Denne helgen fikk jeg meg en ny overnattingstur. Ferden gikk til Horten og ga meg anledning til å teste ut en nyinnkjøpt billigsovepose fra Clas Ohlsson. Og været varierte fra øspøs, lyn og torden til speilblankt vann og gnistrende sol.
Jeg hadde jo tenkt at jeg måtte ta en liten helgetur for å på en måte markere de to jubileumene jeg har hatt den siste uken – først ett år siden første prøvetur med båten og deretter ett års som formell båteier. Opprinnelig hadde jeg tenkt å dra allerede fredag formiddag og kanskje komme meg enda lenger sørover, men planene ble endret slik at jeg ikke kom meg av gårde før lørdag. Og da noe senere enn planlagt.
I tillegg til at jeg var litt treg ut av senga måtte jeg også innom Oksenøya for å tanke opp før turen. Min opprinnelige plan om å stoppe på Oscarsborg for en liten lunsj og kanskje en prat med andre båtfolk som jeg visste var der, falt dermed i fisk.
Men for et vær! Lørdag var sjøen speilblank og innbydende, himmelen stort sett blå og sola ganske så varm til å være oktober. Riktignok var det endel skyer å se, men starten kunne ikke være bedre.
Turen over til Oksenøya gikk prikkfritt i idyllisk farvann, men vel framme gjorde jeg en liten tabbe. Det lå en større cabincruiser og fylte drivstoff da jeg kom fram, og den lå slik til at jeg fant ut at det ville være lurest å kjøre inn i den nærmeste båsen og fortøye der. Jeg hadde jo tidligere sett andre båter som lå der og fylte.
Men da cabincruseren var ferdig og dro, fant jeg ut at det ikke var så lett! Jeg dro slangen bort mot båsen, men den var rett og slett ikke lang nok til at jeg fikk fylt! Kom jo på da at de andre litt større båtene jeg hadde sett der fylte diselen i inntak som lå på styrbord side. Men min drivstoffluke ligger jo akter på babord side! Og dit rakk ikke slangen! Hadde jeg bakket inn båten ville det jo gått knirkefritt…
Så dermed måtte jeg løsne fortøyningene, gå opp i båten og starte opp motoren for å bakke ut og legge meg til den vanlige plassen…
Deretter var det bare å pøse på med diesel!
Siden det ikke var særlig med trafikk på marinaen denne lørdagen tok jeg sjansen på å stikke opp i båtutstyrsbutikken. Der fikk jeg med meg en pølse i lompe – som fikk være lunsjen min denne lørdagen. Havnekroa på Oscarsborg holder jo åpent til 25. oktober, så jeg har fortsatt muligheten til å lunsje der!
Jeg valgte å ta samme veien ut fra Oksenøya som jeg kom inn, altså kjøre ut via Snarøysundet. Mente det ville ta mindre tid enn hvis jeg skulle snirkle meg gjennom alle småøyene «på innsiden». Satte deretter opp farten (i den grad man kan gjøre det i en snekke…) og kjørte forbi Gåsøya på styrbord side. Da så jeg noe kraftig røyk som steg opp derfra. Lurte et øyeblikk på om det var brann der, men den forsvant raskt, så det var vel bare noe søppel eller bråtebrann det dreide seg om.
Jeg hadde støtt på flere båter når jeg kjørte ut fra Oksval, og inne ved Snarøya og Oksenøya var det også endel, men når jeg nå kjørte ut i Oslofjorden igjen, var det færre å se. Fortsatt var det fantastisk vær og jeg kunne stå oppreist i båten med bare t-skjorte og flytevest på meg.
Kjørte forbi Steilene og deretter Aspond og kjørte langs Håøya på vestre side av Askholmene når jeg begynte å nærme meg Kaholmene og Oscarsborg. Da begynte det å smådryppe noe, og i løpet av kort tid begynte det å hølje såpass at jeg måtte sette på kalesjetaket ved førerposisjonen.
I det jeg passerte gjestehavna på Oscarsborg nærmest styrtregnet det, og selv om det var nok av ledige plasser der tenkte jeg at det var like greit å bare fortsette i retning Horten. Været bidro jo heller ikke til at det fristet særlig til å stoppe. Og siden jeg var kommet meg avgårde mye senere enn planlagt i tillegg til at jeg måtte ta omveien via Oksenøya, så var klokka allerede passert 16.30 på ettermiddagen, og det ville bli mørkt i løpet av drøye to timer.
Dermed passerte jeg Søndre Kaholmen i fin stil og la over for å kjøre gjennom jeteen. Når jeg nærmet meg de to stolpene så jeg at det lå masse gule og røde bøyer som markerte hummerteiner der. Jeg må innrømme at jeg reagerte litt på plasseringen. Akkurat dette området er vel Drøbakssundets mest traffikkerte og å legge masse hummerteiner akkurat der synes jeg var noe merkelig.
Etter å ha kjørt gjennom jeteen og deretter tatt til styrbord og kjørt forbi de små skjærene som ligger der, så begynte det å letne igjen. Jeg tok derfor og åpnet kalesjen igjen. Da jeg begynte å få øye på Filtvedt og Villa Malla kom Kielferga opp på siden av meg og kjørte forbi.
Oppholdsværet holdt seg til jeg var forbi Villa Malla. Da begynte det å regne igjen. Sjøen var fortsatt speilblank. Jeg så på klokka og begynte å lure litt på om jeg skulle ta en stopp og overnatte på Ramvikholmen før jeg fortsatte mot Horten. Jeg begynte nemlig å bli litt sliten. Men da jeg kom fram til Ramvikholmen var det blitt ganske så bekmørkt. Jeg kjørte mot brygga som ligger på nordsiden, men ombestemte meg. Jeg har nemlig ikke noen lyskaster på båten, og kunne derfor ikke se særlig foran meg i det hele tatt. I tillegg viste kartet at det rundt kaien var en dybde på bare 1 meter. Og tar vi med de allerede nevnte hummerteinene, så endte det med at jeg fikk litt kalde føtter og derfor bakket forsiktig ut.
Jeg bestemte meg for å prøve på den andre siden istedenfor, ettersom dybden der er på mellom 4,5 og 12 meter. Da jeg rundet øya og la til babord så jeg plutselig flere slike kuler til hummerteiner rett foran meg. Jeg så jo ikke mange centimetre foran meg, så de kom ganske så bardus på selv om jeg kjørte i ekstra sakte fart. I tillegg pøste jo regnet ned.
Jeg slo da bakk umiddelbart for å komme meg vekk fra teinene og unngå at tauene kom i propellen. Og da skjedde naturligvis det som har en tendens til å skje når jeg bakker: Roret låste seg. Det har skjedd endel ganger før, men det er svært lenge siden nå ettersom jeg har lært meg hvordan jeg skal unngå dette. Men slik situasjonen var nå glemte jeg det rett og slett!
Jeg valgte å slå av motoren siden jeg lå rett ved siden av hummerteinene. Deretter tok jeg fram lommelykta og båtshaken. Av erfaringen vet jeg at det ikke nytter å rikke på rattet, så jeg lyste med lommelykta mellom tennene ned i sjøen. Så som jeg ventet roret (eller rettere sagtd en store runde greia rundt) vridd kraftig mot styrbord. Dyttet med båtshaken flere ganger uten at det skjedde noe, men så plutselig løsnet det og roret kom på plass igjen.
Startet motoren og bakket deretter forsiktig ut til jeg ikke så flere av kulene. Hadde mistet lysten på å prøve å legge til ved holmen og bestemte meg for å kjøre til Horten. Jeg så jo lysene fra havna, så deretter var det bare å sette kursen dit. Og siden det tross alt var en litt større havn med lys, så regnet jeg med at jeg ikke ville ha noen problemer med å se og få lagt til ved kaia der.
Det tok litt lengre tid å komme fram siden jeg valgte å ligge i rundt 4 knop og myste gjennom vinduet der jeg kjørte. Det striregnet og i tillegg kom det kraftige lyn og tordenskrell. De var imidlertid ikke i nærheten av båten, så akkurat det tok jeg med ro. Jeg fikk imidlertid et annet problem, og det var med sikten. Vindusviskeren brukte jeg med jevne mellomrom, men jeg slo av dieselvarmeren fordi den førte til dugg på innsiden av vinduet, slik at jeg mistet sikten. Men jeg hadde jo et par gensere med meg, så det gikk bra.
Kom meg fint over og fikk sykehusbrygga i sikte. Det var lysere enn ved Ramvikholmen, men fortsatt ganske mørkt. Jeg så at det lå to seilbåter ved selve brygga, så derfor valgte jeg å legge til ved flytebrygga, der det ikke lå noen andre båter. Klokket inn rett over klokka 21 etter en lang,men flott tur med nok av opplevelser!
Lagde meg litt mat og leste litt i boka til Jon Michelet som jeg begynte å lese i min nattevakt i båthavna for et par uker siden. Men kjente at jeg begynte å bli trøtt, så allerede ved 22-tiden fant jeg ut at det var på tide å tørne inn.
Fant fram soveposen og la meg godt til rette. Sovnet ganske så fort!
Del to kommer på torsdag!
Related Images:
