Som en vaklevoren sjømann føler jeg meg fortsatt ikke helt trygg når jeg balanserer på en gyngende utrigger. Jeg går derfor ikke utpå uten å ha en krykke å støtte meg på, for det ville ha vært farlig. Mens jeg venter på å få båtplassen i et hjørne tilbake etter at reparasjonsarbeidene er ferdig, må jeg innfinne meg med det. Da er det godt å ha en støttebåt tilgjengelig.
Havnesjefen var jo så suveren i fjor at han ga meg en båtplass der jeg lett kunne komme ombord longside fra bryggekanten. I tillegg flyttet han båten mine nærmere inngangen til båthavna, slik at jeg slapp å gå så langt.
Akkurat det med å gå så langt er ikke lenger det største problemet, men etter at båten måtte flyttes til en annen plassering mens reparasjonsarbeidene pågår, så har jeg måttet ta til takke med en vanli
g båsplassering av båten. Havnesjefen har lovt at det er midlertidig, og det håper jeg.
For i tillegg til å ha mistet et ben, så har jeg også mistet stortåa på venstrefoten. Og selv om det høres rart ut for dere med to bein, så er faktisk savnet av stortåa større enn savnet av beinet som Ahus fjernet. For stortåa betyr utrolig mye for balansen. En balanse det nok tar lang tid å trene opp igjen, og som jeg nok aldri får 100 prosent tilbake.
Spesielt det å gå på en smal utrigger som i tillegg er i bevegelse i liten eller større grad, er en utfordring. Det skal ikke mye til før jeg mister balansen. Derfor tar jeg alltid med meg en krykke når jeg drar til båthavna. Selv om jeg ikke lenger trenger krykke når jeg skal gå (hvis det da ikke er snakk om veldig lange turer!), så trenger jeg den når jeg skal gå på utriggeren. Jeg klarer det rett og slett ikke uten krykka!
Derfor ble jeg positivt overrasket her om dagen da jeg fikk en ny nabo i båsen. En stor seilbåt – «Havets Stjerne». Den er nemlig akkurat passe stor til at jeg kan gripe fatt i den hvis jeg skulle begynne å bli ustø og krykka ikke hjelper. Den er god å ha som støttebåt – for å si det slik! 🙂 I alle fall når den ligger der i båsen. Blir den brukt veldig mye, og samtidig som jeg skal bruke min, er det jo ikke sikkert at den vil hjelpe så mye, men foreløpig har det gått bra – og jeg har måtte gripe tak i rekka dens en gang allerede…
En annen ting jeg gjør som en slags støtte, er at jeg nå fortøyer båten nærmere utriggeren enn før. Jeg har to nye og litt større fendere enn før på styrbord side, og istedenfor å fortøye båten ganske midt på i båsen, så fortøyer jeg den med «slagside» til styrbord. Da kommer jeg lettere om bord, og kan lettere få litt støtte også fra den siden hvis jeg skulle få balanseproblemer.
Det er også grunnene til at begge baugfortøyningene nå festes med karabinkroker. Når jeg skal dra løsner jeg fortøyningene med karabinkrokene og legger tauene oppå baugen istedenfor å måtte klatre på utsiden av båten og opp i baugen for å løsne fortøyningene fra båten. Jeg gjør altså omvendt, for å minimere risikoen for å falle over bord.
Enn så lenge får jeg klare meg med det jeg har, krykke og støttebåt hjelper bra! 😀
Related Images:
