Med jentene nok en gang plassert på sin nye yndlingsplass i det nærmeste jeg kommer soldekk på båten, så ble det jaggu meg en liten tur på fjorden også på lørdag!
Med breddfull tank må jo båten brukes! Og ikke minst med sol og sommer og fantastisk vær! Tok en pust i bakken fredag, men lørdag var det altså full fart! Og med hjelp av pisk og elektrosjokk fikk jeg jaggu med meg guttungen på tur også! 😉 Vekk fra det sparsomt belyste gutterommet der dataskjermen og det lett gale blikket i øynene hans er det eneste som lyser opp og til blå og stille sjø, blå himmel med steikende sol, måkeskrik og motordur!
I det hele tatt, en fin dag for en tur på sjøen!
Jeg og guttungen tok en tur innom butikken på vei ned og rasket med oss noe å drikke og gomle på, og vel nede i båten var det første jeg gjorde etter at kalesjen var tatt ned å starte opp kjøleskapet. Denne gangen var både iPad og iPhone fulladet, så kjøleskapet kunne ha sigarettenneruttaket i fred!
Jentene krøp opp på fordekket nesten med en gang vi hadde kjørt ut av båthavna, og der ble de! Jeg har innført en regel om at de må ha på seg vestene når båten er i fart, men hvis vi har stoppet opp og ligger og dupper og de kanskje har lyst å bade, så kan de ta av seg vestene. Men kun hvis vi er i nærheten av land, ikke midt utpå fjorden. Nå har de de lette Regatta-vestene på seg, så det gikk helt greit.
Vi tok turen til Kavringen og tilbake denne lørdagen. Jeg holdt på å stoppe og gå inn til land ved Tangenlaget, da en venn av meg drev og tok opp en musikkvideo der,men var litt usikker på nøyaktig hvor det var, og i og med at jeg også denne lørdagen skulle inn til nattvakt i byen, så valgte vi å kjøre videre rundt Nesodttangen brygge.
Da vi var kommet bort på høyde med Signalen og den gamle dampskipsbrygga, ropet jentene ut og pekte til akter på babord side, for mellom oss og en seilbåt var de helt sikre på at de hadde sett en sel. Jeg var litt usikker på akkurat det, men da jeg snudde hodet bakover i den retningen de pekte, så jeg jaggu meg et hode som stakk opp av vannet flere ganger. Det var litt lite, men det må ha vært en sel! Selvsagt hadde jeg akkurat denne dagen ikke tatt med meg kameraet, og jeg rakk ikke å få opp mobilen heller før selen dukket hodet ned og forsvant! En vakker dag skal jeg nok klare å få tatt et bilde!
Det er jo ikke første gang vi ser seler fra båten. Allerede på den andre prøveturen jeg hadde -alene med båten og ungene i oktober – så vi noe som kunne ligne en sel, og jeg har også en gang, når jeg har vært alene i båten i Bunnefjorden, sett noe som jeg mener må ha vært en sel. Men ingen av de gangene fikk jeg tatt en såpass god kikk på den at jeg kunne være helt sikker. Denne lørdagen var det imidlertid ingen tvil.
Har jo også lest at det er mer vanlig å få øye på sel jo lenger ut man kommer i Oslofjorden, så jeg ser fram til turen til svenskekysten om ikke så altfor lenge!
Uansett, vi fortsatte i retningen Kavringen og Ildjernet og koste oss med synet av de idylliske badehusene på Flaskebekksiden. Passerte både Flaskebekk brygge og Søndre Flaskebekk brygge. Sistnevnte var vi ofte og besøkte et par somre for noen år siden da vi i en periode bodde like ved. Deretter passerte vi Sjøstrand brygge før vi var inne ved idylliske Kavringen.
Denne gangen fikk jeg lyst til å kjøre langs innsiden av Kavringen, nærmere Suteren tror jeg det blir riktig å si. Der ligger det jo en lang rekke idylliske sommerhus tett langs sjøkanten med hver sin brygge. Har så lyst på et av de husene, kunne bodd der året rundt uten problemer! Men de er nok minst like dyre som sommerhusene på Osloøyene, kan jeg tenke meg…
Det er jo et veldig trangt lite sund, men veldig koselig, så vi kjørte sakte gjennom det. Sist gang jeg var her må vel ha vært i vinter, og da var det lukket over alt, men nå var det folk i alle husene bortsett fra et par, såvidt jeg kunne se. Passerte et par i kajakk også. Jeg kjenner at jeg har litt lyst å prøve meg i en kajakk etterhvert, men jeg vet ikke helt om jeg tør ennå…
Da vi kom ut av sundet rundet vi Ildjernet på yttersiden og kjørte tilbake samme vei som vi kom, men litt lenger ut. Som sagt skulle jeg på jobb, og Sunniva skulle ha en venninne på overnattingsbesøk, så noen tur over fjorden til Bærumsskjærgården var ikke aktuelt denne dagen. Vi så Stena Line komme ut og passere oss på trygg avstand.
Da vi nærmet oss Nesoddtangen igjen fikk jeg lyst til å stoppe opp litt og ligge å duve, så jeg stoppet motoren og vi satt der og pratet litt. Merket at det var begynt å blåse litt, men ikke veldig mye. Etterhvert ble vi oppermskom på en underlig farkost som nærmet seg fra sør. Så ut som en stor firkantet sak. Vi tok fram kikkerten for å se hva dette var for noe, og oppdaget at det var en slags overbygget pram, en type husbåt, som ble slept av en litt større båt som lå på babord side av prammen og slepte den avgårde.
Da vi nærmet oss så vi at overbygget hadde en slags terrasse, og det var folk på nede og oppe på terrassen som vinket til oss. Vi vinket selvsagt tilbake, og jeg ble enda litt mer irritert over at jeg hadde glemt å ta med det skikkelige kameraet mitt. Kunne trengt det for å ta litt bedre og nærmere bilder enn det jeg får til med en mobil.
En veldig spesiell farkost som bragte fram smilet hos oss alle! 🙂
Deretter var det bare å fyre opp motoren igjen og ta fatt på de siste metrene inn til Oksval.
Men vi lot oss alle irritere hoderystende over en idiot som kom kjørende i en mindre rib fra Kavringen. Han passerte Nesoddtangen i full fart, kjørte kloss til de gule badebøyene ved Hornstranda og forbi et par kajakker uten å ense dem eller ta hensyn ved å senke farten. Jeg vet ikke hvor fort han kjørte, men han la langt innenfor 5 knopsgrensen og kjørt sikkert minst fire ganger så fort. Idioter som han skulle ikke hatt lov til å være til sjøs. Jeg skulle bare ønske at politibåten hadde vært i nærheten og tatt idioten. Da ville det ikke vært snakk om forenklet forelegg,men anmeldelse!
Han kom kjørende tilbake retning Kavringen noen få minutter senere, fortsatt like arrogant og hensynsløst som første gang. Sukk.
Men vi er jo ikke av det slaget som lar slike idioter ødelegge for vår egen båtglede, til det er livet i båt bare for deilig. Etter denne turen tror jeg også guttungen gleder seg litt til båtferien. Selv om han ikke sier så mye hele tiden, så synes jeg han virket litt fornøyd han også!
Vel fortøyd og fornøyd inne i havna snakket vi også litt om den kommende båtferieturen og Sunniva måtte prøve hvordan det er å ligge i køyesenga i kabinen. Hun virket ikke helt overbevist…
Dette var faktisk tur nummer 70 med båten i år, og tur nummer 99 totalt! Så neste rene turrapport blir altså fra tur nummer 100. Vi får se å gjøre det til en spesiell tur, kanskje med båtkake? 🙂
Related Images:
