Onsdag fylte jeg tanken på Bergtatt opp til randen på Oksenøya igjen. Og denne gangen til den laveste prisen jeg foreløpig har opplevd på diesel, nemlig bare 8,99! Det er garantert laveste pris jeg har opplevd i Indre Oslofjord så lenge jeg har hatt båt!
Det ser nesten ut som om det foregår en liten priskrig her innerst i fjorden. For noen uker siden fikk Oppegård båtforening (ved siden av Hvervenbukta), en ny pumpe med kortautomat og slo til med en pris på 9,30 per liter. Da lå Oksenøya på 9,99 -som har vært billigst siden i fjor.
Jeg hadde planer om å stikke over fra Oksval og fylle opp der, men det har blitt med planene, og når jeg så på Facebook tirsdag at prisen på Oksenøya var satt ned igjen, så var det ingen tvil om at jeg måtte ta en tur!
Og det var jeg pent nødt til uansett! For da jeg kom ned i båten onsdag ettermiddag og sjekket tanken, så sto den på omtrent null! Tirsdagen dro jeg jo helt innerst i Bunnefjorden, og hadde tenkt å tanke opp på Oppegård på returen, men dro hjem istedenfor. Glemte å sjekke tanken før jeg dro hjem etter turen, noe jeg vanligvis gjør. Jeg har ikke tankmåler på instrumentpanelet – men må sjekke måleren på selve tanken. Og fikk meg altså en liten overraskelse!
Måtte derfor fylle tanken med reservekanna før jeg satte kursen mot Oksenøya…
Om bord på denne flotte onsdagen – igjen med silkeføre og blå himmel – hadde jeg yngstedattera Victoria og ei venninne. Victoria sørget for å løsne baugfortøyningene og vi var raskt underveis. Det var faktisk litt flere båter ute denne ettermiddagen enn jeg så dagen før.
Jeg fulgte den vanlige ruta når jeg drar til Oksenøya, via Vassholmene og inn Snarøysundet, deretter forbi den nye badeplassen på Storøyodden ved Fornebu og inn til Oksenøya. Det var en idyllisk tur med helt fantastisk vær, og da vi passerte Storøyodden var det vanskelig å begripe at vi faktisk befant oss i slutten av september!
Ingen kø ved pumpa denne gangen, og Victoria hoppet på land, fortøyde forut og fikk deretter bankkortet mitt og gikk opp til pumpa etter først å ha langet over selve slangen. Så startet hun pumpa og jeg fylte opp tanken til randen før jeg deretter fyllte reservekanna opp igjen. Så kom Victoria tilbake med kortet og kvitteringen og jeg så at de 45 litrene jeg hadde tanket opp med såvidt passerte 400 kroner. På Facebook hadde jeg sett at prisen var satt ned til 9 kroner, men på kvitteringen stod det da vitterlig 8,99 – rett skal være rett! 🙂
Etter å ha fylt diesel satte jeg kursen mot Middagsbukta ved å kjøre mot Ostøya og deretter ut Store Ostsundet. Jeg vurderte et øyeblikk å dra gjennom Vendelsundet, men mener å ha lest et sted at kabelferga stoppes i begynnelsen av september og at det da er umulig å kjøre gjennom sundet, så jeg tok ikke sjansen på bomtur.
Jentene hadde stor glede av å se to sjøfly lande og lette i det vi kjørte ut fra Oksenøya, det ligger jo en sjøflyhavn like ved.
Jentene hadde funnet ut at Victoria skulle overnatte hos venninnen på Fagerstrand, og jeg foreslo først at jeg kunne kjøre dem dit, men etter å ha passert en tilnærmet tom Middagsbukt (2-3 båter), begynte jeg å regne litt i hodet. Klokka var allerede blitt halv sju på kvelden og det ville ta drøyt halvannen time å komme seg til Fagerstrand pluss at jeg måtte returnere til Oksval etterpå. Vi fant derfor ut at det enkleste og raskeste ville være at jeg kjørte hjemover slik at jentene kunne hoppe av på Nesoddtangen brygge og ta bussen derfra. Det ville de spare i alle fall en halvtime på, og jeg ville komme meg hjemover i litt mer normal tid…
Slik er det å ha en snekke som tøffer avgårde i knappe fem knop…jeg ville ikke hatt noe imot en ekstra lang tur, men jentene synes kanskje det var vel langt, og avgjørelsen deres ble vel litt franskyndet av at det blåste litt opp når vi krysset Oslofjorden. Vi fikk bølgene inn fra siden, så båten rullet litt. Jentene bestemte seg og jeg satte kursen mot Nesoddtangen mens de gikk ned i kabinen og koste seg der. Jeg satte på varmeapparatet.
Etter at vi hadde krysset fjorden og kom inn på Flaskebekksiden roet sjøen seg kraftig og jeg koste meg der jeg satt ute. Kalesjen var fortsatt nede og jeg hadde tatt på jakka mi og nøt synet av solnedgangen og det fantastiske fargespillet. Det er slike stunder som dette som virkelig gir meg en opptur, å kunne oppleve naturen på denne måten.
Jentene ble sluppet av på brygga mens jeg fortsatte inn mot Oksval. La meg pent inn i båsen etter tre timer og 50 minutter på sjøen – ikke så verst det en septemberkveld!
Også denne gangen klarte jeg fortøyningene alene ved å ta meg god tid og være forsiktig. Det blir litt mer omstendelig og tar litt mer tid i den situasjonen jeg er i nå, men jeg klarer det, og det er det viktigste! Jeg mener også at det er god balansetrening for meg å gå utpå siden av båten – jeg bruker venstrefoten så forsiktig som jeg kan og hviler den mye – slik jeg har fått beskjed om! Og kontrollen hos legen viser jo at foten nå raskt blir bedre, noe jeg tar som et tegn på at jeg ikke gjør noe galt!
Neste etappe med båten blir forhåpentligvis å ta den ned til Bakke der jeg skal tilbringe mesteparten av oktober på ny opptrening.
Related Images:
