Dette kan kanskje komme som et sjokk på noen, men denne søndagen hadde jeg egentlig ikke lyst å dra ut på sjøen. Men tur ble det. Og angret jeg? Nei!!!
Det skjer av og til at jeg liksom ikke kommer ordentlig i gang om morgenen. Det skjer faktisk ganske ofte, for å være ærlig… Og denne søndagen begynte da også veldig tregt. Det var kaldt ute, men blå himmel og litt sol, men inne i leiligheten slet jeg med å komme meg opp og i gang. Det gikk veldig sakte. Og etter at jeg endelig hadde klart å slepe kroppen ut av senga, så satt jeg egentlig bare i sofaen og gjorde ingenting…
Planen var opprinnelig å komme meg ned til båten i 10 eller 11-tiden. Da kunne jeg få tid til en liten langtur, kanskje dra til Håøya eller Oscarsborg og fortsatt rekke tilbake tidsnok til å komme på et ikke-altfor-sent-tog til Halden og tilbake til Bakke.
Helgen hadde vært opptatt med feiring av 80-årsdag i Hurum på fredag, øving på Øvingshotellet i Oslo lørdag, og selvsagt litt tid hos kjæresten. Lørdag kveld tilbragte jeg hjemme og planen var altså å komme meg ut og ned i båten ganske tidlig på søndag.
For å gjøre en lang historie kort, så kom jeg meg ikke avgårde før bussen som gikk 14.35, altså tre-fire timer senere enn jeg opprinnelig hadde tenkt. Og der jeg satt på bussen lurte jeg på om jeg bare skulle ta den rett tilbake og dra hjem og slappe av.
Men jeg har vært i denne modusen før og begynner å kjenne lusa på gangen… Det er nemlig slik at jeg kan føle meg både trøtt og sliten og uopplagt, men når jeg kommr meg ned til båthavna, ser båten og kommer meg om bord, så er alle slike tanker borte som dugg for solen. Så også denne gangen!
Med en gang jeg var ombord glemte jeg derfor helt slike negative tanker, det var nesten som om jeg var et nytt menneske. Jeg var på forhånd litt bekymret for ståa om bord, ettersom det hadde vært litt kaldt de siste dagene. Jeg vinterkonserverer nemlig ikke motoren siden jeg bruker båten hele vinteren, så dermed er jeg sårbar for væromslag og kalde temperaturer. Jeg bruker derfor å ha et lite varmerør liggende i kjølen under motoren, en frostvakt på toalettet samt et varmerør og en fuktsluker i kabinen.
Men jeg har ennå ikke fått lagt inn varme, ettersom ledningen til strøm på land forsvant i vinter/vår mens jeg lå på sykehus, antagelig i forbindelse med at båten ble flyttet, kanskje tidligere. Ledningen er i alle fall sporløst borte, så jeg må kjøpe ny for å få koblet til strømmen. Av praktiske grunner fikk jeg ikke gjort dette denne helgen, men det er bare meldt et par dager nå med noen små minusgrader før det igjen blir litt mildere. Jeg kommer derfor til å kjøpe en ny slik ledning til fredag, da jeg har ny helgeperm. Da skal vintervarmen monteres!
Det er også en av grunnene til at jeg har slått meg til ro med tanke på å la båten ligge på Nesodden nå, og ikke ta den tilbake til Bakke i Iddefjorden. Den brygga båten lå ved her har ikke noe strøm, så jeg kunne ha risikert problemer med langvarige minusgrader.
Selv om minusgradene såvidt har begynt å komme, og det ikke har vært veldig kaldt døgnet rundt, så var jeg litt spent når jeg kom ned til havna. Men motoren startet på første forsøk, kjølevannet kom ut med en gang og ingenting tydet på noe frost i noen rør eller slanger. Jeg pumpet litt vann med toalettpumpa også, og også det gikk helt fint.
Dermed kunne jeg fornøyd putre ut av båthavna når klokka nærmet seg halv fire. At det ikke ville bli en langtur skjønte jeg jo, det ville blir mørkt om et par timer, men en svipptur mellom Osloøyene kunne jeg få tid til. Og det er jo ikke hvor jeg drar som er så viktig, det er det at jeg faktisk drar ut og koser meg på sjøen som er det viktigste.
Denne gangen ville jeg prøve ut hvordan flytedressen fungerte. Jeg var jo så heldig for noen uker siden å få en flytedress av havnesjefen, som hadde flere slike liggende ubrukte. Den fungerer både som varmedress og flyteplagg, så du holder deg flytende og noe varmere i kroppen i litt lengre tid enn hvis du skulle havne i sjøen med vanlige klær og vanlig flytevest. Greit å ha når man ferdes alene på sjøen vinterstid med bare ett ben og fire tær! 🙂
Jeg kunner i alle fall konstatere at den varmet godt! Jeg kunne stå oppreist i båten i lengre tid av gangen, og hadde kalesjen oppe ved førerplassen hele tiden, uten å slå på varmeapparatet. Under hadde jeg bare en joggebukse, en t-skjorte og en litt tynn genser på. Jeg hadde glemt lue, men brukte den forete hetta til dressen, og den varmet bra. Jeg frøs ikke det minste under turen!
Vanlgvis når jeg er ute på sjøen i minusgrader kjører jeg varmeapparatet opp, og kan sitte i både t-skjorte eller genser under kalesjen uten å fryse nevneverdig. Så varmer jeg meg med kaffe, har kalesjen nede, men stikker hodet opp og står i noen minutter av gangen. Det har fungert fint, men nå kunne jeg uten problemer stå oppreist hele tiden hvis jeg ville.
Det var ikke så mange båter ute denne novembersøndagen. Jeg så en seilbåt lenger inn mot Bunnefjorden når jeg dro ut fra Oksval, men det var det. Siste søndag før advent er kanskje det ikke så veldig overraskende…
Jeg hadde sett fram til å se sesongåpningen i skiskyting på iPaden mens jeg var utpå, men jeg kom meg jo så sent opp og så sent avgårde at den var over for lenge siden. Cupfinalen begynte mens jeg var hjemme, men ettersom bartefolket ledet 2-0 ved pause, så gadd jeg ikke se andre omgang. Så det eneste jeg brukte iPaden til var som knopmåler og sjøkart.
Været var som sagt fint denne søndagen. Jeg kom meg avgårde litt for sent til å nyte sola skikkelig, men fikk med meg en vakker solnedgang. Sjøen var stille og blank omtrent hele tiden. Turen gikk mot Langøyene, der jeg passerte mellom Langøyene og Husebergøya før jeg la over til babord og kjørte til det som jeg ved flere anledninger har omtalt som «veikrysset».
Det består av Rambergøya/Gressholmen på sørøst-siden, Lindøya på sørvest-siden, Hovedøya til nordvest og Bleikøya til nordøst. Tror det skal være noenlunde riktig. Kjørte inn i krysset og la over til styrbord mellom Hovedøya og Bleikøya med retning mot Bjørvika og Sørenga. Jeg lurte litt på å kjøre inn til jobben igjen (visavis Operaen), men så at Københavnbåten lå der, opplyst og fin. Tittet på klokka og så at det var 16.14 og begynte å lure på om ferga gikk 16.30 eller 17.00. Jeg trodde det var sistnevnte (lenge siden jeg har tatt den nå), men var litt usikker, så jeg valgte å heller ta til babord og sette snuten hjemover istedenfor å risikere å komme i veien for DFDS eller måtte vente i Bjørvika på at den skulle bakke ut og sette kurs ut fra havna.
Turen gikk derfor med Hovedøya på babord side og rundt øya før jeg svingte inn til babord og passerte Lindøya. Der ser det fortsatt litt «rart» ut – det er liksom noe som mangler. Den gamle kioskbygningen som lå der før brant jo ned til grunnen i august, og det er ikke noe igjen der i det hele tatt. Jeg har kontaktet Marine Service som holder til der, og de kunne bare svare at de ikke helt vet hva som skjer der ennå. Inntil videre er heller ikke tankanlegget i drift, så det er ikke mulig å tanke der. Om det blir klart til sommeren er ennå uvisst.
Jeg unngikk som hovedregel å tanke på Lindøya i hele 2014 fordi de – med unntak fra Husvikholmn utenfor Drøbak – hadde indre Oslofjords dyreste diesel, men om vinteren var jeg stort sett nødt til å tanke der ettersom Oksenøya er utilgjengelig da på grunn av is. Så det blir nok litt mer tungvint for meg å få tanket denne vinteren. Håper uansett at det blir ny kiosk- og drivstoffvirksomhet der igjen – de gikk jo tross alt noe ned i pris i år…
Turen ble avsluttet ved å vri til styrbord og kjøre ut av «veikrysset» mellom Gressholmen/Heggholmen og Lindøya. Mens jeg gjorde det så jeg mange lys kom sigende på utsiden av Nakkholmen. Tittet på klokka og så at den nå var 16.45 – så da hadde jeg tatt feil. Lysene kom nemlig fra Københavnbåten, så da må avgangen ha vært 16.30 og avgjørelsen min om å ikke kjøre inn i Bjørvika var riktig. Jeg ville jo fint ha kommet meg inn i selve Bjørvika før danskebåten hadde begynt å røre på seg, men jeg ville ha måttet vente på å komme forbi den når den bakket ut. Selv om den ikke har stor fart så virvles det opp kraftige strømmer med propellene, og jeg har ikke lyst til å komme for nær.
Det var nå blitt mørkt, men månen lyste kraftig opp slik at det ikke var helt bekmørkt, så jeg hadde faktisk bra med oversikt og sikt der jeg tuslet avgårde. Det var vel ikke helt fullmåne, men svært nær.
Kom meg inn i båsen da klokka var noen minutter over 17 og skjønte at jeg hadde bommet litt på fergetidene. Hadde ikke sjanse til å rekke den jeg skulle ha rukket, og om søndager går jo fergene til Oslo bare en gang om timen, så jeg kom meg avgårde til Halden mye senere enn planlagt.
Men turen? Den hadde som vanlig vært perfekt, alt fungerte som det skulle, været var flott, jeg var god og varm og koste meg mellom Osloøyene for første gang siden september.
Det var også viktig for meg å få denne turen, for helgene framover er spekket med avtaler. Det er derfor langt fra sikkert at jeg får meg så veldig mange båtturer den nærmeste måneden. Jeg håper selvsagt å få tatt noen svippturer innimellom, men så veldig mange blir det nok ikke. Derfor var det så godt å komme utpå denne gangen!
Related Images:
Godt å lese 😀 Ta seg tid til livet.