Back to Bakke – første etappe

Helt siden jeg startet rehabilteringsoppholdet mitt på Bakke utenfor Halden i mai i år, har jeg lekt med tanken på å ta båten min til Bakke den siste uka av oppholdet slik at jeg kunne ta båten hjem igjen etter endt opphold. Det har ikke gått helt som planlagt, men nå er jeg endelig på vei til Bakke via sjøveien!

Det første oppholdet mitt på Bakke startet allerede 9.mai og kom til å vare til 22. juli, da jeg på nytt ble innlagt på Ahus for å foreta operasjon nummer to. Oppholdet mitt på Ahus varte i sju uker, og deretter var jeg hjemme i tre uker. Men mandag starter mitt andre opphold på Bakke, og jeg snur litt på de opprinnelige planene og starter denne gangen oppholdet mitt ved å ta båten nedover.

Båten skal ligge på en brygge rett ved siden av Bakke-senteret og selv om vi ikke ennå har avtalt hvor mye jeg skal betale for oppholdet, så blir det garantert langt rimeligere enn å la båten ligge i en vanlig gjestehavn. Om jeg kan la båten ligge der i hele oktober (har plass på Bakke fram til 29.) vet jeg ikke ennå, men det er jo det jeg håper på. Da kan jeg jo ta noen ettermiddagsturer de dagene det er fint vær og dagens program med trening er unnagjort!

Jeg har jo aldri tatt turen til Halden og inn Iddefjorden, så for å være på den sikre siden har jeg lagt inn en overnatting. Planen var å starte tidlig på formiddagen lørdag, kjøre så langt jeg rakk, overnatte, og være på Bakke i løpet av søndag ettermiddag/kveld. Hvis jeg fikk tid til det, kanskje stikke over til Sverige og Strömstad/Koster også? Så fikk jeg på en måte gjennomført årets Sverigetur likevel?

Vel, er det én ting jeg har lært meg så er det at ting ikke alltid går som planlagt…stort sett gjør de faktisk ikke det i det hele tatt…

Så istedenfor å komme meg avgårde rundt 10-11 på formiddagen lørdag, så tøffet jeg ikke ut av båthavna på Oksval før klokka var 15.30! Akkurat årsaken til det kan vi la ligge, men det skal innrømmes at et godt sovehjerte er en av grunnene…

Det var meldt litt varierende vær denne helgen langs ruta jeg skulle ta. Vinden skulle være godt innenfor grensen, mens det skulle være litt vekslende med sol og skyer begge dager, med det beste vøret meldt lørdag.

Jeg kom meg såpass sent avgårde at det var mest skyet og lite sol da jeg startet, og da jeg rundet Nesoddtangen var det faktisk litt mer vind enn jeg hadde trodd, men fortsatt langt innenfor grensen, så det var ikke noe problem. Det var fortsatt såpass mildt på ettermiddagen at jeg satt i t-skjorte. Jeg beholdt kalesjen på, men tok av “taket” ved førerplassen.

Det var en god del seilbåter å se ute, men ellers ganske stille til å være en lørdag. Planen var opprinnelig å ta en kaffepause på Oscarsborg og kanskje hilse på forumvenner fra baatplassen.no, men jeg skjønte raskt at det beste var å bare “peise på” for å komme meg så langt som mulig før det ble for mørkt. Det er jo tross alt oktober måned nå, og det begynner å mørkne allerede i 18-19-tiden.

Å være ute med båt på denne årstiden gir også en annen utfordring. Det er nemlig hummerfiske nå, og hummerteinene finnes overalt. De skal jo ligge nær land, så jeg fører derfor båten litt lengre ut fra land enn vanlig, for å unngå å kjøre på en teine og få motorstopp på grunn av tau i propellen. Dessverre er det endel hummerfiskere som ikke følger reglene eller bruker hodet, for erfaringen jeg har gjort meg er at disse teinene kan ligge hvor som helst. Spesielt gjelder dette i Drøbakssundet ved Oscarsborg, noe flere andre også har klaget over på båtforumet.

Allerede før jeg kom fram til Nesoddtangen støtte jeg på de første teinene, og utenfor Signalen var det flust av dem -lagt ut på forskriftsmessig måte. Men altså, det finnes noen som ikke følger forskriftene, derfor foretrekker jeg å kunne se når jeg kjører båten om høsten!

Jeg holdt meg derfor på en kurs som førte meg godt utenfor både Kavringen/Ildjernet og Steilene. Da jeg passerte Fjellstrand og Svestad blåste det enda mer opp, men det var ikke før jeg kom forbi Fagerstrand og rundet Digerud at jeg merket at båten gikk vesentlig saktere. Jeg var nede i kun 3,2 knops fart! Årsaken var en kombinasjon av vind og motstrøm, og jeg gikk derfor i en fart mellom 3,2 og 4,2 knop i resten av Drøbakssundet.

  Litt før Fagerstrand passerte Stena Saga meg på vei innover til Vippetangen. Lenger bort i horisonten, på østsiden av Håøya, kunne jeg se Københavnbåten på vei utover.

Jeg forstod derfor at jeg nok måtte justere målsettingen om å nå Moss på denne første etappen, noe jeg hadde hatt som mål da jeg dro ut såpass forsinket som jeg gjorde, og da jeg passerte Drøbak rundt klokken 19 og det begynte å mørkne, innrettet jeg meg på overnatting i Son istedenfor. Nå er ferden videre inn Mossesundet fra Son ganske ukomplisert, så jeg kunne glatt ha kommet meg videre til Moss, men “frykten” for å havne i en uvørent satt hummerteine førte til at jeg bestemte meg for Son.

Før jeg passerte Hvitsten hadde det blitt såpass mørkt at jeg ikke lengert kunne se land skikkelig, jeg bare så mørke konturer. Sikten framover var heller ikke noe å skryte av, men jeg navigerte meg lett fram til Son og la til i gjestehavna der litt før klokken 21.30. Denne gangen la jeg til ved det som skulle være handicapbrygga, men jeg ble litt usikker etter å ha fortøyd der, ettersom det med store bokstaver stod “FORTØYNING FORBUDT”. På havnekartet til gjestehavna er nemlig denne brygga markert som handicapbrygge, og jeg valgte å legge til der etetrsom jeg da kunne legge til longside og klare å fortøye selv uten altfor store problemer.

  Etter å ha kommet meg i land og opp til betalingsautomaten til gjestehavna, så jeg da også et skilt foran brygga som sa at dette var en handicapbrygge, så da hadde jeg kommet riktig! Med høyrebeinet amputert under kneet og stortåa på venstre folt fjernet, så skulle jeg vel oppfylle krieriene til “parkering” her! Ved kontroll kan jeg jo bare vise fram den løse protesen, så skulle vel det være grei skuring.

Son gjestehavn er jo en flott havn, ligger idyllisk til og har mange flotte fasiliteter. Men jeg må fremdeles humre litt “lavsesongtilbudet” deres. Alle båter slipper nemlig unna med å betale “kun” 250 kroner i havneleie, som er prisen for alle båter under 29 fot… Siden jeg har en 24 fots stor båt må jeg altså da betale full pris uansett… De kunne gjerne ha spandert noen kroner i rabatt for oss med båter under 29 fot også! For selv om jeg har fortøyd ved handicapbrygga så må jeg jo betale full avgift, regner jeg med? Jeg gjorde nå uansett det.

Første etappe ble avsluttet med et lite enkelt måltid bestående av rugbrød og ridderost. Smakte godt det! Hadde kjøpt med meg en boks med spagetthi a la capri for å varme opp, men orket ikke å gjøre det. tenker jeg fyrer opp kokeplata søndag morgen for å koke en ny kanne kaffe, det blir en god start på dagen!

Kvelden ble avsluttet med en telefon til min kjæte rederinne Anne, som ikke er med på denne turen. Jeg må jo innrømme at selv om hun bare har vært med én gang, og jeg trives meget godt alene i båten, så savnet jeg å ha henne ved min side. Men jeg får muligheten til å oppleve det mange ganger framover, og det gleder jeg meg til!

Før jeg la meg kikket jeg gjennom papirkartene jeg har om bord, og la slagplanen for andre etappe søndag. Ettersom jeg ikke kom så langt som planlagt denne dagen, så glemmer jeg tanken på å dra til Strömstad eller Koster og fortsetter med stø kurs til Halden og Bakke. Jeg vil jo uansett komme inn i svensk farvann på vei inn mot Halden og Ringdalsfjorden.

Jeg kommer til å følge samme rute som når jeg dro til Sverige i fjor sommer, det vil si at jeg etter Strømtangen setter kursen over Lera og på innsiden av Vesterøy/Spjærøy/Asmaløy. Men istedenfor å da sette kursen ut Løperen så fortsetter jeg rett fram mot Singløy og Singlefjorden for deretter å gå inn Ringdalsfjorden. Når jeg kjører inn sistnevnte vil jeg jo ha Sverige på styrbord side og Norge på babord, og kommer til å kjøre under Svinesundbroene.

Det høres ut som en god plan! Regner med å komme meg avgårde mellom 9 og 10 et sted, med andre ord omtrent når dette innlegget publiseres på bloggen!

  Helt til slutt må jeg nevne at jeg på turen blant annet brukte appen Embark til å navigere. Denne kartappen var jeg jo med på å betateste i fjor vinter, og den har nå en ny funksjon som de har kalt for “Sporing”. Jeg prøvde den utfor første gang da jeg fylte opp tanken på onsdag, men da kræsjet hele appen og jeg mistet alt. De burde legge inn en autolagringsfunksjon kanskje?

Denne gangen gikk det bedre. Den nye funksjonen “tar opp” reisen min og lar meg lagre den etterpå. Og ifølge denne funmksjonen kjørte jeg i 5 timer og 57 minutter og tilbakela 21,3 nautiske mil i går. Her må jeg legge til at jeg ikke fikk startet den før etter rundt fem minutter, så vi kan legge til grunn at jeg var på vei i overkant av seks timer og kjørte en distanse på rundt 21,5 nm. Søndag skal jeg starte den opp med en gang jeg beveger båten slik at den kan registrere hele reisen.

Appen viser også at makshastigheten var oppe i hele 5,83 knop, mens gjennomsnittet ikke var mer enn 3,8 knop! 3,8!!! Det skyldes altså den kraftige motstrømmen jeg hadde i nesten halve turen! I tillegg må jeg jo ta med at båten gjør rundt en knop mindre enn normalt på marsjturtallet på grunn av groe. Og jeg vil ikke presse den opp i mer siden det betyr både økt drivstofforbruk og fordi jeg ikke ønsker å presse den gamle motoren mer enn nødvendig!

Får håpe at jeg får strømmen på min side under etappe to, hvis ikke må jeg nesten legge inn overnatting nummer to! 🙂

4 tanke på “Back to Bakke – første etappe

  1. Sitter og foelger deg paa Marine Traffic widgeten du har lagt inn, takk for ideen, har gjort det samme på min egen blogg. God tur og fortsatt god bedring 🙂

Kommentarer er stengt.