Mandag hadde jeg min foreløpig siste båttur denne uken. Det ble vel også den korteste jeg har tatt på lenge, faktisk under en time! Årsaken var at jeg kom meg litt sent avgårde og i tillegg måtte tilbake innen et visst klokkeslett. Men jeg fikk nå uansett gjort turen litt spennende!
Helt siden jeg for første gang begynte å leke med tanken på å ta Bergtatt til Bakke har jeg lurt litt på hva disse to grensevardene som er avmerket på sjøkartet egentlig var for noe. Iddefjorden er jo delt omtrent på midten ettersom grensen mellom Norge og Sverige går omtrent midt i fjorden. Men man kan jo ikke se noen grense under vann som en viss ubåtkaptein en gang sa… Eller på vannoverflaten for den saks skyld!
Men av en eller annen grunn, nesten helt innerst i Iddefjorden, så er det plassert to varder som markerer grensen midt i fjorden. Jeg aner ikke hvorfor de er plassert der, for jeg kan jo ikke se at de har noen som helst funksjon, og jeg ante jo heller ikke hvordan de så ut.
Så da jeg dro ned til brygga denne mandag ettermiddagen – oppsatt på å få en liten tur ettersom det var siste dag med noenlunde godt vær for en stund – så var planen å ta båten innover fjorden til jeg støtte på disse vardene. Om det var odentlige stenvarder plassert midt i sjøen, eller om det rett og slett var en slags bøyer eller staker med flagg, lys, riksvåpen eller hva det måtte være på, det ante jeg ikke!
Så jeg tok med meg det ordentlige kameraet i tillegg til mobilen og var klar for å få knipset noen bilder før det ble for mørkt.
Været denne mandagen var like flott som det var i helgen, blå himmel, flatt vann og sol, om enn noe kjøligere enn dagene før. Så jeg hadde faktisk på selveste båtgenseren min da jeg styrte båten ut fra campingplassbrygga.
Jeg kunne jo faktisk ane vardene såvidt med det blotte øye fra selve brygga, men jeg ser ikke godt nok til å kunne skjelne konturene ordentlig fra langt hold, men jeg så jo at det ikke kunne være snakk om en veldig lang tur. Og ganske riktig, det tok vel ikke mer enn tjue minutter før jeg var på skuddhold – fotografisk ment – av vardene.
Og da kunne jeg konstatere at det var snakk om ordentlige betongvarder som var støpt ned i sjøen. Jeg konsentrerte meg om den første varden, og dro ikke lenger inn til den innerste, som vel sto rundt 500 meter fra den første, skulle jeg tro.
Da jeg nærmet meg grensevarden så jeg at det var masse sjøfugler som satt på den, og de forlot raskt åstedet ettersom jeg nærmet meg med den ikke akkurat stillegående Yanmaren. Da jeg gled opp på siden av varden så jeg at det var omtrent dekket av fugleskitt samtidig som det luktet sterkt av fisk! Det er vel antagelig her sjøfuglene tar med seg fisken de fanger og koser seg med den.
Noe riksvåpen eller flagg så jeg ikke på varden, det kan hende at det finnes noe under all fugleskiten, men jeg hadde ikke akkurat planer om å hoppe opp på den med kost og vaskebøtte heller…
Men et skilt var det der – et fisking forbudt-skilt! Noe altså sjøfuglene bokstavelig talt dreit i…
Jeg tok fram kikkerten og studerte landsiden på begge sider, og så at det var noen få hus eller hytter både i Norge eller Sverige. Jeg befant meg ganske langt inne i fjorden nå, og så på sjøkartet at det begynte å bli ganske grunt lenger inn, så jeg fant ut at det ikke var noen grunn til å fortsette innover, og snudde derfor for å putre tilbake til Bakke.
Og jeg mener putre bokstavelig talt! Jeg hadde nemlig ingen hast med å komme meg tilbake, så jeg ruslet avgårde i såvidt over 2 knop mens jeg bare koste meg om bord. Det kom faktisk en liten båt med påhengsmotor over fra svenskesiden og kjørte forbi meg, så jeg var ikke helt alene. Han lurte sikkert på hva det var for en rar norbagge som kjørte rundt på denne måten…
Dro forbi campingen og Frantzebakken før jeg snudde nok en gang og dro tilbake til brygga og fortøyde.
Endte med å være ute på sjøen i bare 55 minutter – det er lenge siden jeg har hatt en så kort tur! Men alle båtturene mine kan jo ikke være 11-12-timersturer heller! 🙂
Related Images:
