Overnattingen i Strömstad gjestehavn gikk helt greit. Båten fikk ligge i fred, men svenskenes Halloweenfeiring førte til litt dårlig nattesøvn. Så selvsagt kom jeg meg ikke tidlig avgårde denne gangen heller…
Men jeg bør vel slutte å bruke argumentet om at jeg sover dårlig for å forklare hvorfor jeg alltid kommer meg avgårde senere enn planlagt. Det er vel bare slik jeg er om morgenen, ting tar tid!
Selv om svenskenes feiring holdt på til langt på natt, så sovnet jeg jo til slutt! Jeg begynte å åpne øyelokkene såvidt i 9-tiden, men så ingen grunn til å krype ut av soveposen før en time senere…
Da ble kaffen satt på, og jeg tok fram stekepanna og kuttet opp litt falukorv. Sammen med brød med smør ble det en velsmakende båtfrokost ut av det hele.
Dagen begynte ganske så grått, og ved et par anledninger hørte jeg noen baugthrustere jobbe hardt – et sikkert tegn på at de med litt mer fancy båter enn meg var på vei ut fra gjestehavna.
Jeg vurderte om jeg skulle ta meg en ny tur på land og handle inn enda litt på ICA, som også har åpent søndagert, men slo det fra meg. Jeg var i bunn og grunn fornøyd. Det var litt morgendis også i dag, men ikke verre enn at jeg kunne ha kommet meg avgårde litt tidligere og kanskje tatt en liten avstikker over til Koster.
Men på mange måter var jeg egentlig fornøyd med å ligge her i Strömstad – jeg var godt inne i Sverige nå, ikke bare noen meter over på svenskesiden av Iddefjorden (og på Krokstrand kom jeg jo meg aldri rent fysisk på landjorda, bare opp på en sliten flytebrygge) så formålet med turen – en skikkelig svensketur – var jo oppnådd.
Samtidig har jeg begynt å leke med tanken om å kanskje ta denne avstikkeren i slutten av måneden. Jeg skal jo være på Bakke til 26. november, og det er etter alt å dømme fullt mulig å ferdes i dette farvannet også da. Så tanken på å ta en ekstra svingom innom den svenske skjærgården som en avslutning på Bakke-oppholdet er ganske besnærende.
Uansett, klokka var over 11 da jeg endelig løsnet fortøyningene og var underveis igjen. Vinden var meldt å ligge på mellom 5 og 7 meter i sekundet, men da jeg kjørte ut fra gjestehavna fikk jeg ikke det til å stemme, det var mye mindre, synes jeg. Det var også meldt grått hele dagen, men jeg så tydelige tegn på en sol som forsøkte å jobbe seg gjennom skylaget.
Mett og fornøyd og med varm kaffe på termosen kunne jeg bare stå der og nyte turen foran meg. Selv om jeg startet sent ville jeg likevel fint rekke inn til Bakke før det var mørkt.
Når jeg nærmet meg «avkjørselen» og skulle legge til styrbord for å komme over til Norge via Långörennan, så valgte jeg å kjøre på innsiden, lengst øst for de to Långöene. Det angret jeg ikke på. Her var sjøen nesten helt blikkstille og jeg kunne nyte synet av mer idyllisk svensk skjærgård. I tillegg vant sola kampen mot skyene og stakk seg litt fram.
Når jeg nærmet meg slutten av Långörennan var jeg fristet til å krysse over og legge til ved stedet som heter Alaska, men tenkte at et besøk der nok egnet seg best om sommeren. Stedets sten- og blomsterpark er etter sigende bygd opp av en svensk gullkgraverske etter at hun returnerte nettopp fra Alaska, og skal være vel verdt et besøk. Men tar seg nok best ut om sommeren, kan jeg tenke meg.
Da jeg skulle ut i Sekken og vende kursen hjemover for alvor, så valgte jeg å kjøre litt på innsiden mellom småholmene der. Observerte et par båter som lå og duppet og fisket, og mange hummerteiner, men manøvrerte meg greit igjennom og ut i Sekken.
Da fikk jeg erfare at værmeldingen likevel stemte ganske godt. Sekken er jo beryktet for sitt «dårlige humør» og samtidig med at solen ga opp kampen mot skylaget, så kom det mer vind. Denne gangen hovedsaklig i form av ganske så store dønninger. Men også disse fikk jeg akter på vei inn i Singlefjorden, og følte at båten nesten ble båret over bølgekammene en periode! En litt merkelig følelse, men litt spennende også. Etter at jeg passerte Kattholmen gikk dønningene over til vanlige bølger og vinden roet seg betraktelig.
Taxisjåføren som jeg hadde snakket med på fredag fortalte at det til dels kunne være kraftig strøm ved Svinesundbroene. Jeg hadde ikke lagt merke til det på vei inn for tre uker siden, og la heller ikke merke til det på vei ut lørdag, men når jeg kom innover denne søndag formiddagen, så la jeg absolutt merke til det. Farten gikk ned fra rundt 4,7 knop til såvidt over 3 knop da jeg nærmet meg broene, og jeg kunne se på sjøen at her gikk det strøm. Men veldig kraftig var det ikke.
Jeg hadde i løpet av siste del av turen funnet ut at jeg nok måtte ta en liten stopp i gjestehavna i Halden også denne gangen. Og årsaken var naturens behov. Uten å gå i detaljer dreide det seg om et dobesøk som nok ville ta litt lengre tid, og ettersom jeg ikke har septiktank om bord ennå, så bestemte jeg meg for å ta en tur innom serviceanlegget til gjestehavna, for å si det slik.
La til ved drivstoffbrygga også denne gangen, og ble hilst velkommen av et båteier som lå ved gjestebrygga i en større cabincruiser og vinket til meg. Vi er jo ikke så mange på sjøen i november, så da er det jo hyggelig å hilse, synes jeg.
For å komme meg inn til toalettene i gjestehavna måtte jeg kjøpe et adgangskort, et såkalt havnekort. Det koster 30 kroner pluss 30 kroner i gebyr ved første gangs bestilling. Det kan senere fylles opp, så jeg valgte å investere i det.
Toalettene var rene og fine og dusjanlegget så også flott ut. I tillegg var det et rom der med vaskemaskiner. Alt så rent og pent ut, men så er det ikke akkurat toppsesong nå heller.
Vel tilbake på drivstoffbrygga valgte jeg å fylle opp tanken nok en gang. Hadde brukt rundt en kvart tank på turen, så jeg hadde mer enn nok igjen, men med tanke på at jeg kanskje skal ut på ny langtur neste helg, så valgte jeg å fylle opp det lille som var brukt.
Regnet ut at jeg hadde brukt ca. 2,03 liter i timen på turen fra Bakke til Strömstad og inn hit til Halden, og det er så absolutt ikke så verst for en 31 år gammel dieselmotor! Brukte ti minutter mindre på strekningen Strömstad – Halden enn motsatt, så jeg hadde nok litt medvind og medstrøm på returen.
Dro ut igjen fra Halden etter en rundt 45 minutters lang stopp, og det var såvidt begynt å mørkne. På veien innover Iddefjorden kjørte jeg såvidt innom Hälle hamn på svenskesiden. Der har jeg lagt merke til at det ligger en rekke større lasteskip i opplag. Da jeg kom nærmere så jeg at det lå hele sju skip der og rustet. Dette området brukes tydeligvis som en slags skipskirkegård. Da jeg besøkte Lasse på Hällesmörk for noen uker siden nevnte jeg dette, og han sa da at de hadde ligget der i flere år.
Et nettsøk viste at det norske veteranlasteskipet MS Hamen (bygd i 1949) også lå der i flere år. Det var en litt betent sak mellom Strömstad og Halden kommune, og med Riksantikvaren involvert. Skipet ble slept ut fra Iddefjorden i 2012, og ligger nå på Tofte i Hurum der det blir restaurert. Du kan lese mer om akkurat det skipet her.
Jeg tok noen bilder av skipene, men det var blitt så mørkt at de ikke ble noe fine. Jeg tror jeg skal ta et lite besøk der på dagtid en gang. Det ligger en liten brygge tilhørende en småbåtforening der, så kanskje jeg kan gå i land også?
Da jeg kom fram til Bakke og båtplassen, så var det blitt helt mørkt igjen. Forrige gang jeg kom inn hit i mørket måtte jeg jo prøve tre ganger på å komme inn i båsen før jeg lyktes, ettersom det er så mørkt at jeg ikke ser konturene av den før jeg er helt kloss inntil. Har jeg kommet feil da er det for sent, og jeg må bakke ut og prøve på nytt.
Jeg har ikke fastmontert kompass i båten, men flere av navigasjonsappene jeg benytter på iPaden har en kompassfunksjon. Sist gang jeg slet bet jeg meg merke i kompasskursen, den var lett å huske.
Så denne gangen styrte jeg på nøyaktig 100 grader på kompasset, og voila! Jeg gled rett inn i båsen som om jeg skulle ha ført båten i dagslys!
Trasket innpå rommet mitt på Bakke med tung sekk full av Pepsi-Max da klokka var 18.15. Stakk ned og spiste kveldsmat, så på Dagsrevyen og fikk deretter med meg finaleepisoden i årets sesong av Alt for Norge på rommet.
Sist jeg husket at jeg så på klokka var den rundt 22.30. Da hadde jeg lagt meg på senga for å lese og sjekke nettet. Da jeg våknet var klokka 03,38 og jeg lå fullt påkledd oppå sengeteppet med full belysning i rommet…
Frisk sjøluft er god sovemedisin!
Related Images:
