Fredag morgen var det klar for ny etappe på turen hjemover. Jeg merket ikke noe til den eventuelle kulingen som var meldt i løpet av kvelden og natta, havna i Strömstad var rolig og fin hele tiden. Avgangen fra Strömstad gikk, til meg å være, ganske tidlig, noen få minutter over halv elleve var jeg i gang igjen.
Ruten jeg fulgte nå var den vanlige, inn til styrbord og gjennom den såkalte Langörennan. Men da jeg skulle over Sekken valgte jeg å ikke gå via Herføl, men tok en vestligere kurs og rundet derfor Sækkefluene istedenfor. Det var meldt vind på rundt sju meter i sekundet, men det merket jeg ikke noe til før jeg hadde passert Søndre Lauer.
Da kom det noen svære bølger sørøstfra som var såpass ubehagelige at jeg bestemte meg for å droppe planen om å dra hjemover på vestsiden av Hvaler – samme ruta som jeg tok på turen nedover – men fant ut at skulle det blåse såpass var det enklere og tryggere å dra inn Løperen og deretter den vanlige ruta over Kjøkøysundet og ta den korteste ruta over Lera, som også kan være litt slem iblant… Det var egentlig ikke meldt så ille med vind, men denne vinden kunne jo ha vært etterdønningen av den kulingen som SMHI hadde meldt dagen før.
Men da jeg kom på høyde med Vidgrunnen slo været om igjen, og jeg ombestemte meg og kjørte deretter over Vikertangen og på innsiden av Akerøy. Der og da var planen å fortsette videre nordover på yttersiden av Hvaler slik som planen var opprinnelig. Men noe av det som er så sjarmerende med båtlivet er at man er sin egen herre, sin egen skipper og kan bestemme alt selv. Så denne frihetens skipper ombestemte seg enda en gang og valgte å kjøre inn Skjelsbusundet istedenfor… Jeg visste at jeg nok ville bruke litt mer tid på å ta denne veien, men den ruta var litt mer fristende, så da ble det slik!
Det må innrømmes at sundet ikke var like idyllisk nå i oktober som det var i august med noenogtjue grader og sol, men en fin tur uansett. Etter å ha kommet ut fra sundet fortsatte jeg langs Furuholmen og under brua i Kjøkøysundet før jeg via Arisholmen havnet utpå Lera igjen. Da fant jeg ut at også Lera var positivt innstilt til båten og mannskapet og bare unntaksvis kastet noen bølger mot oss. En fin overfart!
Ved Strømtangen valgte jeg den indre leden og kom ut nesten ved Engelsviken. Jeg så nå at jeg fint kunne rekke Moss før det ble mørkt, så jeg fortsatte ufortrødent. Jeg hadde blitt tipset av en annen Nidelveier om en fin gjesteplass i Krogstadfjorden, men siden jeg lå så godt an tidsmessig, selv etter den lille avstikkeren inn Skjelbusundet, så bare kjørte jeg videre. Nettopp i det jeg passerte Krogstadfjorden fikk jeg litt større bølger og vind østfra. Selve dette strekket fra Røer og fram til Store Sletter er ganske åpent, så det kan fort bli litt røffere utpå.
Men da jeg var kommet i le igjen og passerte Larkollen, så ble det straks roligere igjen. I alle fall et lite stykke. Fikk en SMS fra Bonus fra båtforumet. Han har jo hjulpet meg flere ganger, både med båtplass og med å ta imot tampen når jeg har ankommet Moss, og nå tilbød han seg igjen å hjelpe til.
Også på det siste strekket fra litt etter Larkollen og inn mot Moss kan det blåse litt tøft igjen, og det gjorde det denne gangen også, men nå var vinden fra nordlig retning igjen, så jeg stampet meg fint gjennom bølgene, og la meg på innsiden av flytebrygga nordøst for kanalen. Nå var det begynt å bli mørkt igjen, men ikke verre enn at jeg hadde bra med sikt.
Bonus hjalp til med fortøyningene og dro så hjem igjen (han bor like ved), og mens jeg satt og slappet av litt etter turen, så banket det plutselig på. Det var Bonus og kona, og hun hadde med ferske hveteboller med syltetøy! Jeg ble også invitert til å komme innom en liten bar like ved siden av Peppes, tror det er den som av en eller annen grunn heter Fiskebasaren? Det står i alle fall det på kvitteringen i bankappen min på Guinnessen som jeg nøt mens vi satt og pratet! Regner med at det kanskje er et navn som henger igjen fra gammelt av, og at det ble solgt fisk der da? Lite fisk denne gangen, men mye fint øl!
Vi fikk en hyggelig prat som for det meste dreide seg om båtliv – og om madrasser! 🙂 Sistnevnte er forøvrig en stor del av båtlivet også! Vi snakket endel om forskjellige gjestehavner og jeg fikk tips til et par «smultronställen» som jeg har lyst til å prøve neste gang jeg skal nedover samme veien. I tillegg begynte vi å snakke om Danmark! Ja, jeg har faktisk tenkt at det skulle være mulig – med godt vær og god tid – for meg å komme meg nedover til for eksempel København med båten! Akkurat dette har jeg ikke tenkt å skriver mer om her nå, det blir et eget innlegg litt senere, men tanken er jo besnærende…
Jeg var i alle fall ganske trøtt da jeg entret båten for det som ville bli den siste overnattingen på denne turen, og jeg hadde en mistanke om at jeg kanskje ikke ville få sove så veldig bra ettersom nordavinden sto rett på. Men det viste seg at jeg tok fullstendig feil! Jeg sov som en stein til litt for langt utpå dagen… Nordavinden var fremdeles litt hissig da jeg sto opp, så jeg tenkte at det var like greit å komme meg avgårde så fort som mulig.
Jeg benyttet anledningen til å proviantere litt samt fylle på vann på vanntanken. Jeg hadde nemlig denne gangen lagt til med babord side til kaia på grunn av vindretningen (jeg foretrekker styrbord side fordi utformingen av båten gjør at det er lettere for meg å komme i land fra den siden) og dermed hadde jeg lett adgang til vannluka på babord dollbord. Etter at kaffen var kokt og frokosten fortært så var det bare å sette i gang.
Bonus tok et bilde av meg på vei ut av Mossesundet, og jeg legger det ut her, regner med at det er greit! Det er jo sjelden at jeg får tatt bilder av båten «utenfra» for å si det slik. Jeg har veldig lyst å skaffe meg en drone og få tatt bilder og film av båten med den, har sett noen imponerende snutter på nett filmet av medlemmer på baatplassen.no, men har foreløpig ikke kommet så langt selv.
Jeg valgte å gå inn til Son igjen og toppe tanken bare for sikkerhets skyld og deretter satte jeg kursen ut i Drøbakssundet. Jeg hadde nesten ventet meg litt mer sjøgang der, men det var flott forhold hele veien. Jeg hadde opprinnelig tenkt at jeg kunne ta en liten stopp på Oscarsborg ettersom denne helgen var den siste hvor Havnekroa hadde åpent. Kanskje ta meg en liten lunsj og hilse – kanskje for siste gang denne sesongen – på noen av mine nye båtvenner som jeg visste var der. Men jeg droppet tanken på det ettersom jeg ikke kom meg avgårde fra Moss før rett før klokka 12 og ville hjem til Oksval før det begynte å mørkne.
Så dermed ble det bare fullt øs gjennom Drøbakssundet, forbi Oscarsborg på østsiden og videre hjemover. Jeg møtte litt tøffere sjø etter å ha passert Fagerstrand, også det vanlig, men ikke noe å snakke om egentlig.
Da jeg klokket inn i hjemmehavna var klokka ganske nøyaktig 18.05 og jeg kunne til min overraskelse konstatere at jeg hadde tilbakelagt distansen mellom Moss og Oksval på bare seks timer og ti minutter! Jeg tror nesten det er ny rekord, vanligvis bruker jeg rundt sju timer på distansen, og jeg hadde ikke medstrøm med meg på hele distansen heller. Og turen inn til Son for å tanke sørget vel for rundt 20 minutters ekstra tidsbruk.
Jeg klødde meg litt i hodet over denne «raske» overfarten, men så så jeg jo også at jeg hadde brukt litt mer drivstoff på denne høstferien enn vanlig. Saken er rett og slett at jeg i gjennomsnitt har ligget på en gjennomsnittsfart og et turtall som er noe høyere enn de andre gangene. Jeg lå vel stort sett i utgangspunktet på en marsjfart på 5,5 knop, mot rundt 5 knop før.
Ideen med å ta en høstferie i Sverige viste seg altså å være meget vellykket. Selv om jeg pådro meg en selvforskyldt forkjølelse fordi jeg brukte en ovn med defekt termostat… Til neste tur er i alle fall en ny og bedre ovn klar. Jeg har to pakker på posten med utstyr til båten, og skal hente de i løpet av uka.
Jeg kan også konstatere at aberet med å dra så sent, hvis man ønsker litt komfort, er at de fleste gjestehavnsanlegg er stengte i Sverige (selv om jeg ikke egentlig trenger så mye luksus) . Plusset er selvsagt at man de fleste stedene da slipper unna havneavgiften, men som minus kan man jo ta med at jeg ikke fikk dusjet på en uke…Jeg skulle hatt med meg t-skjorta fra Båtmagasinet med påskriften «Ekte båtfolk dør ikke – det bare lukter sånn…».
Helt greit da kanskje, at jeg tok dette som en solotur! 😀
Related Images:
