Her er del to av helgens turrapportt! Jeg tilbragte halvannet døgn i båten sist helg. Både med og uten protese!
Etter at vi hadde lagt til tittet jeg på klokka og fant ut at jeg fortsatt hadde en halvtime igjen av dagleia som jeg hadde betalt tidligere. Nå måtte jeg ut med full døgnleie i tillegg, så det å bare betale dagsleie var fullstendig bortkastede penger!
Men så hadde jeg da opprinnelig ikke tenkt at vi skulle bli her så lenge. Det bare ble slik etter at vi ikke fant noe sted å legge båten ved Håøya. Vi kunne også ha dratt lenger ut i Drøbakssundet, men jeg droppet dette på grunn av været. Jeg synes vinden var ganske kraftig og hadde ikke lyst å bakse mer i bølgene i min lille Nidelv, spesielt med tanke på at det gjenværende mannskapet om bord kanskje ikke ville sette pris på det.
Opprinnelig hadde jeg lekt med tanken på å dra til Villa Malla på Filtvedt og spise lunsjen der etter at vi hadde overnattet på Storsand (årets første overnatting!), men på grunn av været ble det bare en tur rett over til Drøbak.
Været var jo flott både fredag og lørdag med sol og gode temperaturer, det var vinden som ødela litt. Dermed ble det altså retur til gjestehavna, som jeg ikke har vært i før.
Inntrykket mitt av denne havna er noe blandet. Den ligger ganske utsatt til fra bølger fra cruiseskip og ferger, og en seilbåt som lå bak oss fikk ødelagt flere rekkefester da et cruiseskip passerte i stor fart. Også Nidelven kastet kraftig på seg, men heldigvis holdt fendringen hos meg, slik at jeg ikke fikk noen skader.
Senere leste jeg på Båtplassen-forumet at en annen seilbåt hadde opplevd akkurat det samme noen timer før. Og slik været var denne lørdagen, så l[ mange båter utsatt til i denne gjestehavna. I fint vær og uten store passerende skip vil nok denne havna være bra, men som sagt, fendre godt!!!
Dessverre fikk vi også en litt ubehagelig overraskelse når vi dro for å fornye havneleien. Jeg valgte å betale for strøm til båten også, slik at iPhoner, Ipoder og Ipaden kunne lades mer effektivt og raskere opp enn via sigarettenneruttaket i båten. Men da vi kom om bord etter å ha betalt for strømmen, oppdaget jeg at jeg ikke hadde noen landstrømskabel om bord!
Etter uhellet mitt i båthavna etter at jeg ble utskrevet fra Ahus tilbød havnesjefen seg å flytte båten min fra nest ytterste brygge til nest innerste, slik at jeg skulle slippe å gå så mye. I løpet av de første ukene på Bakke ble dette gjort, slik at jeg i pinsern jo fikk min første båttur.
Da jeg ble innlagt på Ahus var det jo fremdeles vinter og jeg hadde strøm på for at motoren ikke skulle fryse til, men da båten ble flyttet ble jo kabelen selvsagt demontert (tror havnesjefen sørget for dette tidligere, ettersom han har sett etter båten mens jeg var innlagt).
Men nå kunne jeg ikke finne landstrømskabelen i det hele tatt. Vi lette flere steder, men kunne ikke finne den! Dermed betalte jeg 75 kroner ekstra for strøm til ingen nytte…
Har sendt en epost til havnesjefen for å se om han vet hvor kabelen har tatt veien. Hvis ikke må jeg ut med rundt 500 kroner for en ny…
Vel, selv om humøret var på vei ned, spanderte vi på oss en soft-is fra restauranten som ligger ved gjestehavna, Sjøstjernen. Det gjør jeg ikke igjen. Den hadde en ettersmak jeg ikke likte og var en skuffelse. Gleder meg til senere i sommer, da jeg har tenkt å ta båten til Nesset innerst i Bunnefjorden og spise landets beste softis…kanskje mer enn en… 🙂
Jeg og Victoria slappet litt av i båten og sov litt før vi bestemte oss for å ta en tur i byen og kanskje finne et sted å spise middag. Jeg har jo en begrensning på hvor lenge jeg skal gå med protesen, så vi ble enige om at hvis vi ikke fant noe i nærheten skulle vi gå tilbake til båten.
Vi ruslet oppover fra havna og gjennom Storgata. Jeg har ikke vært i sentrum av Drøbak siden 80-tallet, men nikket gjenkjennende til flere steder som har vært omtalt i lokalavisa Amta, ettersom den dekker både Drøbak og Nesodden. Vi gikk så langt opp som til Drøbak Kino og kunne konstatere at vi kunne fått med oss den nyeste Jurrasic Park-filmen hvis vi hadde tatt denne turen et par timer tidligere…
Vi fant imidlertid ikke noe spesielt sted som fristet til besøk, så da vi kom tilbake til havna ringte vi istedenfor til Peppes Pizza for å bestille middagen denne kvelden.
Det visste seg litt problematisk å få pizzaen levert til gjestehavna, ettersom vi ikke hadde et konkret husnummer, men bare navnet på gata. Han vi snakket med på telefonen klarte likevel å forklare for den lokale sjåføren hvor havna lå, slik at vi til slutt fikk bestilt. Det tok imidlertid over tjue minutter på telefonen!!! Og pizzaen kom ikke før etter nærmere 50 minutter, til tross for at Peppes Pizza i Drøbak ligger i Storgata, bare et steinkast fra kinoen der vi snudde… Pizzaen smakte bra den, men forsøket frister ikke til gjentakelse…
Mens vi ventet på pizzaen fikk vi besøk på brygga. En av mine kolleger i NTB bor i Drøbak, og hun visste at jeg lå i gjestehavna, så plutselig sto hun og mannen hennes på bryggekanten og sa hei! Anna er den samme som skrev en tekst om skipperen på Bergtatt til fjorårets julebord og framførte den sammen med to andre fra jobben!
Det ble et hyggelig gjensyn med en kollega som jeg jo ikke har sett siden en gang i februar, da jeg sist var på jobb. En liten omvisning om bord i båten ble det selvsagt tid til før besøket dro.
Ikke så veldig lenge etterpå kom endelig pizzaen som Victoria hentet. Etter å ha spist slappet vi av litt mens vi venttet på SMS fra jentene på Oscarsborg, der nå også Robin var på plass.
Mens vi ventet begynte jeg å fundere litt på hvordan jeg skulle klare å komme ut fra hjørnet der jeg hadde lagt så fint til. Vinden ville nemlig presse båten inn mot brygga, og det var ikke nok plass forut til å kunne få snudd båten opp mot vinden. Og bak meg hadde det plassert seg en seilbåt ganske tett på. Den samme seilbåten som hadde fått ødelagt noen rekkefester litt tidligere.
Løsningen jeg tenkte meg fram til var å løsne baugfortøyningen og midtfortøyningen, for deretter å løsne, men samtidig beholde akterfortøyningen mens jeg svingte mot babord og ga litt gass. Det skulle da bringe baugen ut såpass fra kaikanten at jeg fikk snudd båten mot utgangen til båthavna. I alle fall i teorien… Å bakke ut mot vinden var helt uaktuelt, ettersom motorkraften er mye svakere ved bakking, og bakking av snekker er vanskeligere enn man skulle tro…
Da SMSen fra Sunniva kom, var det bare å sette i gang! Og selvsagt gikk det ikke som planlagt! Vi fikk ikke snudd båten nok,. slik at vi kom farlig nær båten som lå til babord langside for oss. Dermed måtte jeg bakke igjen og da så nær seilbåten som lå bak oss at mitt anker akter kom borti ankeret som hng ut foran seilbåten. Ingen skader altså, men pinlig likevel.
Han som var om bord i seilbåten kom ut og ville hjelpe til, og vi var enige om at den opprinnelige planen min faktisk var den beste, men at jeg ikke hadde nok plass foran til at det ville gå. Løsningen var at han derfor rett og slett ga meg en kraftig dytt ut fra brygga, slik at jeg fikk vendt båten opp mot vinden med klaring nok til å ikke sneie borti båten foran til babord! Puh!
Samtidig hadde vinden faktisk løyet noe, slik at det ikke var så ille når vi sånn rundt kvart på midnatt var på vei mot Oscarsborg. Bølgene var store nok til at vi rullet ganske mye, men vi kom oss greit forbi jeteen foran festningen og inn til samme kai der vi plukket opp jentene kvelden før.
Siden Robin nå også var med, så var vi såpass mange at det ville bli litt trangt å sove, så vi gjorde som vi hadde snakket om dagen før, og dro rett hjemover fra en fortsatt stappfull gjestehavn på Borgen.
Venninna til Sunniva, Jasmine, bor på Fagerstrand og skulle derfor slippes av der ettersom hun ville bli plukket opp av moren. Underveis fant Robin ut at han også kunne gå av der og ta bussen hjem. Da ville han nemlig komme seg fortere hjem…
Med min snekke som rusler avgårde i 5-6 knop måtte jeg jo gi ham rett i det, men hverken Victoria eller Sunniva ønsket å gjøre det samme. De er en smule mer båtglade enn broren sin…
Jeg har aldri kommet til Fagerstrand fra sjøsiden før, og siden det nå var blitt ganske mørkt, så valgte jeg å gli inn i en ledig bås i båthavna. Jeg vet at det skal være en liten gjestebrygge der, men ville ikke begynne å kjøre rundt på måfå i ett-tiden om natten… Det er jo vanlig med døgnvakt i slike båthavner om natta, så hvis det var låst port ville de sikkert få tak i noen som kunne låse dem ut, tenkte jeg.
Det gikk som jeg hadde trodd, og ungdommene kom seg ut fra havna uten problemer.
Selve innseilinga til båthavna var ganske koselig, med en lang molo med et lite fyrtårn. Må ta en nærmere titt på den i dagslys en gang.
Resten av turen gikk udramatisk for seg, og jentene la seg etterhvert til å sove. Når vi kom til Nesoddtangen ringte jeg til Follo Taxi og bestilte en bil til brygga. De opplyste at det var 20-30 minutters ventetid, og det passet jo bra.
Vio kom inn i båthavna og fortøyde i båsen ganske nøyaktig klokka 03.09. Mens vi drev med fortøyningene kom drosjen, nærmere 15 minutter tidligere enn ventet, så dermed ble det litt stress på slutten, og jeg måtte vel ut med nesten en hundrelapp ekstra bare på grunn av at bilen måtte vente…
Men båten ble fortøyd og vi kom oss slitne og trøtte, men også veldig fornøyde, hjem etter en fantastisk båthelg! 🙂
Related Images:
