Fredag var det endelig avgang for det som skulle vise seg å bli et av sommerens store høydepunkt! Nemlig en skikkelig «guttetur» med fire mannfolk om bord i Bergtatt. Flere av mine nærmeste kolleger på jobben hadde nevnt dette helt siden jeg skaffet meg båt i fjor høst, nemlig at når sommeren kom, måtte vi ta en skikkelig guttetur! Og jammen fikk vi det ikke til!
Og det er tross alt ingen selvfølge! Det er jo lett å snakke om at vi må samles i båten og ha det gøy en gang til sommeren, men i mange tilfeller blir det jo med praten. Men ikke denne gangen, altså! Jeg bestemte meg tidlig i juli for å sette opp en del datoer som passet for meg, og sendte deretter en melding til de kollegaene som hadde snakket om dette, med beskjed å velge den datoen som passet best. Deretter lagde jeg tre forslag til turalternativer som man kunne velge blant.
Det endte opp med at en overnattingstur til Håøya var det som fristet mest, men vi satte opp et noe nærmere alternativ i Bærumsskjærgården i tilfelle vær og vind ikke skulle være optimalt.
Dessverre var det ikke alle som kunne bli med, men vi ble fire totalt, og det viste seg å være mer enn nok! I tillegg til skipper Berg troppet Ole Henrik (som jeg tror var han som kom med forslaget i fjor), Dag og Ketil opp.
Jeg hentet gjengen på Honnørbrygga fredag ettermiddag og lastet om bord store mengder med lysebrunt,leskende drikke, telt og noe mat. I tillegg hadde jeg sørget for Captain Morgan som ankerdram. Må jo ha rom om bord når det dreier seg om sjøen! Jeg hadde spurt på Vinmonopolet etter noe som het «Ankerdram», men det viste seg at det var noe som måtte bestilles, og i tillegg viste det seg rett og slett å være en type akevitt. For meg hører akevitt først og fremst med til jul og julemiddag, så da ble det Captain Morgan istedenfor.
Nå kan jo dette allerede høres ut som et stort fyllekalas, og ja, ingen av oss er vel de som spytter i glasset, for å si det slik, men dette var altså ingen fylletur, men fire gode kolleger som trives godt sammen både på jobb og på fritiden, og som har noen felles interesser som fotball, musikk og damer… 🙂
Da vi kjørte ut fra Honnørbrygga valgte jeg å ta en svingom inn foran jobbens lokaler i Bjørvika, mens passasjerene benket seg fornøyd i aktersofaen og sprettet sine første ølbokser. Selv hadde jeg bunkret opp med Pepsi-Max ettersom jeg ikke hadde til hensikt å prøve å smake på noe med alkohol i før båten var trygt fortøyd på kvelden. Men etterhvert som vi kjørte utover fjorden ble jeg tørstere og tørstere…
Da vi kjørte inn Bjørvika ringte vi opp vaktsjefen på jobb for å få ham til å komme i vinduet og vinke til oss! 😀 Nå er det litt vanskelig å se om det faktisk står noen der, men vi mente å se noe bevegelse bak vinduene, og Ole Henrik fant ut at det var en passende anledning til å vise rumpa… En noe forvirret turist som satt på en av benkene på kaia fikk visst også med seg akkurat det. Er litt usikker på om han trodde mooninga var ment for ham…
Mens vi holdt på å knekke sammen av latter kjørte vi forbi det som ei venninne av meg liker å kalle for «drivhuset», og det kan jammen meg se ut som et ødelagt drivhus det kunstverket som ligger og flyter utenfor Operaen. Meningene om dette var ganske unisone blant mannskapet om bord, for å si det slik…
Dag hadde med seg en høytaler som han kunne streame musikk fra iPhonen sin til via bluetooth, og den lille runde saken (som jeg har satt opp på min handleliste), gjorde jobben sin med å spille en miks av glad soulmusikk fra Motown og britiske popperler fra 60-tallet sammen med både REM og Steely Dan mens vi fortsatte utover fjorden. Det var en fantastisk stemning om bord!
Jeg kjørte over til Nesoddtangen ved å passere Bleikøya, Hovedøya, Lindøya og Gressholmen, altså det «veikrysset» som jeg flere ganger har beskrevet det som tidligere. Med det fantastiske været som var denne fredagen var det jo ingen tvil om at vi gikk for langturalternativet og skulle til Håøya. Dag hadde god kjennskap til øya og spesielt Dragsund, så vi hadde det som et foreløpig mål.
Da vi passerte Signalen på Nesoddtangen der jobbens sommerfest fant sted for noen uker siden, viste det seg at det var en stor fordel å ha Dag om bord. Han har jo adskillig lengre botid på Nesodden enn jeg, og mens vi kjørte langs Flaskebekk og mot Ildjernet, kunne han briljere med sine lokalkunnskaper og pekte ut det ene huset etter det andre som han kunne fortelle om. Alt fra hvilket hus som ble brukt som tysk kommandantbolig under okkupasjonen i andre verdenskrig til hus der norske kjendiser bodde.
Vi hadde selskap på denne strekningen av en av sightseeingbåtene til Båtservice, som gikk mye nærmere land enn det jeg gjorde.
Da vi kom til Ildjernet og Kavringen valgte jeg å kjøre den innerste leden. De som har hyttene helt ned i vannkanten der er kanskje lei av slik trafikk, men da jeg så Båtservice-båten kjøre samme rute, tenkte jeg at de nok var vant til verre saker enn fire mannfolk på guttetur… Dessuten er den delen så idyllisk at jeg bare måtte vise den fram. Ingen av karene har båt selv, og flere av dem hadde visst ikke vært på båttur på flere år, hvis jeg forstod det riktig. Ketil hadde noe båterfaring fra før, noe som kom godt med senere på turen.
Etter Ildjernet fortsatte vi turen langs Nesoddlandet og passerte også Steilene på innsiden. Her ble spesielt Ole Henrik fascinert av at det var mulig å overnatte i den store oljetanken på Storsteilene. Det kan jo hende det blir et kort landhugg der på senere turer.
Vi fortsatte turen i helt fantastisk vær langs Nesoddenlandet og Ole Henrik hadde det veldig morsomt med å lage oppkastlyder hver gang båten vugget på seg når bølgene fra litt større båter traff oss… Like morsomt hver gang, faktisk! 😀 Forøvrig synes jeg det var veldig få båter ute til å være en nydelig fredagskveld.
Vi kjørte i tur og orden forbi steder som Ommen, Fjellstrand (som Dag kunne fortelle en del historier om!), Svestad og Spro før jeg endret kurs før vi fikk Fagerstrand i sikte. Akkurat som da jeg var på vei til Holmsbu i mai valgte jeg å sette kursen mot Håøya ved å kjøre mellom de to øyene Lågøya og Aspond.
Da vi passerte ut av sundet mellom de to øyene, stoppet jeg båten og motoren fordi jeg ville at gutta skulle oppleve hvordan det var å sitte der og bare høre lydene av bølgeklukk mot skroget, måkene og alle de andre av sjøens lyder. Jeg tror de satte pris på å hvile ørene fra motorduren et øyeblikk. Så reiste Ole Henrik seg, skrellet av shortsens lynraskt og erklærte at han ville ta et bad… Før noen av oss rakk å åpne kjeften tok han to skritt og stupte overbord… 🙂
Dermed krøkte vi oss sammen igjen av latter om bord. Jeg var en kort stund noe bekymret over at alkoholinntaket skulle føre til problemer, for gutta hadde jo kost seg i de vel tre timene vi hadde vært underveis, men samtidig var det jo så varmt at alkoholen hadde vel kommet ut som svette… Uansett hadde Ole Henrik det som fisken i vannet, bokstavelig talt, og storkoste seg utenfor båten, svømte rundt båten og dykket og svømte jaggu meg under den også! 🙂 Vi måtte slite litt for å få ham om bord igjen, men til slutt gikk han motvillig med på det slik at vi kunne fortsette reisen…
Da jeg startet opp motoren igjen så jeg at Dag hadde benyttet anledningen til å slenge ut fiskesnøret, så jeg kjørte i dorgefart mot Håøya mens Dag prøvde, uten hell, å få noen ferske makrell på kroken… Til slutt dro han opp snøret, og vi kunne fortsette i litt mer fart i retning bestemmelsestedet.
Det var jo fredag kveld, så jeg regnet med at det kunne være endel båter liggende rundt og ved Håøya. Og når vi nærmet oss Dragsund så vi at det var tilfelle, men det var fortsatt ledig plass. Vi diskuterte det litt oss imellom og fant ut at vi skulle prøve Tåjebukta som alternativ to og eventuelt komme tilbake til Dragsund etterpå.
Det vi bekymret oss litt for, var at vi tross alt var på guttetur og ikke hadde planer om å legge oss med det første. Vi kikket derfor etter steder vi kunne fortøye med baug og hekkanker også, som lå litt mer uforstyrret til, slik at vi ikke forstyrret familieidyllen til båtfolk som kanskje hadde sett for seg en litt mer rolig kveld enn oss. Kanskje hadde de unger om bord også.
Vi fortsatte til Tåjebukta der det også var båter. To av dem hadde fortøyd longside ved en brygge på en slik måte at de tok opp tre plasser istedenfor to. Det hadde vært plass til oss der hvis de to ikke hadde breiet seg så mye, men vi fant ut at vi ville uansett komme såpass tett på at det ikke ville passet med våre planer.
Vi fortsatte derfor enda litt sørover og da ropte Ketil ut og pekte på en plass han mente så bra ut. Nå viste det seg at han hadde noe båterfaring fra før, om enn mange år siden (og i en litt større Nidelv enn min), så dermed fikk han jobben med å gå forut og gjøre klar fortøyningen der, mens jeg prøvde å instruere Dag og etterhvert Ole Henrik i hvordan ankervinsjen fungerte.
Vi måtte prøve to ganger der vi ikke kom helt inn slik vi skulle, men på tredje forsøk gikk det bra og vi kunne begynne å lesse av folk og proviant! I og med at jeg for øyeblikket trasker rundt med en ortose på venstrefoten, så gikk jeg i land før Ole Henrik, som ble igjen for å stramme hekkankeret. Da både jeg og Ketil var fornøyd med det, fikk Ole Henrik gå i land.
Dag viste at han kunne knyte en båtmannsknop og spleiset enkelt tauene vi hadde med oss i land, slik at båten ble fortøyd skikkelig rundt et tre. Båten lå trygt og solid fortøyd, og vi var jo heldig med at det var blikkstille og lite strøm i tillegg. Jeg var også veldig fornøyd med å ha gjort meg den erfaringen det er å fortøye med baugen først! Nå vet jeg litt mer om hvordan det gjøres.
Deretter var jeg også veldig fornøyd med at jeg endelig kunne la Pepsi-Maxen være i fred og kunne bevilge meg både en nokså kald øl og en ankerdram. Det viste seg at det bare var jeg og Dag som hadde lyst på rom, ellers gikk det i øl og vin.
Etter å ha foretatt en rekognosering av området vi hadde lagt oss til fant vi ut at dette var helt perfekt for oss. Det lå en annen, litt større båt for anker i en liten vik nord for oss, men på god avstand slik at vi kunne holde på slik vi ville og ikke forstyrre noen. I tillegg var det en liten strandflekk der det var perfekt å sette opp engangsgrillen som Ketil hadde med. Dermed var det bare å fyre den opp og fortsette med mannfolkpraten til langt på natt. Dag kunne også fortelle om to søppelkasser og en do i nærheten!
Vi hadde det utrolig koselig, og det endte med at Ole Henrik fikk med seg Dag på en ny dukkert. I det hele tatt var Ole Henrik veldig glad i å bade! 🙂 Ytterligere detaljer om hva vi snakket om utelater jeg fra dette referatet, noe må vi ha for oss selv! Men vi var alle skjønt enige om at dette må bli en årlig tradisjon!
Da vi etterhvert ble så slitne at vi forstod at det var på tide å legge oss til å sove, fant vi ut at det ikke var noen vits i å sette opp teltet. For det første hadde det begynt å bli mørkt, og for det andre var det så godt og varmt at det fristet å ligge under åpen himmel. Ole Henrik valgte å gå om bord i båten fordi han har litt problemer med ryggen, og selv om det er trangt der, så lå nok han bedre der enn på bakken i land.
Vi andre fant oss en plass å ligge på og jeg brukte sekken som hodepute. Dag sovnet nesten før han hadde lagt hodet ned, noe vi andre hadde veldig moro av, og jeg tror både Ketil og jeg sovnet ganske så fort også!
Da har jeg skrevet nok om turen ned til Håøya, i morgen følger del to, som handler om hjemturen. Jeg legger også et bildegalleri ut i løpet av morgendagen.
Related Images:
