En båt er jo laget for å brukes. Og for å ligge på sjøen. Derfor tar jeg den ikke opp om vinteren, men fortsetter å bruke den når jeg kan. Lørdag brukte jeg den mens det pøste ned, mandag kunne jeg kjøre rundt på speilblank sjø og nyte solnedgangen i Oslofjorden.
Jeg liker akkurat dette med høsten. Jeg husker hvordan det var i fjor på denne tiden og har derfor sett fram til denne perioden.
Det er akkurat de timene før sola går ned og mørket senker seg at jeg elsker å være på sjøen om høsten. Følelsen av å kjøre gjennom klar sjø i stille farvann med få andre båter, og få med seg det utrolige fargespillet som utfolder seg på vestsiden av fjorden rett før, under og rett etter at sola går ned, er helt ubetalelig!
Jeg ble ganske urolig på jobben etterhvert denne mandagen. Det gikk greit når jeg satt foran PCen og jobbet, men når jeg går for å fylle opp kaffekoppen, så passerer jeg forbi vinduene som vender ut mot Bjørvika og Sørenga, og dermed så jeg jo hvor flott været var ute.
Det toppet seg når jeg tok lunsjen min. I det fine været som var mandag, hvor regnet glimret med sitt fravær og høstsola stakk seg fram, så måtte jo lunsjen nok en gang tas på brygga. Og da kom jo lengselen etter en båttur sigende i full monn! Ikke minst fordi sightseeingskuta Jomfruen fant det for godt å legge inntil brygga for å losse og laste passasjerer…
Heldigvis har jeg begynt å få den vanen at jeg tar med meg ryggsekken på jobb. I den ligger den en genser, en liten termos og nøklene til bryggeporten og båten samt iPaden. Det gjør at jeg kan dra rett fra Nesoddferga og til båthavna for å ta meg en båttur etter jobb hvis været tillater det. Hvis jeg først skulle dra hjem og hente «utstyret» så ville avgangen bli forsinket minst én time, og på sene høstettermiddager kan det bety mye.
For det blir tidligere og tidligere mørkt nå i slutten av oktober. Og på mandager jobber jeg også én time ekstra. Derfor var jeg ikke nede i båthavna før klokka var omtrent 17.20.
Ti minutter senere kjørte jeg ut av båthavna i kosefart, med kalesjen ved førerstillingen pent rullet sammen slik at jeg kunne stå og kjøre og ha full oversikt. Hadde bare på meg t-skjorte og jakke, det holdt bra hele turen – uten å sette på varmeapparatet.
Denne mandagen ble det bare en liten rundtur blant Osloøyene, men det er en stund siden sist jeg gjorde det. Det klør fortsatt etter å gå i land på noen av dem som jeg ikke har vært i land på ennå – og nå har jeg fått noen tips om hvor jeg kan gjøre det – men med liten tid og lite lys og uten speilrefleksen så var ikke det aktuelt.
Kjørte rett over fra Oksval og inn mellom Heggholmen og Lindøya, deretter videre rett fram mellom Hovedøya og Bleikøya før jeg la over til styrbord og kjørte rundt Hovedøya. Deretter mellom Lindøya og Nakkholmen før jeg var tilbake på Oksval.
Denne rundturen tok drøye halvannen time og jeg koste meg selvsagt hele tiden!
På veien over fra Oksval så jeg en snekke som kom fra vest og kjørte forbi Langøyene. Da jeg var omtrent midt i «krysset» mellom Lindøya, Gressholmen, Bleikøya og Hovedøya passerte en litt større snekke meg på babord side – og han om bord hilste faktisk! Samtidig kom en seilbåt inn fra styrbord. Seilbåten gikk for motor (det var jo speilblankt på sjøen – så han var vel pent nødt til det!) og selv om jeg tuslet avgårde i rundt 5 knop, kjørte seilbåten lett fra meg når vi begge satte kursen mot Bjørvika…
Flere båter så jeg ikke på turen.
Prøvde meg litt med den nye Instagram-appen Hyperlapse – men var ikke helt fornøyd med resultatet. Forstod etterhvert at jeg hadde misforstått konseptet noe. Jeg filmet nemlig 15 små snutter som jeg trodde jeg kunne redigere sammen i ettertid for å lage en slik timelapse-video av hele turen, men det viste seg at det ikke var så enkelt, jeg skulle ha filmet kontinuerlig…
Så jeg får prøve på nytt en annen gang. Kan likevel hende at jeg legger ut en snutt på Instagram etterhvert.
Related Images:
