Torsdag kom jeg meg endelig ut på sjøen igjen, på årets første apriltur. Jeg er ganske godt fornøyd med mars måned, da jeg kom opp i sju turer totalt. Med fint vær i april kan det vel bli noen flere, selv om reiseplaner kan ødelegge statistikken…
Helgen som var ble tilbragt i London, og senere denne måneden går nok en helg bort i reising. Helger blir stort sett benyttet til tre ting – båttur, jobbing eller besøk hos kjæresten.
Jeg var hjemme etter Londonturen onsdag, og var såpass sliten at jeg ikke orket å dra ned til båten, men heller ville sove litt mer. Det til tross for at det var flott vær store deler av dagen og at været var så som så både torsdag og fredag.
Så derfor ble det ikke tur før torsdag. Lastet som vanlig opp Bippe og kjørte avgårde, men med en avstikker denne gangen. Før jeg havnet på sykehus i fjor var jeg nemlig i kontakt med en lokal seilmaker her på Nesodden med tanke på oppgradering av både madrasser, puter og stoler i båten. Jeg tok med meg en del av aktersofaen til ham for at han skulle få et begrep om hvor stor jobben kom til å bli, og etter en prat hos ham fikk jeg med meg tre «album» med stoffprøver i retur.
Så havnet jeg på sykehus og på rehabilitering omtrent resten av året. De gangene jeg var hjemme prøvde vi å få til en overlevering av sofadel og stoffprøver, men det passet aldri. Men denne torsdagen tok jeg opp telefonen, og fikk avtalt å komme bort til ham. Vi fikk tatt en prat om planene jeg har videre, som innbefatter i alle fall en oppgradering av madrasser ogv trekk i kabinen før sommeren, og stoler og sofa i cockpiten senere i år eller til vinteren neste år.
Så fikk jeg med meg sofadelen, plasserte den på fotbrettet på Bippe og dro nedover mot båthavna. Etter flere timer med oppholdsvær måtte det selvsagt komme en skur på vei bort til seilmakeren, men da jeg dro ned til båthavna var skuren heldigvis over.
Sjøen lå blank og fristende da jeg kom fram. Jeg kom meg – nok en gang – mye senere avgårde enn jeg hadde trodd, og var derfor ikke helt sikker på om jeg kom til å ta en tur ut, men som så ofte før, når jeg først er kommet ned til båthavna og om bord i båten, så er det omtrent umulig å ikke dra utpå…
Sofastykket kom på plass, og aktersofaen var endelig hel igjen. Termosen med varmt vann (tom for filterkaffe hjemme) kom fram og det var bare å kaste loss. Følte at det var noe som manglet da jeg dro ut, og etter noen minutter kom jeg på det: Jeg hadde ikke noe flagg vaiende akterut! Årsaken til det var ikke at jeg hadde glemt å sette det opp, men at flagget er til vask hjemme og ikke tørt. Dessuten skal det også strykes. Man drar ikke ut på båttur med skittent og krøllete flagg!
Men de to faste vimplene kom opp – øverst Nidelvklubben og nederst Båtplassen-vimpelen. Tradisjon det at de skal opp på tur!
Da jeg dro ut var jeg ikke helt sikker på hvor jeg skulle sette kursen. Jeg vurderte å dra over til Bærumsskjærgården for å se hvordan det sto til med isforholdene der, og jeg lurte også litt på å dra til Steilene. Men ettersom jeg kom ganske sent utpå, fant jeg ut at jeg skulle sette kursen mot Akershuskaia for å forevige sesongens første cruiseskip! Når cruiseskipene begynner å komme er vel båtsesongen for alvor i gang?
Kursen ble derfor satt rett over fjorden mot Lindøya/Gressholmen. På vei over passerte en av de finske slepebåtene meg med et eller annet rart på slep… Destinasjonen var nok sundet mellom Bleikøya og Sjursøya, der de nå er plassert for å sprenge bort grunner. Et containerskip passerte også akter for meg på vei inn til nettopp Sjursøya. Skipene som skal dit krysser over Bunnefjorden og inn mellom Ramnergøya og Langøyene. Slepebåten tok imidlertid samme rute som meg.
Når jeg drar over dette strekket passerer jeg jo leden inn til Sjursøya, og siden jeg jo ikke kommer opp i de største hastighetene bruker jeg stort sett alltid å sjekke om det er noen større lasteskip eller containerskip på vei inn Oslofjorden. Siden jeg ikke har radar sjekker jeg dette på marinetraffic.com (eller rettere sagt appen deres på nettbrettet). Der kan jeg se alle de store skipene og fergene og hvor de er. Stort sett er jo tommelfingerregelen at hvis jeg ikke kan se dem, så er det trygt å passere over. Men hvis de ligger bak Nesoddtangen eller bak Osloøyene så kan jeg nettopp ikke det, og da er det greit å ty til appen!
Jeg dro altså innover mot Oslo med tanke på å få tatt noen bilder av årets første cruiseskip i havna. Selveste Braemar fra Fred Olsen. Jeg sjekker ofte hjemmesidene til Oslo Havn fordi de har webkameraer der som jeg kan bruke for å se hvordan forholdene er innerst i havna. Om vinteren kan jeg lett se om det er store isflak der eller ikke, for eksempel. Jeg savner imidlertid et kamera som også viser Bjørvika og Sørenga.
Da jeg sjekket sidene torsdag formiddag så jeg navnet Braemar under dagens anløp. Og på webkameraet lå det nettopp et stort skip utenfor lokalene til Oslo Havn. Jeg så at det ikke skulle gå før ganske sent på kvelden, så da måtte jeg jo ta med meg kamera og komme meg avgårde… Nå viste det seg imidlertid at jeg glemte både speilrefleksen og GoPro-kameraet hjemmet, så dere får nøye dere med bilder fra iPhone.
Etter å ha tatt en titt på Braemar snudde jeg og tok fatt på hjemturen, denne gangen langs Hovedøya, og utsiden av Nakholmen. Da jeg kom ut fra Nakholmen og satte baugen mot Oksval igjen fikk jeg litt bølger mot meg, det var plutselig begynt å blåse litt og været ble litt dårlig. Nok en gang passerte taubåten «Tinto» foran meg, på vei ut igjen med en lekter eller noe sånt på slep. Regner med at det vel er de massene som blir gravd/sprengt opp fra havbunnen som fraktes ut til Spro og dumpes der?
Omtrent rett etter at jeg hadde kommet meg inn i båsen kom det flere skikkelige regnskurer og det begynte å bli markant kjøligere. Jeg utsatte derfor returen hjem noe, og satt i kabinen og så på 19-nyhetene mens jeg nippet til en kaffekopp og gomlet på en Firkløver som jeg vant i proviantskapet – rester etter påskeferien.
Rundt 19.30 hadde regnet roet seg noe, så jeg tok på meg varme/flytedressen og dro hjemover. Jeg hadde nemlig bare på meg en relativt tynn jakke og genser og ville garantert kommet til å fryse de tjue minuttene det tar å komme hjem fra båthavna på Bippe – firehjulsscooteren min. Og siden det i tillegg var utrygt for mer regn fant jeg det best å ta den på meg. Like greit. På turen hadde jeg bare på meg jakke og opplåsbar vest, og varmen på i cockpiten på store deler av turen.
Var utpå i nærmere én time og femti minutter og koste meg som vanlig! Det gjør ikke noe at det regner og er vått og grått, med kaffe og varmeapparat er det ingen sak, gleden over å være til sjøs trumfer alt, og som vanlig var jeg både opplagt, oppfrisket og lettere til sinns etter nok en tur!
Og derfor satt jeg bak trommene hjemme og øvde og koste meg til det ble veldig sent…
liker bloggen din,men å vaske eller stryke et flag har jeg eldri hørt om. Er flagget skittent eller slitt så splitter jeg farvene og brenner det,
Ser ingen grunn til «gravlegge» et flagg bare fordi det er blitt litt møkkete! Da er det jo naturlig å vaske det siden et skittent flagg er respektløst! Jeg vet da om flere som vasker flagget, og er det krøllete etter vask så stryker jeg det slik at det ser pent ut. Når det blir slitt og fillete blir det selvsagt byttet ut, men å kaste flagget fordi det er blitt litt møkkete er jo bare tull! 🙂