Dagens båtblogginnlegg handler ikke så mye om båt egentlig. Vi har jo hatt Fjällbacka som hovedmål på denne turen, hvor vi dro for å komme dit og hvor vi drar for å komme tilbake er ikke så nøye, men vi har kommet fram til målet og blir der i to døgn. Så med en slags undertittel som «Gatelangs i Fjällbacka» handler dette egentlig bare om dagen på land.Etter at vi kom inn til Fjällbacka litt før Dagsrevytid torsdag, innvilget vi oss en liten spasertur rundt i gjestehavna og opp en bakke. Orienterte oss litt, så hvor dagligvarebutikken befant seg og gikk opp til kirken og så på utsikten derfra. Butikkene hadde stengt før vi kom oss på land, så de måtte vi ta dagen etter.
Onsdagen opprant med litt varierende vær, men en periode var det riktig fint. Rederinnen dro og dusjet først og så var det min tur. Dusjanlegget i Fjällbacka var langt å foretrekke framfor Strömstad – det var private rom og ingen fellesdusj, og man kunne også regulere varmen selv. Og det var mindre rom så jeg enkelt kunne plassere dusjkrakken der jeg ville. Strålen var også bedre med mer trykk, men det som irriterte meg mest var at strålen bare varte noen få sekunder før jeg måtte trykke. Det ble veldig mye trykking, for å si det slik. Og jeg har kort hår, rederinnen har langt, så hun hadde det langt verre!
Uansett, vi kom oss til slutt ut av båten og trasket mot turistkontoret for å få med oss den guidede krim-sightseeingen vi hadde bestilt. Denne turen går vanligvis bare fredag og lørdag, men man kan bestille utenom også, da betaler man en 50-lapp ekstra per person. Og siden det var stille og rolig i Fjällbacka ennå, så var det ikke så vanskelig å få tatt en slik tur selv om det bare var onsdag. I tillegg viste det seg at jeg hadde bommet på klokkeslettet, vi møtte opp klokken 14, men avtalen var klokken 16. Men guiden vår, Asa, var like blid og tok oss rundt i Fjällbacka en times tid.
Uten å gå altfor mye i detaljer (skal ikke ta jobben fra guidene heller!), så var det en svært interessant og morsom runde som varte drøyt en time. Det var jo en krim-sightseeing med spesielt henblikk på bøkene, filmene og tv-serien om Erica Falck som Camilla Läckberg har skrevet om. Vi fikk se både barndomshjemmet hennes, huset til farmoren og en sjøbod hun fremdeles eier. samt pekt ut en rekke åsteder og locations fra TV-seriene og filmene. Morsomt! I tillegg fortalte guiden en god del om selve Fjällbackas historie, og om flere av husene vi passerte i løpet av turen.
Turen ble avsluttet med et stopp på Ingrid Bergmans torg og bysten som står av henne like ved havna. Fikk vite mer om hennes tilknytning til Fjällbacka og ikke minst at kjæresten hennes hadde kjøpt hele øya Dannholmen. Bestemte meg for å sjekke på kartet hvor Dannholmen lå når vi var tilbake i båten.
Etter at denne seansen var over tok vi oss en liten rast ved en av iskremkioskene nede ved havna. Så bestemte vi oss for å prøve å komme oss opp på fjellet – Vetteberget. Vi så at det gikk en sti opp like ved der gjestehavna lå, bak den lille båtustyrsbutikken i samme bygning som toalettene og dusjene var, og bestemte oss for å gå opp der.
Det begynte med en bratt stigning med trapper og gikk etterhvert over til en ganske så steinete sti. Jeg fikk stoppet innimellom og tatt noen fine utsiktsbilder, men vi var vel kommet under halvveis opp da jeg forstod at jeg nok hadde tatt meg vann over hodet denne gangen. For å komme videre opp «Kungsklyftan» – brukt både i filmatiseringen av Fjällbacka.mordene og Ronja Røverdatter – måtte vi gjennom stort sett bare stein på stein – og jeg innså at det ville bli for vanskelig for meg med protese og krykke. Det innbar en hel del klatring, og jeg er ikke stødig nok ennå til å klare noe slikt. Da det også i tillegg begynte å regne, etter å ha vært oppholdsvær hele dagen, så var det lettere å ta beslutningen om å snu, selv om jeg ikke akkurat er den typen som gjør slikt med lett hjerte. Men med glatte steiner i tillegg så ville sjansene for at jeg skulle falle og slå meg stygt mangedobles.
Så dermed var det bare å snu og komme seg nedover igjen, noe som også bød på noen utfordringer inntil vi kom fram til trappene.
Etter denne seansen var det på tide å slappe av litt av før vi tok en ny rundtur i land og gikk gjennom endel butikker. Da kunne vi ved selvsyn konstatere at prisnivået kanskje var noe høyt. Ikke desto mindre fant rederinnen noe hun likte.
Etter shoppingen ble det ny kokkelering om bord før jeg, litt sent, det må innrømmes, fylte sekken med klær som burde vaskes og tok turen bort til Badholmen der gjestehavnas eneste vaskemaskin står! Rederinnen ble igjen i båten denne gangen. Må innrømme at jeg synes det var litt dårlig at vaskemaskinene var plassert så langt fra dens entrale, indre gjestehavna. Det er jo gjesteplasser også på Badholmen, men fra der vi lå er det rundt 10 minutter – 15 minutter for oss enbente – å gå, og det synes meg som veldig tungvint og svært lite gjestfritt.
Jeg hadde fått beskjed av havnevakta at vasken ble betalt i resepsjonen på Badholmen, men etter at jeg hadde tråklet meg litt gjennom idylliske gater og kommet meg ut til Badholmen, så var det bare stengte dører og slukkede lys å se. På Badholmen er det jo et vandrerhjem, men det så nesten ut som om det var stengt for sesongen og ikke hadde åpnet ennå, for det var ikke tegn på noen som helst måte til at det var folk der.
Vaske klær fikk jeg altså ikke gjort, men noen bilder ble det da – ikke minst av et visst badetårn som de som har lest Camilla Läckbergs bøker kanskje husker er med i en av dem?
På veien tilbake la jeg merke til en skiltet vei som så ut til å føre til en noe lettere oppstigning til Vetteberget, men det var ikke tid denne gangen til å prøve den, og dagen etetr ville vi neppe få tid til det heller, så den oppstigningen må vi nok ta neste gang vi er på besøk!
Siden man i Fjällbacka kjører samme system som i Son, så må man ut av havna innen klokken 12 dagen etter hvis man ikke skal betale ekstraavgift, og med våre gode sovehjerter og behov for dusjing om morgenen så var det klart at vi nok ikke ville rekke noen slags form for turgåing dagen etter. Hvis man ankommer sent en kveld, så får man altså ikke veldig mye for pengene, for å sidet slik. Dette i motsetning til for eksempel i Strömstad, der vi hadde 24 timer på oss fra klokkeslettet på billetten/kvitteringen for betalt avgift.
Erfaringen fra Fjällbacka var uansett veldig bra, og en positiv overraskelse i forhold til det vi hadde hørt på forhånd og fryktet. Men jeg tror også at mye av årsaken ligger i at vi tross alt kom på besøk før høysesongen satte i gang.
Related Images:
