorden!
Skjønt, jeg har blitt overrasket noen ganger når jeg har vært utpå og nærmest ikke sett andre båter. Og det både på sene ettermiddager og i helger hvor jeg skulle tro at folk hadde mulighet til å ta seg en tur?
Denne lørdagen var intet unntak, men jeg forstod etterhvert hvorfor. Regner jeg med…
Jeg har jo etterhvert fått en noe ambivalent forhold til værvarslingen fra Yr og Storm, det har jeg vært inne på flere ganger tidligere, men jeg prøver som en hovedregel å legge meg midt imellom varslene fra de to konkurrentene. Og etter en uke med svært variende vær, hvor jeg fikk en liten tur på mandagen etter jobb og snek meg lil en liten svipptur midt i uka, så pekte jeg ut lørdagen som en ny tursjanse. Da viste nemlig værmeldingene at det på formiddagen skulle være både relativt lite bølger og oppholdsvær – samtidig – og det passet meg bra ettersom jeg da rakk tilbake i havn til VM-fotballen!
Da jeg kom ned til båthavna så jeg et kjent fjes ved vaktbua, faren til en som eldstedattera gikk på skole med i mange år. Vi deler felles musikkinteresse (progrock) og prater gjerne litt om musikk når vi møtes, men denne gangen viste det seg at han var der fordi han nettopp hadde kjøpt seg en båt og var båteier for første gang. Også han hadde erfaring fra båtliv i oppveksten, så jaggu viste det seg at vi hadde mye til felles der også! Selv om han hadde havnet på en litt mindre (16 fot) og raskere båt enn meg (med påhengsmotor).
Vi pratet i alle fall litt om båt og båtliv før jeg kom meg ned på flytebrygga og spaserte bort til Bergtatt. Det er sikkert bare meg, men jeg synes den båten smiler til meg hver gang jeg kommer? Hmm… 😀
Var uansett ute av havna i løpet av få minutter. Det var så varmt denne lørdagen at det nærmest kokte under kalesjen, så det første jeg gjorde var å åpne kalesjen helt bak og legge den ned på sofaen. Ettersom det bare var meg om bord gadd jeg ikke rulle den pent sammen, den ble bare liggende litt henslengt over aktersofaen. Deretter rullet jeg opp kalesjen oppe ved førerplassen, så var det bare å gjennomføre resten av rutinene før jeg var avgårde.
Denne gangen tok jeg turen over fjorden mot Bærumsskjærgården. Satte kursen mot Gåsøya først. Så endel båter ute på fjorden, men ikke så voldsomt mange. Da jeg nærmet meg Gåsøya passerte et lasetskip fra Sjursøya meg akter. Et sementskip som ser ut til å ha en fast rute i Oslofjorden. Registrert på Bahamas, men kjører fast mellom Oslo og Brevik. Kanskje ikke den mest spennende ruta å trafikkere dag ut og dag inn…
Da jeg rundet Gåsøya tok jeg litt feil da jeg skulle navigere inn og rundt til Nordre Langøra, men siden jeg jevnlig kikker ned på kartet i iPaden, så oppdaget jeg fort at jeg hadde misforstått litt. Var egentlig på vei inn i ganske grunt farvann mellom to holmer ved Skogerholmbåen, men stoppet og benyttet anledningen til å knipse litt før jeg endret kursen og kjørte på andre siden i mer tryggere farvann. Ifølge kartet var det trygt å passere der jeg egentlig hadde tenkt å kjøre inn, men for sikkerhets skyld valgte jeg det tryggeste alternativet.
Rundet deretter Djupalen noen minutter senere og satte kursen inn Langårsundet. Da ble jeg litt overrasket. Riktignok var det masse båter der, både på svai og de som hadde fortøyd med baug og hekkanker, men likevel synes jeg det var mindre enn jeg hadde ventet. Det var jo tross alt fellesferie og tidlig lørdag ettermiddag! Pent vær! Hallo???
Men så fikk jeg en av de mer sjeldne aha-opplevelsene som jeg av og til får: Selvsagt: Fellesferie betyr jo at nordmenn flest drar bort. Også båtfolket, selvsagt! De fleste var vel allerede i full fart på vei ut av indre Oslofjord med kursen mot ferie og andre kyster, ikke minst svenskekysten. Dermed blir det jo mindre båter her hvor jeg driver og dupper! For meg er det jo genialt! Da kan jeg tøffe rundt i overkommelig trafikk og sjekke ut steder her i indre Oslofjord, øve meg litt på å legge til med hekkanker og
baugfortøyning og stort sett klare meg bra uten å måtte kjøre i kø. 🙂 Og når jeg kaster loss i slutten av måneden og beveger meg mot svenskekysten, vil jeg kjøre «motstrøms». Da kommer nemlig de andre hjemover og etterlater seg en rekke med svenske gjestehavner med adskillig bedre plass for meg å boltre meg på!
Perfekt!
Nå er det jo forsåvidt slik jeg har planlagt med tanke på ferien langs svenskekysten, men jeg hadde ikke tenkt så langt at dette betød noe mer boltreplass her hjemme før jeg drar avgårde! 🙂
Var veldig fristet til å ta meg en pause i Middagsbukta, her var det veldig god plass i forhold til de andre gangene jeg har vært her, men ettersom jeg tross alt hadde en kvartfinale i VM å rekke, så satte jeg kursen ut Langårsundet mellom Bjørnen og Gåsøya og deretter mellom de to Vassholmene før jeg dro over mot Nesodden og Oksval.
Litt etter Bjørnen hilste jeg forøvrig på en liten svanefamilie som var ute på lørdagstur de også. Litt for langt fra båten til å få tatt et ordentlig bilde (må begynne å ta med meg en zoom snart), men et koselig syn uansett.
Hjemme i Oksval – etter den obligatoriske pausen med avslått motor – etter ganske nøyaktig tre timer på sjøen! T-skjorta måtte av flere ganger, så jeg tror det ble litt farge på den bleke huden min også!
Da jeg hadde kommet tilbake i havna og holdt på med fortøyningene kom en annen båtkollega som jeg har pratet veldig mye med siden jeg begynte å frekventere bryggekanten i oktober, en som heter Steinar, bort til meg. Vi slo av en prat om alt mulig båtrelatert, og da vi kom innpå at jeg hadde som mål å komme meg til Hunnebostrand og Smøgen, så viste det seg at han hadde hytte i nærheten! Han skulle også ned dit på omtrent samme tid som meg, men da med seilbåten sin, ikke den gamle snekka som han driver og putrer rundt med om vinteren.
Nok en gang noen fine timer på fjorden i flott vær. Jeg bare gleder meg mer og mer til å komme meg avgårde ned til Sverige!