Kailangs på morrakvisten

Jeg tror jobben min har litt av»skylden» for at jeg til slutt bestemte meg for å kjøpe meg båt. I juni flyttet vi fra Akersgata og ned til Havnelageret, og dermed fikk jeg en helt annen vei til jobb.

Vanligvis tar jeg Nesoddenferga til Aker Brygge og går deretter til jobb. Når jobben lå i Akersgata var den vanlige turen over Rådhusplassen, opp Rosenkrantzgate til jeg kom til Tinghuset og deretter opp Apotekergata.

Nå kan jeg velge mellom å gå over Rådhusplassen og opp Rådhusgata eller over Kontraskjæret og langs Myntgata og Grev Wedels plass (korteste) eller langs Rådhusbryggene, over Akershusstranda og over Vippetangen (lengste).

Jeg har stort sett valgt sistnevnte (med unntak av når jeg skal til nattvakt, for da er plutselig området rundt Vippetangen fullt av fremmede, lettkledde kvinner som insisterer på å ha «fun» med meg…), for da kan jeg spasere rolig bortover kaikanten. Først over Rådhusplassen langs utstikkerne, deretter langs Akershusstranda med gamle dampskip, slepebåtveteranen fra hjemtraktene, KNM Alta, Christian Radich, politibåtene og ett eller annet cruiseskip.

Framme ved Oslo Havn begynner kaifiskerne å dukke opp før et eller annet mindre cruiseskip eller en større privat yacht samt av og til Kongeskipet, dukker opp.

Mandag morgen støtte jeg på en noe mer moderne variant av slepebåt enn veteranskipet på begynnelsen av ruta, da jeg begynte å nærme meg hjørnet ved Fiskehallen.

Like før jeg vender til venstre ved Fiskehallen dukker også opp et par mer slitne båter ved kaikanten. En med masse blomsterkasser på øverste dekk som ser ut som en slags bobåt, og deretter en enda mer sliten treskøyte som kunne vært Sandy Hooks lillebror (for de av dere som husker filmen Orions Belte).

Når jeg da snur til venstre ved Fiskehallen og fortsetter mot jobben må jeg også dessverre forlate kaikanten, selv om et eller annet cruiseskip og selvsagt en, av og til begge, av danskebåtene dukker opp på høyre side.

Litt mer kjedelig å gå siste del av etappen, men på sommeren kan jeg kose meg når jeg nærmer meg Havnelageret og kanskje har tid til fem minutter på en av benkene vis-a-vis Operahuset før jeg begynner på jobb.

Poenget? Tja, etter å ha gått denne veien et visst antall ganger siden juni, har jeg jo begynt å få sansen for sjø og hav, bølgeskvulp, kaklende måker og salt luft. Jeg tror det i underbevisstheten kan ha vært med på å sementere beslutningen min om å bli båteier.

Teoretisk sett kan jeg neste sommer ta min egen båt til jobben og fortøye utenfor (men det blir vel ikke Oslo Havn veldig blide for). Kan jo alltids prøve å få jobben til å sikre seg et par fortøyningsplasser… 😀

Eller kanskje kan jeg slippe av jentene ved den nyrestaurerte Rådhusbrygge 1 til neste sommers VG-liste?

Den gamle kaia fra 1830-eller-deromkring skal i alle fall restaureres fra neste måned og stå klar til sommeren 2014, hvis man skal tro plakaten som har stått der i flere måneder. Tidligere i sommer klappet brygga helt sammen, så det er på tide å få gjort noe!

Tanken på å ta båten til jobben er besnærende, selv om det nok blir vanskelig rent praktisk!

Vel, det var bare noen ord om ingenting for denne gangen. Jeg får endel tanker og ideer på den 20 minutters lange spaserturen, og noe av det kan jeg jo dele her på bloggen.

Nå går jo båtfolket nærmerst i dvale noen måneder, så det er kanskje greit med denne turen slik at jeg kan porsjonere ut mine ideer og innfall her og holde liv i bloggen fram til båtinnkjøpet er unnagjort og jeg får mer konkrete ting å skrive om! 😀

Related Images: