Med en hel friuke til disposisjon er det klart at jeg hadde lagt planer for hvordan den skulle utnyttes. Båtrelaterte planer, selvsagt. Nå skulle det vise seg at det til slutt endte opp med en utvidet helgetur istedet for det som opprinnelig var planen.Jeg går jo turnus på jobb og er derfor såpass heldig at jeg kan planlegge litt i forveien hva jeg skal bruke fridagene/avspaseringsdagene mine til.
Forrige uke startet i London der jeg og kjæresten koste oss, og skulle avsluttes på mandag. Tirsdag var det bandøving på kvelden, men så hadde jeg fri helt til mandag ettermiddag, og planla derfor opprinnelig en fin seksdagers båttur.
Men selvsagt kommer det alltid noe i veien… Denne gangen begynte det med at vi måtte bli over en ekstra natt i London – noe jeg absolutt ikke klager over! Og i tillegg ble det innkjøpt to billetter til en konsert i Oslo sammen med en kamerat på fredagen, så de opprinnelige planene kokte til slutt ned til en helgetur der planen var å komme hjem enten søndag kveld eller mandag formiddag.
Planen var opprinnelig, som jeg tidligere har vært inne på, å komme meg ned til Horten – noe som opprinnelig var påskeferieplanen – men det gikk ikke slik denne gangen heller… jeg kom riktignok til Horten, men duret tvers gjennom uten å stoppe!
For mens jeg planla turen så hadde yngstejenta dratt på noen dagers besøk hos en venninne i Porsgrunn, og da hun skulle hjem på søndag tenkte jeg at vi kunne slå to fluer i en smekk – jeg kunne jo hente henne! 16-åringen var positiv til ideen, om enn ikke på tanken om en lang vei hjem i båt med overnatting, men hun gikk med på å bli med fra Tønsberg og over fjorden til Moss, for deretter å ta toget hjemover derfra!
Tønsberg ble valgt fordi jeg neppe ville klare å komme meg særlig lenger sørover med tanke på at jeg ikke startet for lørdag morgen og skulle ha tid nok til å komme meg hjem og på jobb.
Så langt var alt bra!
Men avgangen lørdag morgen skjedde ikke som planlagt – til det er jeg altfor glad i å sove lenge, og i tillegg var jeg sent hjem etter konserten på John Dee fredagskvelden. Så klokka var ganske nøyaktig et par minutter før 12 da jeg endelig kunne løsne fortøyningene og tøffe ut fra båthavna.
Planen var å komme meg til Tønsberg på første dagen, det skulle ta rundt ni timer med et gjennomsnitt på fem knops fart, og det var jo overkommelig. Så jeg satte i gang, tok med meg mat, drikke, ekstra klær og noen vannflasker. Har jo ikke fått fylt vanntanken ennå, ettersom vannet i havna er borte på grunn av reparasjonsarbeider. Måtte derfor ta med noen flasker slik at jeg hadde til kaffe- og matlagingsvann samt til vask og tannpuss!
Valgte å bruke en av flaskene på båten først. Den er blitt skikkelig møkkete nå, men jeg fikk nå tatt bort litt ved hjelp av vann og kost. Men den ser fremdeles møkkete ut…
Været denne helgen var jo meldt å bli bra, men at det skulle bli så fint som det ble hadde jeg ikke trodd! Avgangen var Oksval var jo perfekt, sola strålte, himmelen var blå med spredte hvite bomullskyer, og sjøen lå blikkstille og ventet på at baugen til Bergtatt skulle pløye seg gjennom.
Til å være lørdag formiddag så jeg likevel ikke så mange andre båter utpå da jeg rundet Nesoddtangen. Jeg hadde på meg jakke og opplåsbar vest denne gangen, siden det var så fint vær, og det tok ikke lange tiden før jeg rullet opp kalesjen over førerposisjonen, det var ingen vits i å sitte under kalesje i dette været.
Jeg satte som vanlig kursen ut mot først Ildjernet, passerte øya i fin fart og fortsatte mot Steilene. Denne gangen valgte jeg å kjøre vest for begge disse øyene istedenfor innenfor mot land. Da jeg passerte Fjellstrand kom en slepebåt mot meg. Den hadde et svært skrog på slep. Jeg sier skrog og ikke lekter eller pram, for skroget så visserlig ut som et skip, det bare manglet styrhuset bak og et par bommer. Kan jo godt hende at det fantes en gang, men er kuttet vekk for å bruke skallet som lekter.
Været ble bare bedre og bedre og jeg hadde snart følelsen av å være ute på en nydelig og stille sommerdag – bare fraværet av andre fritidsbåter og temperarturen minnet meg på om at det ikke var slik.
For en deilig følelse det er å tøffe rundt i silkemyk sjø og bare nyte følelsen av å være underveis. Følelsen av total frihet og det å være sin egen herre – eller i dette tilfellet – skipper på egen skute. Jeg tilhører så absolutt den delen av båtfolket som først og fremst lever og ånder for å være underveis til et sted. Det er turen, motorens brumming, det lille plasket av sjø der båten siger framover, den lille gyngingen etter en dønning, bølge eller etter en større båt eller skip som nettopp har passert, som gleder meg mest.
Jeg klarer liksom ikke helt å slappe av når jeg har kommet fram. Det er greit å legge til og hvile litt, ta seg en tur på land og oppdage nye steder, men etter en natt vil jeg videre! To dager på samme sted? Da må det virkelig være noe HELT spesielt!
Andre har det motsatt, drar gjerne til faste plasser med båten, blir der i helga og drar hjem igjen. Det tror jeg at jeg ville synes er drepende kjedelig…
Vel, møtte et par andre større skip og noen få mindre båter mellom Fjellstrand og Drøbak, men fortsatt ikke veldig mange til å være en slik flott lørdags ettermiddag! Passerte Oscarsborg og kjente det rykket litt i foten etter å kanskje ta en pause, stikke innom og se om det var noen kjentfolk der, men jeg skulle jo videre!
For de av dere som er kjent i Drøbakssundet kommer vel kanskje neste opplysning til å få dere til å humre litt. Foran Oscarsborg festning og kanonene på Søndre Kaholmen ligger det jo en undervannsmur. Det trygge stedet å passere denne muren på er markert med to store staker, en rød og en grønn, og jeg har alltid brukt å ta den veien, selv om jeg med mine 85 centimeter ville kommet over muren de aller, aller fleste stedene.
Jeg har syntes det har vært litt tungvint å måtte kjøre over på Drøbakssiden for deretter å kjøre tilbake igjen mot Hurumlandet når jeg skulle til Holsmbu, Horten eller Holmestrand og videre sørover. Jeg har sett at noen båter har fortsatt på vestre sidre av sundet, rett over undervannsmuren, men har tenkt som så at det nok er lokalkjente folk som vet hvor de skal styre, og ikke noe for en nybegynner som meg.
Men på skjærtorsdag, da jeg besøkte felles venner av rederinnen og meg for middag, endte jeg jo opp med å ta hurtigbåten fra Oslo og til Drøbak. Og jeg oppdaget da at den kjørte rett videre på vestsiden før den snudde nesa mot Drøbak, og ikke to veien mellom de to stakene jeg nevnte.
Det var en aha-opplevelse for meg og førte til at jeg tok fram kartet når jeg kom hjem. Og der fant jeg faktisk ut at det går fint å passere gjennom jetteen (undervannsmuren) på et punkt mellom to fyrlykter! Følte meg litt dum da jeg så det, men fant ut at jeg jo måtte prøve den varianten neste gang jeg skulle nedover.
Så det gjorde jeg denne gangen, og kjørte fint over muren mellom de to fyrene! Det var endel strøm der, noe Drøbakssundet er fullt av, men ikke noe min 22 HK Yanmar ikke kunne hamle opp med!
På strekningen herfra og mot Filtvedt og Villa Malla var det noe mer bølger, men ikke mye. Synes det blåser ofte i Drøbakssundet, og denne lørdagen var inget unntak, selv om det altså var svært lite.
Villa Malla er forøvrig et sted jeg kunne tenkt meg å besøke en gang. Kanskje jeg og rederinnen skal bestille bord der en gang og ta båten dit? Det er jo gjestebrygge der, så hvorfor ikke? 🙂
Etter Villa Malla begynte sjøen å stilne litt av igjen, og da jeg passerte Tofteholmen og satte kurs rett mot Horten, så forsvant ethvert vindpust. Så stille sjø har jeg ikke sett siden jeg var på min første svensketur i august 2014 og var på vei hjem ut fra Hankøsundet. Jeg fikk nesten et slags deja vu mens jeg dro over fjorden her.
Det er et langt stykke egentlig, men stille sjø gjør noe med kropp og sjel. Det blir liksom stille og rolig inni deg også i slike tilfeller. Gudene skal vite at jeg har hatt mange flotte opplevelser i denne båten, og det hadde jeg igjen akkurat der og da. Helt magisk!
På vei inn i havna i Horten passerte jeg de to overvåkningsskipene til marinen, begge kalt Marjata. Det gamle skal døpes om, men fortsatt brukes til overvåkning. Passerte deretter sykehusbrygga der jeg noterte at flytebrygga var lagt ut med landgangen denne gangen (noe som manglet da jeg besøkte Horten senhøstes 2014). Holdt på å gjøre en tabbe da jegs eilte inn i kanalen, for den grønne broa er nemlig ganske lav, og jeg fikk det plutselig litt travelt da jeg måtte fjerne vimpelstanga som er montert på lanternemasta. Den stanga er nemlig akkurat bittelitt for lang til å gå under brua på bildet…
Deretter koste jeg meg gjennom den lille Hortenskanalen før jeg klarte å unngå å bli rent i senk – med god margin – av Bastøfergene. Det begynte å bli litt sent nå, og mørket ville nok snart komme, så jeg bare fortsatte videre med et revidert mål, nemlig å komme meg inn til gjestehavna i Åsgårdsstrand og legge meg til der for natten.
Hadde sjekket havna på nett og funnet ut at de hadde mange longsideplasser, og jeg ville samtidig så nærme Tønsberg som jeg kunne etter som jeg skulle hente yngstejenta på togstasjonen dagen etter.
I Åsgårdstrand var det faktisk allerede et par båter i gjestehavna, det overrasket meg faktisk litt! Den ene hadde passert meg noen minutter før, en Tresjord cabincruiser hvis jeg ikke husker feil, og det lå også en seilbåt i en av båsene. Og det var det!
Fortøyde ved en av longsideplassene, men konstaterte at disse ikke var flytebrygger, men vanlige kaier. Det var derfor litt kronglete for meg å komme opp av og ned igjen i båten, men jeg klarte det nå etter litt plundring.
Oppholdet i gjestehavna denne natta ble gratis, ettersom den ene automaten jeg fant ikke virket. Og det var jo like greit ettersom det hverken var koblet til vann eller strøm!
Selv om det begynte å mørkne så tenkte jeg at jeg kunne ta en liten tur og se hvordan det så ut her, for Åsgårdstrand er nok et sted båten har tatt meg som jeg aldri har besøkt før.
Og her var det dødt. helt dødt. Og det var jo faktisk en lørdagskveld også? Jeg så bare en håndfull menensker og noen få biler. Hotellet som lå nede ved vannkanten så nesten stengt ut, og noen butikker som var åpne så jeg heller ikke. Det siste var forsåvidt ikke helt overraskende, jeg kom inn i havna rundt halv åtte på kvelden, og startet rundturen min en halvtime senere, men jeg synes likevel det var overraskende dødt her!
Det eneste stedet jeg fant som det var liv og lys i, var et lite pizzasted. Jeg gikk først forbi, men kom tilbake og fikk med meg ny Pepsi-Max-forsyning og en pizza som jeg tok med meg til båten.
Pizzaen smakte bra den, men jeg tenker at neste besøk på dette stedet nok må legges til sommeren, da kan jeg tenke meg at det koker her!
Det blir lagt ut mange flere bilder på fotogalleriet i løpet av uka!
Related Images:
