Det var lengre til Bakke enn jeg trodde. Det kan være en grei oppsummering av søndagens tur, tenker jeg. Som resulterte i at jeg ikke kom meg helt fram, bare nesten. På tampen fikk jeg også en selvforskyldt motorstopp. Ikke dramatisk, men en begivenhetsrik etappe, kan man si!
Jeg sov ikke så veldig bra under overnattingen i Son, men noe søvn fikk jeg nå da. Trøtt i trynet var jeg nå uansett da jeg litt før ti fant ut at det var på tide å komme ut av soveposen. Jeg har kjøpt inn to soveposer som ligger fast i båten til overnattingsbruk, bør vel kjøpe inn et par til. Det er sommersoveposer som, av erfaring, ikke virker veldig godt i november måned, men nå tidlig i oktober duger de bra. Og pute har jeg også, samt ekstra pledd hvis det skulle bli for kjølig.
Det var alle tegn på at det ville bli en fin dag da jeg sto opp. Så litt morgentåke i retning Moss, men regnet med at den ville forsvinne. Ellers var det speilblankt og omtrent skyfritt. Kokeapparatet ble satt i gang og kokekaffe tilberedt mens jeg gomlet i meg brødfrokosten. Etter av første kaffekopp var fortært og resten av kaffen helt over i termos, og kokeplata hadde fått avkjølt seg litt, så var det avgang.
Ganske nøyaktig rundt klokken 11 satte jeg kurs ut fra Son og sørover mot Moss. Jeg så overraskende få hummerteiner i Mossesundet, hadde regnet med å se mange flere, men det er kanskje ikke så mye hummer i selve sundet? I tillegg holdt jeg jo god avstand og lå nærmest midt i leia nettopp med tanke på teinene.
Sjøen var som sagt speilblank, men det var noe overskyet, så genseren kom fort på. Ferden inn mot Moss gikk i pent tempo og jeg koste meg storveies. Ved Store Brevik passerte jeg et svært kranskip som lå ankret opp, og etter drøye halvannen time var jeg inne i Mossekanalen. Da tok jeg fram siste rest av eplekaken jeg hadde med meg, og gomlet fornøyd på den sammen med varm kaffe fra termosen da webkameraet til Moss havn fanget opp ferden. På forhånd nevnte jeg akkurat dette på Facebook, ettersom jeg på Sverigeturen min i fjor ble fanget opp på webkamera av folk fra båtforumet, og visste at jeg vil komme til syne der.
Og jaggu var det ikke et par stykker av mine venner på Facebook som så meg kjøre gjennom kanalen live! 🙂 Gøy!
Bastøferga lå rolig til kai da jeg kom ut kanalen, og det kjørte fremdeles biler om bord, så jeg fortsatte sørover uten noen stopp. I fjor stoppet jeg nemlig og ventet på at ferga dro og den neste hadde lagt til kai, slik at jeg ikke kom i veien.
Til å være en søndag morgen var det svært liten annen båttrafikk så langt. Jeg møtte to-tre båter i Mossesundet og omtrent det samme på strekningen etter Moss og forbi Larkollen. Møtte også en fyr på vannscooter som absolutt ikke befant seg 400 meter fra land, for å si det slik. Faktisk tror jeg at jeg kun én gang har møtt noen på vannscooter som har fulgt loven – og det var i fjor da jeg møtte på to stykker som lekte seg midt ute i Oslofjorden.
Etter å ha passert Larkollen og på strekningen mot Rauer møtte jeg imidlertid en god del flere båter, mange seilbåter og en god del cabincruisere samt fire kajakker! De fleste hadde retning nordover, jeg var visst en av de få som var på vei sørover!
Da jeg passerte Hankø vant sola kampen mot skyene for godt denne dagen, og tittet fram god og varm. Jeg hadde slått på varmeapparatet for å varme beinet litt siden det var litt kjølig, men nå kunne jo slå av apparatet og ta av meg genseren. Resten av turen, til forbi Fredrikstad, ble foretatt i t-skjorte og redningsvest! Det minnet meg litt om når jeg kom denne veien i august i fjor, på vei til Sverige, men det var faktisk mindre vind og færre dønninger i fjor.
Nå begynte også hummerteinene å dukke opp igjen i fullt monn. Da jeg rundet Strømtangen fyr krydde det av dem, og jeg måtte nærmest kjøre slalom mellom teinene da jeg dro over Lera og tråklet meg inn i Hvalerskjærgården via samme rute som jeg fulgte sist. Inn ved Tenneskjær, forbi Arisholmen og under brua ved Kjøkøya før jeg kom ut ved Risholmen.
Da startet også den delen av reisen til Bakke som for meg bokstavelig talt foregikk i ukjent farvann. i fjor tok jeg til styrbord og dro ut via Løperen og ut til Nord-Koster, men denne gangen holdt jeg kursen rett over i retning Singløya og Singelfjorden. Møtte en trawler midt på, og det var vel den siste båten jeg så før jeg var under Svinesundbrua.
Måtte ta en liten stopp rett ved Ramsøy for å ta på meg genser og sette på varmneapparatet, for nå var sola i ferd med å gå ned og det begynte å bli litt kjøligere. Da jeg var i dette området i august i fjor var det over 30 grader og jeg sto i bar overkropp…
På veien over mot Singløy forsto jeg at jeg nok ikke ville rekke til Bakke denne dagen. Jeg sjekket litt på nett for å finne ut om det var noen steder før Halden hvor jeg kunne legge til, men fant ikke noen tilfredstillende info noen steder.
På selve Singløya så det ikke ut til å være noen brygger jeg kunne legge til, jeg var ikke veldig interessert i å ankre opp eller fortøye med baug mot fjell og anker akter i den situasjonen er nå. Jeg vurderte både Edholmen marina og Sponvika – men nettsidene til Edholmen fungerte ikke, så jeg tok ikke sjansen, og det jeg fant om Sponvika på nett var at det ikke var noen gjestebrygge der, så jeg bestemte meg for å kjøre inn Ringdalsfjorden og foreta mørkejøring inn til Halden.
Først når jeg hadde lagt til i Halden så jeg et tips på båtforumet om et par steder jeg kunne ha lagt til, blant annet longside i Sponvika, men det får jeg heller notere meg bak øret til neste gang!
Det var blitt ganske så mørkt da jeg kom til begynnelsen av Ringdalsfjorden og begynte på siste del inn til Halden. Innløpet har et hvitt fyrlys på babord side – som ligger i Norge – og et grønt lys på styrbord side – som jeg tror befinner seg på svensk side!
Det eneste jeg var litt bekymret for var å ikke oppdage hummerteiner, men jeg fant raskt ut at det ikke så ut til å ligge noen i denne fjorden? Eller så så jeg dem ikke! Jeg lurer kanskje på om det ikke er lov å legge teiner her? Fjorden er jo veldig smal og det er jo endel «tungtrafikk» med større skip inn til Halden og vel også inn Iddefjorden, hummerteiner skal jo ikke legges midt i leia heller (selv om mange gjør det!), så jeg lurer litt på om det ikke er lov – eller kanskje det rett og slett ikke er noe særlig hummer her?
Vel uansett, jeg liker å kjøre båt i mørket! Jeg synes det er litt spennende, og det er absolutt veldig stemningsfullt! Men jeg er ikke veldig begeistret for å gjøre det på steder jeg ikke har vært før. Ringdalsfjorden så imidlertid ut som grei skuring, ikke mange holmer og skjær, fin dybde hele veien, og godt opplyst med fyrlys hele veien. Likevel reiste jeg meg opp og sjekket forholdene over kalesjen med jevne mellomrom for å være på den sikre siden.
Jeg passerte greit begge Svinesundbroene, og rett før den første ble jeg forbikjørt av en litt større snekke med kraftigere motor enn meg! Jeg kom meg greit inn mot Halden og hadde vel bare ti-femten minutter igjen da motoren hostet og stoppet da jeg var på vei innover mot Sauøya.
I totalt mørke lå jeg altså der helt stille!
Det første jeg sjekket var selvsagt tanken. Jeg har jo ikke tankmåler ved førerposisjonen, men må løfte en av sofaputene i aktersofaen og lese av nivået på en måler i selve tanken. Det er ikke ment som en unnskyldning, bare ren info! For selvsagt sto tankmåleren på null!
Jeg må innrømme at jeg sto der som et stort spørsmålstegn, for dette skjønte jeg ikke noe av! Først begynte jeg å snuse litt med nesa, for jeg tenkte at det dreide seg om en lekkasje, men jeg luktet ingenting. Så satte jeg meg ned og begynte å hoderegne litt. Tanken hadde vært litt over halvfull, vil regne med rundt 22 liter, da jeg dro fra Son. Og jeg hadde jo kjørt i snart 11 timer. I tillegg hadde jeg holdt en fart stort sett på mellom 4,5 og 5 knop på litt høyere turtall enn normalt ettersom groe under båten gjør at jeg ligger på rundt en knop lavere fart med det normale marsjfartturtallet.
Og da kom jeg jo til at det hele var ganske så logisk, også med tanke på at jeg hadde hatt varmeapparatet på, ettersom det også bruker diesel. Og høyere turtall fører jo også til større drivstofforbruk!
Vel, jeg vet ikke helt om jeg skal kalle dette dårlig sjømannskap eller dårlige mattekunnskaper – men jeg velger det siste og setter dette på erfaringskontoen!
Jeg tok deretter fram reservekanna og fylte på, og prøvde å lufte motoren, slik det skal gjøres, men den ville ikke starte. Etter mye prøving og feiling ble det endelig liv i den, og etter å ha ligget der i vel nærmere enn halvtime kunne jeg puste lettet ut og fortsette det lille stykket inn mot gjestehavna!
Jeg hadde håpet på en longsideplass, men å mørkt som det var nå ville jeg ikke begynne å lete, så jeg valgte å legge meg inn i en bås med utrigger. Å legge meg longside inn til selve kaipromenaden ville ikke vært noen vits ettersom den er for høy til at jeg i min nåværende situasjon vil kunne klare å komme meg ut og inn av båten.
Men dermed fikk jeg jo øve litt på å balansere på utriggeren med krykke – det er jo båsfortøning ved Bakke camping også.
Etter å ha fortøyd satte jeg meg ned i kabinen og tok en velfortjent slurk med Pepsi-Max! Deretter var det telefonsamtale med kjæresten før jeg ruslet på land, fant en kebabsjappe og kjøpte noe mat og gikk tilbake til båten. Måtte lete litt før jeg fant betalingsautomaten for gjestehavna – her i Halden er de 100 kroner rimeligere nå i lavsesongen enn i Son – og gikk dermed om bord igjen.
Mandag blir det da en tredje og siste etappe – noe som ikke var helt beregnet, men det er en lang tur jeg har begitt meg ut på. Regner vel med at det tar et par timer, kanskje mer, å komme meg til Bakke, så håpet er å rekke lunsjen! Vi får se om det går!
Forøvrig må det også noteres at denne etappen ble gjennomført på dagen to år etter at jeg fikk min første prøvetur med båten!
Loggingen med Embark ble gjennomført også denne gangen, og kan avsløre at jeg tilbakela 44,9 nautiske mil denne dagen, og at turen tok 11 timer og fire minutter (da inkludert motorstoppen). Toppfarten er registrert å være hele 6,65 knop, men det må være riv, rav ruskende galt – hvis jeg da ikke et sted på turen hadde noe voldsomt medstrøms! Gjennomsnittsfarten er oppgitt til 4,03 knop, noe jeg synes virker noe lite, da jeg da stort sett lå rett under 5 knop hele veien…
Uansett, nå er det straks avgang til Bakke!
Related Images:
