I helgen var jeg en liten tur innom båtmessa Båter i sjøen på Aker Brygge. Det endte ikke med noen innkjøp denne gangen heller, hverken av husbåt eller yacht. Men helt bortkastet var det absolutt ikke! Man er jo båtgal!
I helga hadde arrangørene bak Båter i sjøen virkelig flaks med været! Med omtrent sommertemperaturer, sol og stille sjø kan jeg tenke meg at det ble mye besøk og kanskje mange gode handler også! Selv går jeg bare rundt for å titte, jeg har ingen planer om båtkjøp de nærmeste årene, men jeg kan absolutt kose meg med å ta en titt på båter.
Det var også målet med å dra dit i år. Bare for å titte. Riktignok falt jeg for fristelsen og fornyet abonnementet mitt på Båtmagasinet, men det hadde jeg uansett planer om. Fikk med meg en powerbank som jeg skal la ligge i båten og sørge for alltid er oppladet som en ekstra forsikring. Jeg lader jo både mobil og nettbrett via 12 volts-uttaket, og har sjelden hatt problemer med å få gjort det, men dete r greit å ha som en forsikring. Og på forrige svipptur jeg tok med båten, som jo uansett varte et par timer, så sloknet mobilen (nettbrettet hadde jeg ikke med) fordi jeg hadde glemt å ta med ladeledningen. Til powerbanken jeg fikk nå fulgte det med ledninger, så da er den saken grei!
Jeg var også innom trawleren Astor – som tilhører skribenten fra Båtens Verden som intervjuet meg i forrige utgave – og hilste på. Han har nå solgt båten og skal skalere ned til mindre, så jeg benyttet sjansen til å ta en titt om bord. Jeg må innrømme at jeg har sansen for trawlere og dette er en klassisk Grand Banks. Ståhøyde og til og med to toaletter! Men 1.2 millioner – antakelig mer enn det når den er ferdig oppusset innvending – er nok, foreløpig, mer enn jeg er villig til å bruke.
Like ved Astor lå den eneste Nidelven på messa, en 780 Sport. Jeg liker fortsatt de gamle Nidelvene best, og daycruisere er uansett ikke det jeg ser etter. Men pen var den, dog med et vanskelig innstigningspunkt for en med protese. Men jeg fortalte jo om den gamle balja jeg flyter rundt i og at jeg etterhvert vurderte å gå opp til 26. Da fortalte han at det faktisk var mulig å bestille en helt ny Nidelv 28 som kunne lages etter mine spesifikasjoner. En spennende tanke! Men det er vel fullt mulig å få Nilsen Båtbyggeri til å gjøre det samme med både N24 og N26 -bare det at de tar et gammelt skrog og bytter ut alt innvendig – de støper vel ikke nye.
Som jeg nevnte i et tidligere innlegg så var jeg også interessert i å titte på husbåten som ble presentert av Nautilus. Dessverre befant den seg på en meget ustø og liten flytebrygge som jeg hadde store problemer med å bevege meg på. Jeg går jo uten krykker til daglig, men akkurat da jeg balanserte på flytebrygga følte jeg meg ikke trygg og kunne godt tenkt meg en ekstra støtte. Jeg følte meg såpass usikker at jeg ikke tok sjansen på å gå ombord i den!
Nå er heller ikke den på lista mi over båter og båttyper jeg kunne tenkt meg. Jeg vil gjerne bo i båt, men jeg vil ikke bo i husbåt. Det er stor forskjell på det. Husbåten er akkurat – bokstavelig talt – et hus. En pramlignende sak med et firkantet (stort sett) hus på toppen. Ikke sjødyktig utaskjærs, knapt nok innerst i Oslofjorden, og med en motor på bare 15 HK så går den saktere enn Bergtatt også! Men morsomt å se på. Trodde dog at «utveksten» på toppen var en slags cockpit, men det viste seg å være en sovealkove. Husbåten styres fra stua. Skal jeg bruke et sjusifret beløp på en båt skal den være nettopp det, en BÅT!
Man kan så absolutt kalle båtene fra amerikanske Chris Craft for Båt med stor forbokstav -lekre og smekre, men dyre i drift og uhensiktsmessige for min bruk. Men lekre? Å ja. Også italienske Riva var representert i år, men bare med en båt denne gangen. Mener de hadde to for to år siden. Den som de hadde nå, som attpåtil var en bruktbåt som var til salgs, var litt for moderne i snittet for min smak. Likte bedre de litt mer tradisjonelle de hadde forrige gang.
Og selvsagt måtte jeg jo sikle litt på drømmebåten. Om jeg noengang vinner i Vikinglotto (vanlig Lotto holder ikke…) så står en Fleming på ønskelista! Lekre linjer der også – hadde jeg hatt en slik en ville det ikke vært noen tvil om at jeg hadde bodd i båten året rundt! En tanke som forøvrig blir mer og mer fristende for meg…
Det var endel andre båter som jeg også likte, selv om ingen av dem er helt det jeg har lyst på. Mye på grunn av prisen – ser vel egentlig ikke helt at jeg noengang kommer til å kjøpe en helt ny båt – selv om jeg ikke skal utelukke det, andre rett og slett fordi selv om de er fine så er de ikke båter som passer mitt behov. Jeg tenker for eksempel på et par av Uttern-båtene og Windy-båtene, de ganske så elegante Cormate-båtene som med sitt fargevalg gir meg litt sånn 60-talls-følelse. Den fargesprakende Windy Zonda er ganske så kul egentlig, men den oransje fargen blir litt for mye for meg! Men jeg likte at den var så bred og lå såpass lavt i vannet.
De båtene som kanskje var nærmest min smak var Saga-båtene som lå der på rekke og rad. Likte den helt nye, Saga 370, ganske så godt, men det var ganske Saga 365 som falt mest i min smak. De var vel kanskje noen av de mer tradisjonelle båtene på messen selv om også de er ganske så moderne i linjene. Jeg liker nok best de båtene med klassiske linjer, moderne båter har stort sett skrog som jeg ikke synes har så mye med båt å gjøre, vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Ser kanskje kult ut for noen, men jeg synes de ser stygge ut innimellom… Og slike «pilothouse»-båter skjønner jeg ikke kan være noe å ha som fritidsbåt! Jaja, hver sin smak!
På Båter i sjøen er det først og fremst båter som står i fokus, og standene med andre ting enn båter er små og ikke så veldig interessante. De maritime utstyrsbutikkene var der med små stands, forsikringselskapene, båtbladene, kartplotterselskapene, kalesjeleverandørene osv. Plassbegrensingene det er å ha stand på en brygge gjør at det ikke er mulig å ha så stor plass å boltre seg på, men jeg stoppet nå opp foran Telenor Kystradio uansett. VHF er noe jeg mangler i båten og som jeg lenge har tenkt på. Jeg har vel lest pensumboka to-tre ganger og på Sjøen for alle-messa var jeg vel bare noen minutter fra å slå til på et tilbud på en VHS på enten Seatronic eller Maritim-standen – husker ikke i farta – men det ble ikke noe av da heller.
Jeg farter jo rundt i båten ganske mye og ikke minst i alle årstidene, og naturlig nok en god del alene. Av en eller annen grunn er det lettest å få med meg passasjerer om sommeren (rederinnen har jo kjøpt seg en slik kombinert varme- og flytedrakt, så kanskje jeg får besøk om bord i vinter?), enn andre årstider! 🙂 Så det å ha en VHF ombord er en god ide. Det er ikke alltid at en mobil kan hjelpe til i krisesituasjoner! Og med lytteplikt på kanal 16 så kan det til og med hende at jeg kan komme i den situasjonen at jeg er nærmest noen som trenger hjelp. Med VHF vil jeg jo høre et mayday, ikke med mobil…
Så jeg stoppet opp og kom i samtale med en hyggelig fyr. Jeg nevnte at jeg hadde tenkt på at det ville være en god idé for meg å anskaffe en VHF og ta kurset/eksamen som jeg må ta for å kvalifisere meg til å bruke den. Da sa han: -Ja, du som farter så mye rundt trenger en sånn!
Jeg ble litt forvirret med en gang, for jeg skjønte ikke hvorfor han visste at jeg brukte båten så mye! Men da smilte han og sa at han visste hvem jeg var fordi han hadde lest mye av det jeg hadde skrevet på båtforumet! Litt usikker på om han hadde lest bloggen, men han var i alle fall bruker på forumet og presenterte seg med brukernavnet – Benji – og det husket jeg! Så vi fikk en hyggelig båtprat og jeg dro derfra med en brosjyre og mer fast bestemt på å få gjort dette fortere enn svint, slik at jeg er godt rustet foran vintersesongen!
Jeg måtte jo selvsagt innom standen til Yanmar også. Det er rart med det, jeg har liksom blitt vant til Yanmar og tror ikke jeg kommer til å bytte motor i noe annet merke den gangen den jeg har om bord trekker sitt siste sukk. Jeg ser allerede nå at når jeg sjekker båter på finn.no – da hovedsaklig Nidelv 26 – så ser jeg etter hva slags motor den har – og blir litt skeptisk hvis det er den mer vanlige Volvo Penta-motoren ettersom den ser ut til å ha vært standard i Nidelvene. Det er selvsagt helt irrasjonelt, men det er jo en Yanmar jeg har og det er jo den eneste motoren jeg har hatt, så jeg føler liksom at jeg har et visst kjennskap til den og føler meg trygg på den. Jeg så på den samme motoren som for to år siden, en 29-hesters. Den har omtrent de samme dimensjonene som den jeg har nå, og vil gi meg litt ekstra kraft enn den slitne 22-hesteren jeg har nå. Noen særlig større motor er det vel nesten ikke vits å putte i en 24 fots snekke – snekkeskroget setter uansett en grense for hvor mye fart båten kommer opp i. En Nidelv 24 vil aldri gå opp i plan, for å si det slik… 😀 Men motoren koster jo dobbelt så mye som det jeg ga for båten…
Til slutt stoppet jeg hos standen til noe som heter Permateek. Det er et slags kunstig underlag som man kan legge på dekk og dollbord og som ligner teak, men ikke er det. Skal være sklisikkert også i regn, og det er jo interessant for meg. Jeg har jo tenkt litt på å friske opp dekket i cockpiten og inne i kabinen, det er ikke ekte teak, det er noe juks som er limt på det også, og som begynner å bli litt slitent og hullete her og der. Men prisen som jeg fikk på dette var ikke veldig fristende, selv om det inkluderte at de kom og tok mål og monterte alt for meg. Jeg fikk med meg en brosjyre, som jeg ble litt skeptisk til når jeg satt på Nesoddenferga på vei hjemover. Den var nemlig så full av skrivefeil og dårlig norsk at journalisten i meg vrengte seg på innsiden… Skal man selge såpass dyre produkter (riktignok billigere enn ekte teak) så burde man legge litt innsats i å kvalitetssikre brosjyren sin også…
Vel, dette var et lite forsøk på å summere opp inntrykkene fra årets Båter i sjøen-messe. Håper det var noe interessant lesetoff her, mange fine båter var det jo å se, og jeg fikk snakket med endel hyggelige båtfolk, men nytteverdien for en som bedriver båtliv på det enkle nivået jeg gjør, er nok noe begrenset. Det er mye luksus og mye finpusset metall, blankskurte dekk, skinnende plast og glinsende treverk å se, men det er også et godt stykke fra den båtvirkeligheten jeg befinner meg i, og det lykkelige båtlivet jeg opplever.
Related Images:
