Som kanskje noen av dere har fått med dere så spiller jeg trommer. Det vil si, jeg prøver i alle fall. Nå søker jeg folk å spille sammen med. Gjerne båtinteresserte musikere. Er du en av dem? Del gjerne dette innlegget hvis du kjenner noen musikere!
Til tross for alderen min så er jeg ingen erfaren trommeslager. Jeg har alltid hatt lyst til å spille trommer, det var en barn- og ungdomsdrøm som det av forskjellige årsaker aldri ble noe av, men for noen få år siden, etter et forhold som gikk rett vest, fant jeg ut at jeg måtte gjøre noe fornuftig isteden for å sitte der og synes synd på meg selv. Så jeg kjøpte et lite digitalt trommesett og begynte å denge løs med mine frustrasjoner på det istedenfor.
Etter å ha sittet der og slått i noen måneder sendte jeg inn et brev til det engelske trommebladet «Drummer Magazine» der jeg forklarte at jeg hadde begynt å spille trommer i en alder av 48 år (40-årskrisa mi kom litt sent…), at jeg hadde det gøy og kun gjorde det for min egen skyld. Hovedspørsmålet var om det var noen rimelig sjanse for at jeg kunne bli en helt grei trommis, ikke veldig god, men ikke helt rævva heller, siden jeg begynte så sent.
Leserbrevet mitt (OK da, sendt inn som epost…) ble faktisk trukket ut som «Letter of the month» og jeg fikk tilsendt både Zildjan-caps, en øvelsespad og et par trommestikker som premie! 🙂 Men langt viktigere var det at jeg fikk som svar at det aldri var for sent, bare spill mye og øv mye – og finn deg et band å spille i! Det siste hadde jeg aldri seriøst tenkt på, men jeg begynte å leke litt med tanken. Jeg hadde gjennomført noen økter sammen med en kamerat bare for moro skyld, men ikke tenkt ordentlig på å spille i band.
Men tanken hørtes jo forlokkende ut. Samtidig var det jo klart at jeg var en dårlig trommis. Ikke hadde jeg noen erfaring og ikke hadde jeg egentlig sittet og øvd grundig og skikkelig, jeg hadde jo bare spilt til musikk som jeg hørte gjennom mobilen. Og ikke hadde jeg et ordentlig akustisk sett heller, så jeg visste jo egentlig ikke hvordan det var å spille ordentlige trommer!
Men etter å ha tenkt grundig gjennom dette i flere uker, fant jeg ut at hvis jeg skulle spille i band måtte jeg starte et selv på mine egne premisser. Let’s face it – som det heter på originalspråket – de fleste på min alder som det ville være mest aktuelt å spille med, ville jo ha 30-40 års mer erfaring som musikere enn meg – så å hoppe inn i et allerede etablert band var jo helt uaktuelt.
Dermed satte jeg inn en annonse i en Facebookgruppe som heter «Musiker søker Musiker» der jeg presenterte meg som en dårlig trommis som søkte dårlige musikere å spille samme med, med håp om at vi kanskje kunne bli bedre sammen. 🙂 Responsen var stor og umiddelbar og etter kort tid satt jeg i et øvingslokale på Nesodden, svett, nervøs og utilpass, og tok imot tre fyrer jeg aldri hadde møtt før, i varierende alder og med varierende erfaringer. Men dæven så gøy det var! De første låtene vi spilte var Bob Dylans «Knocking on heavens door» og Rainbows «Temple of the king».
Bandet fikk etterhvert navnet «Kaspars Mage» – et navn som bare lokale nesoddinger forbinder noe med (og som jeg ikke skal forklare nærmere her) – og ble etterhvert utvidet med flere. Etter et par år skar det seg og jeg var nær ved å legge stikkene på hylla for godt, fordi jeg følte at jeg ikke var god nok til å spille i band. Men etter noen måneders pause meldte spillesuget seg igjen, og jeg og en gitarist kom sammen for å jamme litt. Det var skikkelig gøy, og uka etter kom en ny gitarist med og deretter en bassist og plutselig var bandet Kaptein Vom en realitet. Jeg følte at jeg ble bedre som trommeslager i dette bandet, og folkene som var med var mer kreative og bedre enn i det første bandet.
Så ble jeg sendt på sykehus og amputert og bandet tok ett års pause omtrent. De andre kom riktignok sammen og øvde litt innimellom, men jeg fikk aldri sparken. De ventet på meg. Jeg klarte å være med på to øvinger i fjor, den ene litt over én måned etter at jeg ble amputert – da spilte jeg uten protese og bruke venstrefoten på basstromma – og en til med protese for å se hvordan det gikk.
Jeg hadde mine beste musikalske opplevelser og erfaringer med gutta i dette bandet, men dessverre tok dette slutt i september.
Så nå har jeg spekulert litt på hva jeg skal gjøre. Jeg har også nå vært veldig nær ved å gi opp trommene. Jeg klarer ikke helt å fri meg fra tanken på at de andre trakk seg fra bandet fordi jeg rett og slett er for dårlig og at de følte at de ikke kom noen vei. Kanskje vil jeg om noen måneder se et band med disse gutta og en ny trommeslager? Jeg tror ikke det, og håper ikke det, men det må innrømmes at jeg ikke har veldig høye tanker om selv som trommeslager.
Etter amputasjonen må det jo sies at jeg har fått nye utfordringer. Det er jo basstrommefoten som er fjernet, og det merker jeg godt. Jeg har riktignok fått en egen trommeprotese som er justert for å gjøre det enklere å klare å bruke basstrommepedalen, men det vil aldri bli det samme. Jeg må derfor vesentlig forenkle basstrommespillet, og klarer rett og slett ikke litt mer avansert spilling med protesen. Men jeg har tenkt å jobbe videre med det.
Jeg våger ikke å kalle meg for musiker ennå, jeg har så uendelig mye mer å lære først. Nettopp derfor har jeg også tenkt å begynne å ta timer hos en trommelærer, for å lære det grunnleggende. Og forhåpentligvis bli bedre! Ikke minst vil jeg også strukturere hjemmeøvingene mine mer, og ikke bare «lekespille» med låter på øret…
Jeg er nå utstyrt med to trommesett, ett digitalt og ett akustisk, og jeg bor i en leilighet som er såpass bra lydisolert at leiligheten over meg ikke blir plaget av at jeg øver på det akustiske. Men jeg bør nok helst øve på det når ungene ikke er hjemme…
Så nå gravlegger jeg Kaptein Vom og lanserer mitt tredje band, som jeg etter å ha vært i tenkeboksen har lyst til å kalle (drumroll): Long John Silver & The Crew
Jepp, denne gangen ble det et engelsk bandnavn (og dere som leser dette er de første som får vite det nye navnet!) som selvsagt henspeiler litt på min situasjon (på Facebook har jeg Long John Silver som kallenavn, noe jeg har hatt siden amputasjonen). Jeg har også lyst til å velge ut noen låter med maritime titler/tema for å understreke det. Kanskje sitter jeg med sjørøverhatt og lapp over øyet når jeg spiller også? 🙂
Foreløpig er det kun meg og en bassist, så nå trenger jeg et par gitarister og en vokalist som helst og kan spille for eksempel gitar, keyboards eller munnspill? For eksempel?
Stilen i bandet er hovedsaklig tenkt å være rock. De forrige bandene har begge spilt låter innen classic rock-sjangeren og tanken har vært å velge kule låter med litt ukjente band eller ukjente låter fra kjente band. Hovedsaklig fra 70-tallet. Det hele ispedd en god dose psykedelisk improvisasjon med blues, soul, funk og reggae-drypp!
Så hvis du som leser dette er musiker (helst ikke en veldig god en altså – eventuelt en god en med maaaasse tålmodighet!) og synes dette høres morsomt ut, så er det bare å ta kontakt! 🙂
Her er til slutt noen eksempler på låter som jeg har lyst til å spille, noen av disse har de forrige bandene spilt, andre har jeg lagt til selv. Det er viktig å få med at vi aldri har planket disse låtene, vi gjør våre helt egne versjoner! De fleste finnes på Spotify, bortsett fra Rough Diamond – som kun finnes på YouTube.
- Atomic Rooster: Devil’s Answer (1971)
- Buster Brown: Fannie Mae (1959)
- Deep Purple: Sail Away (1974)
- The Doors: Been Down So Long (1971)
- The J. Geils Band: Wait (1968)
- Albert Collins: I Got A Problem (1980)
- Mighty Joe Young: Rock Me Baby (1971)
- Redbone: Witch Queen From New Orleans (1971)
- Rough Diamond: Lock and Key (1977)
- Stevie Ray Vaughan: Pride and Joy (1983)
- ZZ Top: A Fool For Your Stockings (1979)
Related Images:
