Søndag var vinden løyet såpass at det var trygt å sette ut på fjorden i ei snekke igjen. Jeg er ikke redd for litt sjø og litt bølger, men i den situasjonen jeg er i nå, så tenker jeg at det enkleste er det beste. Så jo mindre vind, jo enklere og jo bedre.
Tok igjen bussen ned til det som ikke er nærmeste bussholdeplass, men det busstoppet hvor det er enklest for meg å komme meg ned til båthavna. Ingen mange store nedover- eller oppover-bakker, men ganske slake der det er noen, og dermed mindre belastning på meg. Det tar kanskje fem minutter mer, men føles tryggere. Alternativene ville vært drosje – som jeg tross alt ikke kan ta hver eneste gang – å gå en lang nedoverbakke, eller å gå først en bratt bakke og deretter sikkert hundre trappetrinn…
Vel nede i båthavna traff jeg på en fyr som jeg ikke har sett på lenge. Jeg har nevnt han tidligere, han er en av de få i havna som også bruker båten hele året – og vi fikk en liten samtale. Han lå like ved meg og sa at det bare var å hoie hvis jeg trengte hjelp.
Utfordringen denne gang var å komme om bord i båten. Jeg klarte jo fint, om enn noe omstendelig, brasene motsatt vei forrige søndag, men noen sommerfugler i magen hadde jeg nå da likevel. Jeg har også vært litt bekymret for at båten var litt for slakk fortøyd på akter side babord, slik at den ved vind vil komme borti bryggekanten på styrbord side. Jeg hadde jo god fendring, men kunne ikke fri meg helt fra tanken. Og ved å følge med på webkamerat så det litt skummelt ut.
Men da jeg stod der på bryggekanten og trakk båten mot meg, så så jeg at hverken båten eller fenderne var borti bryggekanten! De var nærme, men uansett hvor kraftig jeg trakk båten til meg, så var den ikke i nærheten å komme borti brygga. Så da kan jeg slappe av framover, nå vet jeg at fortøyningen er god nok!
Jeg fikk løsnet på kalesjen, kastet sekken om bord i sofaen og deretter kom manøvren med å få de to bena mine om bord også! Mens jeg holdt meg i kalesjetaket satte jeg først venstre foten på rekka, og deretter fikk jeg protesefoten med meg. Så gikk jeg forsiktig et par skritt akter, slik at jeg fikk venstrefoten ned på aktersofaen og deretter protesefoten ned på skammelen på dørken. Dermed var jeg trygt om bord!
Etter å ha gjort alle forberedelsene som skal gjøres – ta ned kalesjen helt, åpne kalesjen ved førerposisjonen, fjerne måkejageren (som ikke virker 100%), sette opp vimplene fra Nidelvklubben og Båtplassen, åpne sjøvannskrana, få opp flagget og deretter sette på strømmen – så startet jeg motoren, som igjen startet på første forsøk! Så var det klart til utfordring nummer to – å løsne fortøyningene forut!
Da var det først å legge båtshaken på kabintaket, slik at jeg kunne få tak i den når jeg var kommet meg i baugen, så gjorde jeg ombordstigningsmanøvren i omvendt rekkefølge og kom meg opp fra aktersofaen og på dollbordet på utsiden. Så gikk jeg langsomt framover ved å først holde meg i kalesjen, deretter rekkefestet under vinduet, og til slutt rekkefestet på kabintaket.
Jeg kom meg trygt fram på baugen, tok båtshaken og begynte å løsne styrbord fortøyning. Festet den på båtshaken og fikk lagt den pent på bryggekanten. Så tok jeg båtshaken og dro båten nærmere utriggeren på babord side, løsnet fortøyningen i baugen og brukte båtshaken til å legge tauet pent oppå utriggeren. Dermed var fortøyningene forut fjernet.
Så tok jeg båtshaken og la den på kabintaket og gjentok manøvren med å gå tilbake akter. Plukket med meg båtshaken halvveis og la den inn i båten igjen via kalesjeåpningen på førerplassen, og havnet trygt tilbake i cockpiten og aktersofaen!
Deretter løsnet jeg fortøyningen på babord side akter, og la denne også pent på utriggeren. Neste fortøyning å løsne var den siste på styrbord side akter. Også den ble plassert trygt på bryggekanten.
Det eneste minuset med å ha båten fortøyd i et «hjørne» er at jeg her ikke har noen plass å manøvrere på styrbord side når jeg skal ut av båsen. I min forrige bås hadde jeg nok av plass der, og kunne bakke akterover mot styrbord slik at akter på båten kom inn mot bryggekanten og baugen pekte ut mot der jeg skulle kjøre. Men mens jeg på forrige plass hadde 10-20 meters klaring på styrbord side, har jeg i hjørnet ingenting, for der ligger brygga.
Det har ført til at jeg har funnet det tryggest å rett og slett dra båten akterover ved hjelp av brygga, og når jeg nærmer meg propellen på nærmeste båt på motsatt side for meg, så setter jeg gearet forover mens jeg svinger hardt babord. Da klarer jeg fint å komme meg ut, selv om det kanskje ser litt rart ut…
Vanligvis har jeg jo hatt mannskap som har sørget for dette, men denne gangen måtte jeg gjøre det selv. Heldigvis fikk jeg denne gangen hjelp fra vinden, som kom øst fra Bunnefjordsiden. Så jeg trakk båten så langt akter som jeg turde, og lot vinden hjelpe til med å snu baugen i riktig retning, hjulpet litt av meg.
Da jeg var fornøyd slapp jeg kaikanten og gikk opp til førerplassen og kom meg perfekt ut av det trange hjørnet!
Vel ute av havna måtte jeg fram med båtshaken for å få opp fenderne lengst framme. Da det var gjort kunne jeg bare slappe av og nyte ferden.
I og med at det fortsatt blåste litt, om enn kanskje så lite som en tredel av hva det gjorde dagen før, og det var meldt at det ville blåse opp litt på tidlig kveldstid før det igjen skulle bli mindre, så følte jeg ikke for å ta en skikkelig langtur, som jeg opprinnelig hadde planlagt. Derfor hadde jeg bestemt meg for å ta en liten tur innerst i fjorden denne søndagen. Jeg spekulerte litt på å kjøre inn til Nesset og ta en softis der, men ettersom jeg ikke er helt sikker på hvor jeg kan legge til der, så droppet jeg den planen. Det ville vært surt å kjøre i tre timer for så å oppdage at jeg ikke ville klare å komme meg på land for å kjøpe softisen…Så den turen må jeg nok ta med mannskap! 🙂
Jeg satte derfor kursen mot Husebergøya. Det var ikke veldig mange båter utpå i Bunnefjorden når jeg krysset over fra Oksval. Jeg så vel en 5-6 seilbåter og kanskje bare halvparten så mange motorbåter, større enn meg.
Ved den store kaia på Husebergøya lå en av politibåtene, mens på flytebrygga lå det bare en mindre båt. Normalt ville det vært fristende å legge til, men jeg satt nå i min nye favorittstilling, som også er bra for bena, nemlig med ryggen inn mot styrbord vindu og bena hvilende på passasjerstolens sete. Jeg må derfor være ekstra oppmerksom på hva som kommer av trafikk fra vikepliktsiden, men det har gått bra så langt! Og siden jeg skal hvile bena, var det å gå i land ikke noe alternativ. Jeg hadde da heller ikke lagt klar noen fortøyninger til det.
Jeg snudde så mot babord og kjørte forbi Langøyene. Da jeg kom over fra Oksval så jeg at det ikke var mange som befant seg på den store badestranda midt på, men jeg så endel telt der. Det er jo veldig populært å telte der ute om sommeren, har jeg sett, men fellesferien og det noe ustabile været er vel årsaken til at det ikke var så mange badegjester der. Det var jo over 20 grader tidlig denne søndag ettermiddagen, så det skulle ikke være noen annen grunn til at det var sparsomt med folk der.
Etter å ha passert Langøyene fikk jeg lyst til å ta Ormøya og Malmøya i nærmere øyesyn. Jeg var litt fristet til å kjøre gjennom selve Ormsundet – jeg liker trange sund – men også denne gangen ombestemte jeg meg, og istedenfor la jeg meg til litt utenfor Ormøya og stoppet båten og slo av motoren. Jeg liker å gjøre dette når jeg er på sjøen, men det er en stund siden jeg har gjort det nå.
Jeg slapper av allerede når jeg nærmer meg båten og ikke minst når jeg er ombord og farter rundt. Men den ultimate avslapningen kommer når jeg slår av motoren og båten ligger og dupper, enten i drift slik som nå, eller til ankers eller fortøyd i en uthavn, til nød gjestehavn. Når det eneste du hører er sjøen som klukker mot skroget, knirkingen i treverket, måkeskrik i nærheten og helt i bakgrunnen lyden fra andre båter. Da får sjelen virkelig ro og tankene vandrer!
Og når båten ligger stille har jeg også lov til å ta av meg flytevesten! Noe jeg gjorde samtidig som jeg gikk og satte meg i aktersofaen. Det er deilig å sitte der bak, jeg forstår hvorfor de som er passasjerer om bord liker å sitte der. Du er enda nærmere sjøen og har et helt annet utsiktspunkt enn der jeg vanligvis sitter ved førerposisjonen. Overblikket mangler, men vinkelen man kan nyte sjølivet fra aktersofaen er så absolutt ikke å kimse av den heller! Til slutt la jeg meg også ned på sofaen og bare stirret opp mot himmelen og kjente båtens bevegelser enda tettere. Et deilig øyeblikk!
Hvor lenge det øyeblikket varte er jeg ikke helt sikker på, men jeg må vel minst ha ligget der i 20 minutter før jeg kom meg opp igjen i sittende stilling. Da så jeg politibåten nok en gang, ved Bleikøya. Heller ikke denne gangen viste de uniformerte særlig interesse for meg og snekka mi.
Jeg hadde ikke drevet så veldig langt, men drev i retning Bleikøya og Sjursøya, så da jeg startet opp motoren igjen, satte jeg kurs mot det lille sundet mellom de to øyene. Sjursøya var jo opprinnelig en egen øy før den ble jevnet ut og massen ble brukt til å fylle opp til fastlandet samt fordelt på de øvrige øyene. Deretter kjørte jeg i retning mot Vippetangen. Ettersom jeg ikke ville klare å komme meg opp på kaia ved jobben for å kjøpe softis, så jeg ingen grunn til å kjøre inn der denne gangen. Og ikke hadde jeg behov for å glane på de som fylte opp plassene på det nye sjøbadet ved Sørenga heller.
Men litt glaning ble det når jeg rundet Vippetangen og så nærmere på det ganske så store cruiseskipet som lå ved Akershuskaia. Festningen ble jo reneste lilleputt i sammenligning!
Så avsluttet jeg turen ved å kljøre langs Hovedøya, inn babord mellom Hovedøya og Lindøya og deretter forbi Gressholmen og ut mot Oksval. Ved Lindøya ble jeg forbikjørt av en Nidelv 28. Jeg vinket, men fikk ingen respons, og ikke så jeg noen Nidelvklubb-vimpel på båten heller…
Da jeg kom ut fra sundet mellom Langøyene og Rambergøya, kom det noen mye større bølger enn da jeg kjørte ut fra Oksval. Ifølge værvarslingen skulle det blåse opp til 5-6 sekundmeter ved 20-tiden, men de bølgene kom et par timer for tidlig, kunne jeg konstatere. Jeg har vært ute i mye verre bølger enn dette, men bølgene var nå uansett store nok til at det ble en del rulling i snekka! Men ikke nok til at jeg valgte å kjøre sikksakk, SÅ store var bølgene ikke!
Vel inne i båthavna kjørte jeg perfekt inn i båsen, mens noen ungdommer som kom bak meg i en mye mindre båt, måtte ha flere forsøk for å klare å komme seg inn i sin. De feilberegnet nok på grunn av vind og strøm. Jeg lurer litt på om jeg endelig begynner å «få teken» på det…
Jeg gjentok prosessen med fortøyning med suksess, og lå snart trygt og godt fortøyd. Jeg hadde litt tid til overs før neste buss hjemover gikk, så jeg bestemte meg for å skifte olje på motor og gearkasse for å få tiden til å gå.
Men fant ut at jeg hadde bommet litt på oljeinnkjøpet og at jeg hadde en hel liter for lite! Jeg hadde nemlig husket feil på hvor mye olje motoren skulle ha, og fant derfor ut at jeg må utsette det til neste gang. Målet er å få byttet olje- og dieselfilter og sinkanoder før avgang til Bakke og deretter Sverigetur. Jeg fikk byttet luftfilteret, det var det eneste!
Til slutt var det tid for avgang, og jeg begynte å rusle oppover mot bussholdeplassen. Vel halvveis kom en bil kjørende bak meg og stoppet ved siden av meg. Det viste seg å være en kjenning fra Nesodden, Asbjørn, og kona hans. De har også båt og kom tydeligvis fra båthavna de også. Jeg ble da tilbudt skyss fram til døra, og så ingen grunn til å si nei til det!
Vi hadde en hyggeliog prat på vei hjemover, og jeg fikk bekreftet at det ikke hadde vært noe lurt av meg å fullføre den opprinnelige planen, som var båttur med overnatting fra lørdag. De hadde nemlig vært ute i uværet dagen før, og synes det var en klok beslutning av meg å bli i land. Det var nemlig så absolutt ikke vær for en snekke, kiunne de bekrefte. De har selv hatt snekke, så jeg regner med at de visste hva de snakket om. Nå husker jeg ikke i farten hvilken båt Asbjørn har nå, men den er i alle fall både større, nyere og raskere enn min. Og de hadde syntes det var vel rufsete, så da kan jeg bare tenke meg til hvordan det ville vært for meg i den lille Nidelven!
Skipper Enbent var i alle fall svært fornøyd med de over tre timene jeg fikk med meg på sjøen denne fine søndagen. Og selvsagt både gleder og lengter jeg meg til neste tur! 🙂
Related Images:
