Mandag kveld kom jeg meg endelig ut på sjøen igjen, etter hele 14 dager på landjorda! Det er sjelden jeg er så lenge borte fra båten. Men kombinasjonen skipper i utlendighet, jobb og dårlig vær har sørget for denne pausen.
Jeg skal jo ikke klage. Jeg kom hjem lørdag kveld etter 12 dager på sjøen. Slappet av på søndag, tok meg en liten formiddagstur på mandagen og dro deretter hjem til rederinnen.
Tirsdag morgen satte vi oss på flyet til en liten kjærlighetsferie i Spania, og en uke senere var vi tilbake. Jeg kom meg hjem på onsdag, og det første jeg gjorde etter å ha sagt hei til ungene var å dra ned til båthavna for å sjekke stå til båten. Det lekker fremdeles fra en pakkboks som snart enten må skiftes ut eller i det minste få nye simringer, og derfor måtte jeg sjekke hvor mye vann som hadde kommet inn.
Men til min glede hadde det kommet inn svært lite. Jeg hadde puttet på litt Melange margarin for å være på den sikre siden (jepp, det tetter!) og det hadde hjulpet.
Deretter var det jobb både torsdag og fredag, og lørdag var jeg opptatt med rydding og vasking hjemme, pluss at det ifølge værmeldingen skulle blåse kraftig og være ustabilt vær. Været viste seg faktisk å bli bedre enn ventet, så jeg kunne kanskje ha fått meg en tur likevel, men det kunne man ikke vite på forhånd. Søndagen så bedre ut, men det viste seg i praksis ikke å bli slik, det ble drittvær den søndagen, så jeg fortsatte med å rydde og støvsuge – lenge siden stua har sett så strøken ut… 😀
Men altså, mandag etter jobb bar det rett hjem til middagslaging, og etter at den var fortært og guttungen trakk seg tilbake til dataen og jentungen gjorde lekser, så rullet gamlefar fram Bippe og satte kursen mot båthavna.
Uten videre dikkedarier nærmest slengte jeg av fortøyningene og kom meg ut av båsen. satte hverken ut flagget eller båtvimplene – her skulle jeg utpå! Slik går det når man er hardt angrepet av abstinenser! Til min store glede startet den 32 år gamle motoren på første forsøk og brummet fornøyd under bena mine. Endelig var jeg utpå igjen!
Det er rart med det, alle spenninger i kroppen, antydning til stress og høye skuldre bare renner av når jeg er i båten og kjenner sjølufta igjen. I alle fall når båten er i gang og jeg er underveis. Som jeg har skrevet mange ganger tidligere, for meg er det det å være underveis som er det mest fantastiske med båtlivet. Det er den følelsen jeg elsker.
I og med at tanken snart må fylles opp tok jeg ikke en langtur denne gangen, men la kursen inn mot Osloøyene. Det viktigste var jo å være utpå igjen! Kjørte mellom Husbergøya og Nordre Skjælholmen.
Jeg la fort merke til at det begynner å bli kjølig nå. Klokka nærmet seg åtte på kvelden og mens jeg satt inne i båten under kalesjen (med med en flik oppe slik at jeg raskt kunne reise meg opp og se ut), var det lunt og godt. Når jeg reiste meg og fikk overkroppen opp og ut av kalesjen kjente jeg fort at det var kjølig. Gradestokken nærmet seg 10 grader, og med en t-skjorte underst og en åpen hettgenser utpå kjente jeg at det ble ganske kaldt. På neste kveldstur må jeg nok ta med «båtgenseren». Men det var ikke så kaldt at jeg hadde behov for å sette på varmeapparatet.
Jeg tok turen videre inn mot Sjursøya og kjørte deretter tilbake til Oksval ut ved Heggholmen. Så en 5-6 seilbåter og en Osloferge på hele turen, det er tydelig at det lakker og lir mot slutten av båtsesongen for mange. Og de som fortsatt holder ut tar gjerne båten ut om helgene, ikke en mandag kveld etter Dagsrevy-tid…
Var tilbake i hjemmehavna når klokka nærmet seg halv ti. Det ble altså en fin tur, selv om jeg hadde glemt – for en gangs skyld – å lade mobilen slik at den slokna halvveis ute i turen… Derfor er det ikke så veldig mange bilder med denne lille rapporten! 🙂
Related Images:
