Selv om jeg har tatt det litt rolig med bloggingen denne uken, har det blitt ltt båt på meg også, innimellom kraftig vind og høljregn. Men det har blitt med to korte turer innerst i Oslofjorden, noe som vel er av begrenset interesse at jeg skriver så mye om.
Noen refleksjoner over båtlivet på høsten har jeg likevel gjort meg. Det blir til at turene foretas i dusmørke og bekmørke… Når man jobber til 15-16 er man ikke hjemme før 16-17 og deretter tar det litt tid før man er nede i båthavna. Og da har det blitt mørkt!
For noen uker siden var det mørkt ved 18-tiden, men på min siste tur torsdag var det nesten helt mørkt i det jeg kjørte ut av båthavna klokken 17.20…
Men jeg har ikke noe imot å være på sjøen når det er mørkt. Jeg fikk ilddåpen allerede da jeg hentet båten i fjor. Da ble vi såpass forsinket at det var begynt å bli mørkt før vi var framme i båthavna. Etter det var det en liten periode hvor jeg tok det forsiktig, men så begynte jeg å ta båten til jobben når jeg hadde nattvakt, og dermed fikk jeg smaken på det.
Det er nemlig en helt egen stemning når man kjører gjennom blikkstille sjø i mørket. Man får nesten trang til å hviske når man kjører gjennom stille vann, ser lysene fra byen og ikke ser veldig mye foran seg. Jeg får liksom ikke noen trang til å gasse på (noe som forsåvidt ikke er mulig heller i den snekka jeg har…), men heller ta det enda mer rolig.
Torsdag kveld kjørte jeg derfor ikke i mer enn rundt 4 knop når jeg tok en liten rundtur. Vanligvis ligger jeg på 5 til 5,5 knop i marsjfart.
Det har forøvrig også en sikkerhetsmessig side: I og med at det er såpass mørkt kan jeg ikke se så veldig langt foran båten, og jeg har ingen lyskaster om bord (det vil si, jeg har faktisk en lampe, men har ikke sjekket om den virker og har uansett ikke noe feste til den…) så det er ikke mye jeg ser foran meg.
Det er det som er det eneste lille usikkerhetsmomentet når jeg kjører båten i mørket: Jeg ønsker ikke å kjøre på noen tømmerstokker, planker eller slikt, for Nidelven har ikke dobbelbunn. Skrekken er jo å springe lekk!
Men samtidig har jeg blitt fortalt at båten og skroget tåler mye, og at med den farta en snekke gjør, så vil ikke den bli noen stor skade uansett. Men litt forsiktig er jeg jo.
Jeg føler at jeg gjentar meg litt nå, dette har jeg jo fortalt før… 🙂
Uansett, turen mandag gikk ut fra Oksval mot Langøyene. Kjørte mellom Langøyene og Rambergøya og fortsatt inn mot Sjursøya med Bleikøya på babord side, deretter forbi Hovedøya og inn mellom Lindøya og Nakkholmen før jeg dro tilbake til Oksval. Det var rolig sjø når jeg startet og litt mer når jeg avsluttet. Flott tur var det åkkesom!
På torsdag kom jeg som sagt avgårde nesten en time senere. Da brøt jeg også et av mine prinsipper, men det var dessverre nødvendig. Jeg tanket nemlig på Lindøya! Men jeg tanket kun det aller nødvendigste, slik at jeg har nok til å komme meg til Oksenøya og fylle tanken der til uka.
Jeg har nemlig begynt å få litt lite på tanken, så jeg fylte opp med reservekanna torsdag før jeg dro. For første gang på veldig lenge kunne jeg nemlig se nullen på tankemåleren! Og siden jeg ikke liker å kjøre rundt uten en full reservekanne, så bet jeg i det svært sure eplet og dro til Lindøya for å betale Oslofjordens dyreste dieselpris… 🙁
Jeg fylte opp reservekanna og fylte opp til en kvart tank. Det får holde. Da har jeg nok til et par svippturer før jeg drar over til Oksenøya og fyller opp tanken der. Siden det var såpass sent torsdag og jeg skulle på bandøving og deretter nattvakt, hadde jeg ikke tid og anledning til å dra helt til Oksenøya for å tanke.
Dermed ble det Lindøya. Litt synd egentlig, i fjor på denne tiden,og forsåvidt også på tidlig vår i år, så gledet jeg meg til late sommerdager hvor jeg kunne putre rundt med båten og stikke innom på Lindøya, fylle tanken, kjøpe is på kiosken og ta en rusletur. Men etter å ha oppdaget den horrible dieselprisen der i mai, så har jeg ikke vært der med et par unntak, og da for å ta en rusletur, ikke noe annet.
Litt synd at det ikke ble noe av den hyppige frekventeringen av Lindøya, men det er de skyld i selv, for å si det slik.
Uansett,etter å ha tanket dro jeg tilbake til Oksval ved å kjøre forbi Gressholmen, Rambergøya og Langøyene og inn til Oksval ved å kjøre mellom Langøyene og Husebergøya. Holdt meg på god avstand fra land, for jeg husket å ha sett hummerteiner både ved Rambergøya og Langøyene.
Denne uken har jeg avspasering og håper å komme meg ut på fjorden noen ganger på dagtid. Til helgen planlegger jeg en tur over til Vollen, det skal jeg skrive mer om senere i uka!
Related Images:
