Som planlagt ble det båttur på meg på søndag også! Det flotte været fra lørdag fortsatte på søndag, med flatt vann og blå himmel og sol. Planen var opprinnelig å komme meg til Halden, kanskje med besøk om bord av noen pasienter fra Bakke, men istedenfor ble det en kort tur over til Sverige og samtale med en kjenning.
For Facebook kan brukes til mangt, og da jeg fikk spørsmål om jeg fremdeles befant meg på Bakke, og jeg kunne svare bekreftende på det, så spurte en fyr jeg kjenner i forbindelse med bandet jeg spiller i, og som også har båt, en Marex, om jeg kunne tenke meg å ta båten over til svenskesiden og ta en prat.
Han er vel opprinnelig fra distriktet rundt her, Fredrikstad/Halden- eller noe slikt – men bor i Sverige og har tatt båten på land nylig. Det er faktisk noen som av en eller annen grunn velger å gjøre det… 😉
Lasse fortalte at han kunne vente på meg på et sted som het Hällesmörk på den svenske siden av Iddefjorden. Der var det ingen brygge av det slaget som jeg trenger for å komme i land, men han kunne komme om bord og ta en prat.
Så dermed ble det planen denne søndagen. Jeg dro ned til båtplassen rett etter middag, fremdeles bruker jeg firehjulsscooteren til Bakke ettersom jeg helst ikke skal gå så langt med venstrefoten ennå. Parkerte scooteren rett ved siden av brygga og la over presenningen som følger med, ettersom jeg ikke ville ha noe fugleskitt eller slikt på setet mens jeg var borte. Regn var det ikke noen sjanse for med den blå himmelen vi har hatt de siste dagene, men det er jo ganske fuktig, særlig om morgenen, så å beskytte setet var det minste jeg kunne gjøre.
Jeg begynner å bli vant til å krabbe opp på baugen og karre meg på utsiden av båten for så å komme meg ned i cockpiten. Det ser kanskje ikke så elegant ut, og jeg har med den ene krykka, men jeg kommer meg nå om bord! Velger å løsne begge baugfortøyningene i det jeg går om bord, slik at jeg slipper å gå fram og tilbake, skal ikke utfordre skjebnen for mye!
Motoren startet velvillig som alltid og snart var jeg på vei ut fra den lille bukta der campingplassen ligger. Var litt usikker på hvor lang tid det ville ta å komme meg til Hällesmörk, men regnet med at det ville ta rundt 30-40 minutter, ikke særlig mer.
Jeg kom lett opp i marsjfarten på 4,5 knop med et turtall på 2000 omdreininger. Vanligvis holder jo dette til å ligge i rundt én knop mer, men som jeg har skrevet før så sinker groe under båten farten med rundt én knop, ettersom båten i år ikke har blitt tatt opp. Det var speilblankt og tydeligvis ikke noen motstrøm å snakke om ettersom jeg så lett kom opp i den farten, så jeg fortsatte med samme turtall. Jeg har jo en liten motor, bare 22 HK, og ser ingen grunn til å presse den opp ytterligere. Jeg gjorde jo noe av det på veien ned til Bakke fra Nesodden, og brukte da adskillig mer drivstoff enn jeg er vant til.
Da jeg begynte å nærme meg Hällesmörk begynte meldingene fra Lasse å strønme inn. «Jeg ser deg», «begynn å legge over mot Sverige» og slikt. Jeg tok fram kikkerten og fant til slutt ut hvor han sto og vinket, og jeg vinket tilbake. Rett utenfor bukta jeg skulle inn i ligger det en liten holme (eller faktisk to, en liten og en bitteliten) som har fått navnet Spelmåltidet av en eller annen grunn.
Jeg satte nesa ned i kartet, eller rettere sagt iPaden og fant ut at det var mer enn dypt nok til å komme meg inn på innsiden. Da åpenbarte det seg et liten idyllisk bukt med flere muligheter til å fortøye med baug mot land.
Lasse pekte mot båtplassen sin, og jeg styrte sakte inn mot bøyen hans og la en taustump inn på pulpiten akter, mens Lasse tok imot baugen og fortøyde den. jeg strammet deretter litt inn på akterfortøyningen og slo av motoren mens han hoppet om bord og fant seg vel til rette i aktersofaen.
Det er vel nærmere halvannet år siden jeg møtte ham for første og fram til nå siste gang. Han kjørte fra Sverige og til Nesodden på audition som andregitarist i bandet jeg spilte i da, men vi fant vel ut, både han og vi i bandet, at det ville bli noe drøyt for ham å kjøre den ruta en gang i uka til øvinger… Men vi ble venner på Facebook og er jo begge båteiere, begge har snekker, så dermed har vi på en måte holdt kontakten.
Så dermed gikk praten om både musikk og båt og – helt uunngåelig selvsagt – amputasjonene mine. Han synes Nidelven var veldig fin, selv om jeg synes den virker litt sliten nå. Jeg har jo ikke fått gjort all den oppgraderingen og oppussingen, for å ikke snakke om vask og polering, som jeg planla å gjøre, men det virket nå uansett som om han likte båten.
En titt på motoren ble det også, og jeg fikk et par tips og råd om den. Han syntes den så bra ut. Selv har han Volvo Penta mens jeg har Yanmar. Han måtte gjennom et motorskift i år – som ikke gikk helt problemfritt – men fikk nå mange fine turer også denne sommeren. Vi ble enige om å prøve å møtes med båtene til sommeren, kanskje ta en felles tur også, og det høres jo spennende ut. Ville absolutt vært hyggelig det.
Jeg kom litt for sent på at jeg jo kunne ha tatt fram kaffekanna og satt på litt kaffe – også som meg så foretrekker han kokekaffe om bord – men det tenkte jeg ikke på akkurat der og da. Jeg vet ikke hvor lenge vi satt og pratet, det må vel minst ha vært en times tid, og det var veldig hyggelig. Neste gang kan jeg kanskje plukke ham opp her og invitere ham med på en båttur! Hvis abstinensene skulle bli for tøffe for ham… 🙂
Etter praten klatret han i land igjen og jeg startet opp og kjørte ut av den lille idylliske bukta. Ifølge Lasse er dette et populært sted for å grille og kose seg om sommeren, og det skjønner jeg jo. Det ville vært fristende å ta seg en tur her en gang til og hoppe i land, men jeg får ta et skritt av gangen!
Returen til Bakke gikk prikkfritt, tok utsiden av Spelmåltidet denne gangen. Både på turen til og nå på tilbaketuren slo jeg på Webastoen for å teste, og også i dag fungerte den og ga varme omtrent umiddelbart.
Mens jeg og Lasse satt og pratet hadde det kommet en ny lastebåt til sandtaket like ved Bakke brygge, jeg mener i alle fall bestemt at den ikke lå der da jeg dro ut fra båtplassen. Denne gangen var det et skip registrert på Færøyene.
Da jeg skulle inn til båtplassen lystret plutselig ikke roret og jeg kom altfor skjevt inn og måtte bakke ut. Skjønte ikke hvorfor båten ikke dreide som den skulle, men så oppdaget jeg at det var ladeledningen til iPaden som hadde viklet seg rundt et par av skaftene på rattet og sørget for å stoppe det da jeg skulle svinge! Akkurat det har jo faktisk skjedd et par ganger før… 🙂
Etter at jeg hadde lagt til benyttet jeg anledningen til å få ryddet i kabinen, og nå ser det faktisk ganske så greit ut der. Men først etter at jeg var ferdig med å rydde oppdaget jeg at lokket til fuktbollen som jeg hadde tenkt å sette opp ettersom det nå er ganske så rått og kaldt om natten og morgenen, befant seg i skottet under der jeg hendig hadde plassert tingene og eskene som lå strødd utover kabinen før… Så da utsatte jeg akkurat det til neste gang.
Tror ikke det er noe stort problem uansett, både soveposene, putene og pleddene som ligger i kabinen var tørre og fine. Men på neste tur blir det nok gjort for å være på den sikre siden!
Scooteren brakte meg tilbake til Bakke tidsnok til å få i seg litt kveldsmat! På grunn av den situasjonen jeg er i har jeg søkt om å få en slik scooter selv. Det satt langt inne, men med tanke på hvor jeg bor og ustøheten jeg nok vil ha en god stund framover, så tror jeg det er en god ide.
Related Images:
