Observante lesere av denne bloggen har sikkert fått med seg at jeg klarte å kaste den nyinnkjøpte talgpakninger da båten var på land for snart to uker siden. Og derfor måtte kjøpe ny. Vel…
Resultatet var at havnesjefen bare fikk strammet pakkboksen når han hjalp meg. Det har virket bra, pakkboksen har vært tett og fin i snart to uker…
Men da jeg skulle dra fra Larkollen på vei til Sverige, så oppdaget jeg at det hadde begynt å dryppe igjen. Fortsatt mye mindre enn før, men litt. Det stoppet da jeg fylte litt mer fett i fettkoppen og skrudde den litt hardere til. Men at det er mer enn på tide å få byttet talgpakning er det nå ingen tvil om!
Og den nye talgpakningen ligger på trygg plass om bord nå, så når jeg er ferdig med høstferien får vel havnesjefen fikse det for meg. Mens jeg ser på og lærer…
Pussig da at jeg etter å ha fortøyd båten i Strömstad etter å ha ankommet fra Larkollen, fikk øye på noe på dollbordet nesten helt akter på styrbord side da jeg skulle i land for å gå til butikken. For hva varder jeg så der? Jo, den forsvunne talgpakningen som jeg ikke hadde funnet da havnesjefen trengte den og som jeg endte med å kjøpe en ny av…
Først trodde jeg at det var den nye som lå der, noe som forbauset meg, ettersom jeg var sikker på at jeg hadde lagt den et annet sted. Så jeg grep fatt i den og gikk om bord igjen for å legge den der jeg trodde jeg hadde lagt den, bare for å oppdage at den lå der allerede… Da la jeg sammen to og to…eller en og en, rettere sagt…
Jaja, da er jeg i det minste godt forsynt med talgpakninger…
Hva er talgpakning er? Jo, den ser – som du ser av det eminente bildet – noe som nærmest ser ut som en liten taustump. Den surres rundt på akslingen rett foran pakkboksen, og deretter skrues en låsemutter over den. Talgpakningen blir dermed presset fast og fungerer som en slags forsegling slik at det ikke drypper vann ut av pakkboksen og ned i kjølen.