Natt til lørdag tilbrakte jeg i båthavna på Oksval. Ikke i min egen båt, men vandrende rundt på bryggene med jevne mellomrom som nattvakt.
Når du eier eller leier båtplass i båthavna forplikter du deg nemlig til en viss dugnadsinnsats. En av oppgavene er å gå en nattvakt i sommersesongen, for da er det folk som passer på båtene døgnkontinuerlig. Og på tampen av sesongen ble det min tur.
Vanligvis – i alle fall som det ser ut av vaktlista – er det to nattvakter til stede. Én som begynner klokken 22.00 og en som begynner klokken 00.30, men denne natta, på tampen av sommersesongen og på god vei inn i høst- og vintersesongen, var det bare meg som skulle passe på båtene.
Jeg hadde ikke fått så veldig mye instruksjon om hva jeg skulle gjøre, men regnet med at jeg vel fikk vite det at han som jeg overtok for. Men da jeg kom ruslende ned til havna litt før klokken 22 var det ingen å se. Jeg kastet først et blikk ut over bryggene for å se om det var noen som gikk runden der, men kunne ikke se noen. Og jeg hadde jo ikke nøkkel til havnekontoret!
Måtte derfor ta en telefon til havnesjefen og fikk vite at vakta før meg hadde måttet dra avgårde litt tidligere, men fikk koden til låsen og dermed var det bare å gå inn.
På bordet i stuekroken lå det tre permer, og den ene inneholdt instrukser for hva jeg skulle gjøre i løpet av vakta, og da slappet jeg av. Her var tydeligvis alt på stell! Den andre permen inneholdt loggskjemaer der man skulle notere når man gikk rundene på bryggeanlegget. Viste seg at man skulle gå rundene omtrent annenhver time, så i løpet av vakta skulle jeg ut på bryggene fem ganger. Samtidig skulle jeg sjekke parkeringsplassene. Med andre ord en overkommelig oppgave.
Jeg ble imidlertid noe overrasket når jeg så meg rundt i lokalene, jeg hadde trodd at det var adgang til PC og TV i bua, men skjermen i stuekroken viste kun de forskjellige overvåkningskameraene, og den eneste PC-em var på havnesjefens avlåste kontor. Men tilgang til radio og kaffe var det nå i det minste! Og nettilgang hadde jeg på mobilen, så jeg overlevde fint! 🙂 I tillegg hadde jeg tatt med meg litt lesestoff: Den første boka i sjøroman-serien til Jon Michelet (som jeg vel kjøpte for to år siden, men aldri har fått satt meg ned for å lese), og boka «MayDay» – som inneholder pensum til VHF-sertifikatet, som jeg har tenkt å ta i løpet av høsten/vinteren.
Etter å ha lest meg gjennom instruksene og dannet meg et bilde av oppgavene, skjenket den første kaffekoppen og kikket gjennom en av flere kataloger over båtutstyr som lp på stuebordet, fant jeg ut at det var på tide å ta første runde utpå bryggene. Jeg lot jakka henge, men tok på meg refleksvesten med «VAKT» på ryggen over genseren jeg hadde tatt på meg. Deretter tok jeg av de kraftige lommelyktene som hang ved døra, og gikk ut.
Akkurat det med å ta rundene hadde jeg gledet meg til, for hva er vel mer interessant for en nyfrelst båteier som meg ennå å få titte uhemmet og uforstyrret på masse forskjellige båter? 🙂
Det var meldt mye med vind denne helga, og tidligere på dagen hadde det blåst såpass at jeg valgte å ikke gå ut med Bergtatt, men nå på kvelden var det begynt å roe seg litt. Jeg gikk inn gjennom porten og deretter ut langs alle bryggene mens jeg lyste med lykten på steder/båter som jeg la spesielt merke til. Det kunne være at fortøyningene så litt løse ut, at båtene lå litt merkelig, eller at jeg hørte gnisninger mellom fendere og brygge.
Allerede på denne første runden var det to båter jeg la spesielt merke til, den ene manglet fender på babord på akter side og slo mot utriggeren. Dessverre lå denne båten helt ytterst og var utsatt for endel vind, men på grunn av ortosen min valgte jeg å ikke gå ut på utriggeren på grunn av at det var litt bølger akkurat da, og jeg ikke er helt trygg på balansen min i slike tilfeller. Ikke hadde jeg med noen ekstra fender heller, og heller ikke lå det noen fender i elelr rundt båten som jeg kunne bruke, så det ble til at jeg bare noterte plassnummeret og senere skrev det inn i loggen.
På den andre båten jeg la merke til, var det en presenning som holdt på å løsne. Jeg tok og festet den igjen så godt jeg kunne.
Som Nidelv-eier måtte jeg jo se om det var andre Nidelver i båthavna og jeg fant to Nidelv 24 som jeg ikke var klar over fra før. Den ene var en med rundsitter bak, noe nyere enn min, og den andre hadde rett sofa som meg. Så var det en flott Nidelv 28 som jeg visste om fra før. Men to Nidelv 26-ere var borte. De har vært i havna før, men den ene tror jeg er solgt, og den andre kan kanskje være tatt opp for sesongen. Uansett noterte jeg at samtlige Nidelver var tatt godt vare på, og det gleder jo et Nidelv-hjerte!
Hele turen rundt anlegget, samt å sjekke parkeringsplassene tok ganske nøyaktig 45-50 minutter, og da var det akkurat godt nok med tid til en ny kaffekopp og å lese litt inne på kontoret før jeg tok en ny runde.
På den tredje runden så jeg noe stort som fløt inne i en ledig bås. Det viste seg å være noe treverk, litt vanskelig å beskrive, kunne nesten se ut som noe fra en rekke om bord på en større trebåt. La meg ned på huk og fikk buksert den opp fordi jeg tenkte at en så svær trestokk kunne være farlig å kjøre på med en båt i god fart. Det var såpass tung og uhåndterlig at jeg ikke fikk lagt den noe annet sted enn opp på bryggekanten. Også dette ble notert i loggen slik folk på dagtid kunne ta det videre.
Forøvrig fant jeg ut at det finnes folk som er adskillig mer slurvete når det gjelder fortøyninger enn meg. Jeg har av og til vært usikker på om jeg har fortøyd riktig, men den usikkerheten forsvant denne natta. I forhold til mye av det jeg så i løpet av denne natten, så er jeg et dydsmønster når det gjelder fortøyning og fendring!
Et av de styggeste eksemplene jeg så var en fin og moderne båt som lå i båsen helt under fendere av noe slag. Den var stramt fortøyd, men ikke nok til at den ikke slo borti på begge sider med en gang det blåste litt. Det forundrer meg at folk som har penger nok til å kjøpe en ny båt til flerfoldige hundretusener er så slepphendte med investeringen at de gir blaffen i å fendre og utsetter båt og skrog for komplett unødvendig skade og slitasje!
Fant meg et par andre favorittbåter rundt om på brygga i løpet av de fem turene jeg tok, det var en par nydelige trebåter der, og et par i bobåtstørrelse som jeg ikke ville hatt noe imot å prøve en gang…
Men ellers skjedde det ikke noe særlig i løpet av de timene jeg var på vakt! Det var stort sett ganske stille, men noen timer midt på natta blåset det ganske så kraftig før det roet seg igjen.
Da vakta var over gikk jeg om bord i båten og sov der et par timer. Når jeg våknet tok jeg noen mål om bord og noterte, som en forberedelse på hva jeg skal gjøre av oppussing og slikt, og deretter dro jeg hjem for å sove litt mer. Da jeg la meg var det så flott og så stille på sjøen at jeg var fristet til å dra utpå, noe jeg dessverre ikke gjorde, men da jeg sto opp etter å ha sovet litt, så var det begynt å blåse opp igjen, så da var det bare å ta strake veien hjem.
Jeg håper å få tatt et par turer i løpet av kommende uke, og er fristet til å prøve å ta båten til jobben igjen… Vi får se!
Related Images:
