Fredag fikk jeg endelig kommet meg i båten igjen! Og fikk meg en liten svipptur utpå fjorden som egentlig ikke var planlagt. Men det var veldig bra at jeg kom meg ned i båten, for der hadde det skjedd ting!
Ting har dessverre ikke gått som planlagt den siste uken, og derfor ble jeg sendt til Ahus torsdag fra Bakke for kontroll av en tå som ikke har det bra. Jeg ble sendt tilbake igjen samme dag ettersom de ikke hadde plass til at jeg kunne overnatte!
Så ble jeg sendt tilbake til sykehuset fredag. Jeg var satt opp på operasjonsprogrammet for å amputere den dårlige tåa, men det ble tidlig klart at jeg ikke ville bli tatt denne dagen heller. Jeg fikk derfor permisjon til mandag, og dro da hjem.
Etter å ha hvilt ut et par timer hjemme, så måtte jeg et ærend i byen. Jeg hadde planlagt å få unnagjort dette først, og deretter ta en tur ned i båthavna på returen for å sjekke at alt sto bra til. Jeg hadde blant annet sett på webkameraet at den kunne se ut som om strømledningen som jeg hadde lagt inn forrige helg lå delvis i sjøen, noe som ikke er gunstig.
Tanken på å ta en båttur var ikke aktuell, ettersom det hadde pøst ned noe alvorlig mye da jeg ble kjørt fra Ahus og hjem. Men da jeg gikk ut hjemmefra og satte meg på bussen så var regnværet og skyene borte, og det var blå himmel og sol! Så i løpet av få minutter på bussen fant jeg ut at jeg kunne ta turen ned til båten først, og kanskje rekke en liten tur hvis ikke sjøen var for ille.
Da jeg kom ned til båthavna så jeg at det blåste mye mindre enn det både Yr og Storm hardnakket hevdet på sine websider og apper, og da kom også ideen om at jeg rett og slett kunne ta båten inn til byen, legge til der, utføre ærendene og ta båten tilbake. Kombinere både nytte og hygge, med andre ord.
Og siden jeg regnet med amputasjon på mandag, og kanskje en ny periode sengeliggende på sykehuset, så kunne dette være siste sjanse på en stund.
Havnesjefen var på plass da jeg ankom, og det ble tid til en liten prat før jeg gikk ut på brygga. Jeg fortalte at det kunne hende at jeg ble liggende litt på Ahus igjen, og serviceinnstilt som vanlig lovde han å holde et øye med båten. Det var bare å gi beskjed om hva som skjedde.
Da jeg kom ut på brygga så jeg at webkameraet ikke hadde løyet – en del av strømledningen lå ganske riktig i sjøen, noe som bør unngås i lengden. Kom meg greit om bord og sjekket ståa. Da fikk jeg meg en ubehagelig overraskelse!
I kjølen under motoren stod nemlig vannet så høyt opp at varmerøret jeg har plassert under kjølen lå og fløt i vannet! Da var det bare å sette i gang med den manuelle lensepumpa med en gang! Mesteparten av vannet kom fra det kraftige regnværet denne uka. Kalesjestengene på begge sider hadde glidd ned slik at kalesjen hadde fått en dump midt på, og masse regnvann hadde kommet inn i utearealet på båten og funnet veien til kjølen. Med stengene på plass og stram kalesje ville regnvannet rent ut på siden og ned i sjøen…
Jeg har jo vært ute for noe lignende en gang før, og da skrev jeg at jeg skulle gå til anskaffelse av en automatisk lensepumpe, men det har blitt med tanken. Etter denne episoden er det vel kanskje en ide å sette dette ut i praksis…
Velvel, bortsett fra denne overraskelsen var alt i sin skjønneste orden om bord, og det tok ikke lang tid før jeg var på vei ut av båthavna. Motoren startet på første forsøk og jeg kjente raskt den gode, varme og deilige følelsen komme sigende. Som den alltid gjør når jeg sitter i båten med motoren godmodig brummende under føttene. Stress og bekymringer renner av meg som dugg for solen når jeg sitter bak rattet i båten.
Jeg hadde vel bare rundt en times tid av dagslys igjen når jeg putret ut fra Oksval, men dette farvannet er jeg jo lommekjent i, så det affiserte meg ikke det minste!
Kursen ble satt over fjorden og inn mellom Nakkholmen og Lindøya. På høyde med Kavringen fyr la jeg over til babord mot Tjuvholmen/Aker Brygge. Måtte avvente et par fergepasseringer ettersom jeg jo nå krysset over fjorden i ettermiddagsrushet, før jeg la til på en flytebrygge like ved marinaen på Aker Brygge.
Jeg regner med at den tilhører marinaen selv om den ligger litt i utkanten. Siden vi nå tross alt er i desember (og dette faktisk var min første desembertur i år) satset jeg på at jeg slapp unna noen betaling. Vaktbua i andre enden var uansett mørklagt og ærendene jeg skulle utføre på land ville neppe ta mer enn en times tid, så jeg regnet med at det ville gå bra.
Og det gjorde det! Var tilbake i båten rundt 50 minutter etterpå, og den vugget blid og fornøyd ved brygga når jeg kom tilbake. Tok deretter nesten samme rute tilbake, men kjørte mellom Hovedøya og Lindøya før jeg dro ut gjennom sundet mellom Gressholmen/Heggholmen og Lindøya og satte over fjorden mot Oksval.
Det var blitt ganske så mørkt nå, men overfarten gikk prikkfritt. Knasket på noen pepperkaker som var om bord på vei hjemover. Hadde ikke kaffe om bord denne gangen. Jeg tok ikke med noe hjemmefra ettersom jeg jo ikke hadde detaljplanlagt denne turen på forhånd, og jeg gadd ikke fyre opp kokeplata for å koke kaffe på en slik kort tur.
Men jeg frøs jo ikke heller. Jeg satt i t-skjorte med en tynn jakke, og satte på Webastoen på returen, så det var varmt og godt om bord.
Da jeg la til i båsen og stavret meg fram til fordekket for å fortøye kom det en gammel kjenning ruslende. Jeg har jo nevnt ham i båtbloggen noen ganger tidligere, men hadde ikke sett ham siden i sommer. Er skrekkelig dårlig på å huske navn, men mener det er Steinar han heter. Han har også en snekke som han bruker om vinteren, og han har gitt meg mange gode råd etter at jeg første gang traff ham på brygga.
Vi utvekslet en hyggelig prat før jeg gjorde meg ferdig med fortøyningene. Deretter fant jeg fram den andre varmekolben jeg har om bord ettersom den første jo var ødelagt etter å ha duppet i vann. Satte den på plass og koblet til strøm igjen. La strømledningen på en litt annen måte denne gangen, og satser på at den ikke havner i sjøen igjen. Ny reservekolbe skal kjøpes inn sammen med lensepumpa!
Det var litt vemodig å si farvel til båten denne ettermiddagen, ettrsom jeg jo ikke vet hvor mange flere turer jeg får tatt denne måneden. Jeg skal jo i utgangspunktet være på Bakke fram til jul, men siden jeg nå skal amputerte nok en tå på Ahus, så kan det jo hende at det blir rokkeringer og utsettelser nok en gang…
Nå mangler jeg bare tre turer til i år for å komme opp i 60 turer totalt, og det må vel være et realistisk mål? Når jeg lå i sykesenga i april med et halvt bein mindre var et slikt antall turer bare en vag og uoppnåelig drøm. Men jaggu meg har jeg klart å tyne ut litt båtliv i år også! 🙂
Related Images:
Skal det aldri ta slutt med plagene dine, at du er saa optimistisk, kommer deg i baaten osv, er en kilde til beundring. Staa paa, og haaper du snart kommer deg paa beina atter en gang. Er en toeff kamp du gjennomgaar.