For litt over en uke siden hadde jeg en hyggelig drosjetur tur/retur fra Nesodden til Oslo. Jeg var inne på Lindeberg hos de som lager protesen min, og da får jeg dekket transporten fram og tilbake. Det tar i underkant av én time hver vei. Så da ble det tid til å prate litt.
Og denne sjåføren var svært pratsom og hyggelig, så både turen til og fra gikk fort og var koselig. (Det er vanlig at drosjen venter til jeg er ferdig (hvis det ikke tar flere timer da) og kjører meg tilbake.
Denne sjåføren var opptatt av veteranbiler. Og da kom praten raskt i gang. Jeg er vel en av de få menn på min alder (har jeg inntrykk av) som hverken har førerkort eller sertifikat – og heller ikke har noen planer om å skaffe et – men jeg liker også gamle biler.
I mitt tilfelle liker jeg et bilmerke som er sjeldent i Norge, nemlig amerikanske Studebaker, som gikk konkurs på 60-tallet. Spesielt liker jeg Studebaker Champion 1951, og også noen av de tidligere Commander-modellene, så lenge de har den «torpedo»-looken foran på panseret (se bildet). Hvis jeg noen gang får muligheten til å skaffe meg en slik som på bildet, da tar jeg lappen!
I tillegg til å prate masse om gamle biler, så nevnte jeg jo selvsagt at jeg hadde båt – ettersom den eneste «lappen» jeg har er «båtlappen». Og da viste det seg at også drosjesjåføren hadde sans for båtlivet. Så vi begynte jaggu meg å prate om båter også.
Også da gikk praten om gamle båter. Han var veldig glad i gamle trebåter, mye teak og mahogny, plattgattere og slikt. Og jeg elsker jo slike flotte båter også, selv om jeg har valgt en plastbåt selv av praktiske hensyn og ut i fra mitt ganske så manglende erfaringsgrunnlag med trebåter.
Men denne drosjesjåføren hadde ikke båt, og tvilte på om han ville få det. Årsaken var at kona hans stilte seg på bakbeina. Hun hadde overhodet ikke sans for båter og båtliv og satte en effektiv stopper for alle slike planer. Han fortalte om en fantastisk sommer på Sørlandet for mange år siden, hvor de hadde dratt ut i skjærgården i en båt med en venn, og fisket, badet, solt seg, overnattet og grillet.
Men da han spurte henne om ikke dette hadde vært en flott helg og at båtlivet vel kunne være idyllisk, så så hun bare på ham og forstod ikke hva han mente. Det hadde visst ikke vært noe spesielt for henne.
Så dermed bruker han sin fritid på gamle biler istedenfor.
Jeg må ærlig innrømme at jeg synes litt synd på ham, selv om det virket som han hadde det bra og var fornøyd. Jeg tenkte på hvor utrolikg heldig jeg er, som har fått meg en vakker rederinne som er like ivrig opptatt av båtlivet som jeg er, selv om hun bare har fått én tur i båten hittil.
Jeg har skjønt at det ikke er så vanlig, og at jeg har blitt velsignet på en slik måte må jaggu meg kalles flaks! Eller kanskje ikke, det er vel nettopp en av grunnene til at hun er perfekt for meg?
Da jeg i oktober 2013 kjøpte båten for å prøve om jeg fremdeles likte båtlivet som jeg hadde gode minner om fra barne- og ungdomstiden, så var tanken på å skaffe seg en kjæreste forlengst lagt bort. Jeg var innstilt på at dette livet skulle jeg leve alene i den tiden jeg hadde igjen.
Der gikk jo ikke som planlagt…
Og det er jeg glad for! Og jeg tror, med hånden på hjertet, at jeg aldri ville klart å leve sammen med et menneske som ikke likte å være i båt. Som ikke ønsket å dele opplevelsene båtlivet gir, og som ikke ville være i stand til å nyte det og la seg begeistre.
I dag er det et lite jubileum for meg og rederinnen. Det er i dag nøyaktig seks måneder siden vi kysset hverandre for første gang og ble kjærester. Og det skjedde på et rom på Ahus! Ikke de mest romantiske omgivelsene akkurat, men det gjorde ingenting.
Og nå i disse dager er vi i full gang med å planlegge båtsommeren 2016 sammen, noe jeg gleder meg enormt til. Jeg setter stor pris på den alenetiden jeg får om bord i båten, og elsker å dra på tokt med båten alene, men jeg setter også stor pris på selskap, ikke minst fra rederinnen. Vi koste oss utrolig mye på den ene turen vi fikk i september, og det kommer til å bli mange flotte turer sammen i framtiden. Jeg er en svært heldig mann.
Tusen takk for at du er den du er, Anne, jeg elsker deg!
Related Images:
