En helg i tåke og sol

Denne helgen kom jeg meg faktisk ut på tur både lørdag og søndag. Men de to dagene var vilt forskjellige! Lørdag var det tåke og snøvær, søndag slo til med blå himmel og sol. Og jaggu rakk jeg å slepe til land en båt med motorstopp. Med andre ord en meget variert og begivenhetsrik helg! 

Lørdag var kanskje ikke den beste dagen til å ta en båttur, men lysten var likevel – som vanlig – ikke mulig å kontrollere, så etter litt ski-VM på TVen, bar det rett ned havna igjen. Jeg hadde som vanlig tenkt å starte mye tidligere, fordi værmeldingen sa at det skulle være tåelig bra, til og med solgløtt, på formiddagen før det skulle komme nedbør i form av snø og litt vind.

Derfor så var faktisk sola vekk og skyene på plass da jeg tøffet ut av båthavna. 

Jeg var likevel ikke alene på fjorden denne lørdag formiddagen. En annen båt kom inn fra sjøen da jeg dro ut og vi hilste til hverandre. Så satte jeg kursen mot Nesoddtangen fordi jeg vil sette kursen sydover igjen. Like før jeg kom til det lille skjæret ved Tangenlaget passerte jeg en liten åpen båt med påhengsmotor, og da han vinket til meg, stoppet jeg. Det viste seg at han hadde fått motorstopp og lurte på om jeg bare kunne taue ham til land noen få meter. Han hadde årer om bord, men ville sette pris på tauing. Så da gjorde jeg det. 🙂

Havarist fikk slepehjelp

Det var fortsatt klart og greit vær da jeg rundet Nesoddtangen, og satte kursen sydover. Sjøen var stille og fin, men jeg kunne se at det så ganske mye gråere ut lenger framme. Og jeg hadde knapt kommet forbi Flaskebekk brygge før de første snøfnuggene kom dalende. Jeg valgte å fortsette å kjøre med kalesjen oppe, det var tross alt ikke tett snødrev. men jeg fant ut at vindusviskeren ikke fungerte lenger. Den har vært litt til og fra det siste året, jeg tror det skyldes litt dårlig kontakt, ikke nødvendigvis at motoren er gåen. Jeg får sjekke dette opp nærmere når vårpussen for alvor starter opp. Jeg skal jo snart (endelig!) installere batteriladeren, og da kan jeg sjekke det elektriske samtidig.

Fyrsteilene
Prat med Per

Jeg kjørte på utsiden av Ildjernet og deretter forbi Fyrsteilene på innsiden før jeg snudde og tok fatt på returen via Landsteilene. Da jeg nærmet meg sistnevnte så jeg noen som vinket på meg fra Tapperiet – den hvite bygningen ved brygga. Det viste seg å være min navnebror Per, som er med i Nesodden Kystlag og vel en av de mest aktive der. Så jeg stoppet og la til og pratet litt med ham. Han hadde hatt en mistanke om at det var meg – ikke så mange andre gærninger som er utpå nå – og vi fikk en liten hyggelig prat før jeg dro videre. Jeg skal prøve å være litt mer aktiv i kystlaget i år.

Turen hjemover gikk uten problemer, selv om jeg ble tatt igjen av litt tåke…

Dagen etter hadde jeg ikke tenkt å ta noen båttur, selv om det var meldt mye bedre vær. Dagen var nemlig satt av til rederinnebesøk. Jeg skulle få med meg dagens første øvelse i ski-VM og deretter dra på kjærestebesøk. Men da jeg våknet i 11-tiden så jeg at det hadde kommet en melding på telefonen mens jeg sov. Bare snaue kvarteret før jeg våknet hadde nemlig kjæresten skrevet en melding der hun foreslo at jeg burde ta en båttur i det fine været, og heller komme litt senere til henne! Har jeg verdens beste kjæreste, eller? 😀  Hun bor såpass langt fra meg at det ikke bare er å hive seg rundt og bli med på tur heller, så det må planlegges litt, så derfor foreslo hun at jeg skulle benytte sjansen. Neste gang hun foreslår noe slikt skal jeg imidlertid prioritere henne og dra som planlagt hjem til henne, det fortjener hun.

Jeg tittet ut av vinduet og kunne konstatere at hun hadde rett. Blå himmel og sol. En titt på webkameraet til båthavna overbeviste meg ytterligere: Båten lå badet i sol, og det var bare flatt vann å se. Så da ble kaffen satt på og termosen fylt! Denne gangen tok jeg også med meg en bolle, samt krem på boks – for det var jo fastelavenssøndag – slik at jeg kunne ha noe godt til kaffen..

Alt gikk som vanlig prikkfritt, motoren startet fornøyd opp og jeg kunne glede meg over det reneste påskeværet! Denne gangen tok jeg turen om Ursvikbukta og Hellviktangen før jeg dro over fjorden og kjørte mellom de to Skjælholmene. Det var faktisk så varmt at jeg et lite øyeblikk angret på at jeg hadde på meg den kombinerte flyte- og varmedressen. jeg lurte litt på om jeg skulle ta den av og heller ta på meg en vanlig vest, men kom til at det kanskje ville bli litt kjølig etterhvert. Så jeg valgte en mellomting: Tok av meg genseren jeg hadde på og lot t-skjorta være på før jeg tok på meg dressen igjen. En t-skjorte under var mer enn nok slik været var.

Da jeg kjørte inn mellom de to holmene så jeg en båt komme i stor fart fra Sjursøya for å runde Malmøya. Den kom etterhvert tilbake og kjørte forbi meg. Da så jeg at den var båten Redningen – som vel tilhører Oslo Brannvesen. Den fortsatte ut mellom Husebergøya og Langøyene mens jeg satte kursen forbi sistenvnte. Jeg la merke til en bevegelse borte ved Sjursøya og tok fram kikkerten. Det så ut som om et skip var i bevegelse, men jeg var litt usikker. Skipene som trafikkerer Sjursøyaterminalen har jo en hovedled som fører dem mellom Langøyene og Rambergøya, og jeg ville ikke komme i veien for skipet hvis det var et på vei.

Jeg tok derfor en kikk på appen til Marine Traffic. Den viser jo trafikken til alle større båter, og jeg bruker den for å få oversikt om det er noen større skip på vei inn i det området jeg tøffer rundt i. Men på Marine Traffic lå alle større båter i området stille. Av erfaring vet jeg imidlertid at appen gjerne ligger noen minutter på etterskudd. Jeg tok derfor opp kikkerten nok engang, og da kunne jeg se at det ganske riktig var et skip der som hadde fått farten opp nå. Jeg kunne tydelig se at det beveget seg.

Jeg begynte å nærme meg Rambergøya og leden skipet ville ta, så jeg slakket litt av på farten min slik at skipet kunne kjøre forbi meg før jeg fortsatte turen min. Hadde jeg fortsatt, selv i min toppfart, så ville jeg kommet i veien for det og blitt rent i senk. Derfor er jeg alltid oppmerksom på slike ting. Jeg kaster alltid et blikk både i retning Sjursøya og i retning Nesoddtangen når jeg trafikkerer langs Osloøyene for å holde oversikten. Tok fram bollen jeg hadde tatt med meg, sprayet krem på de to halvdelene, og koste meg med ski-VM på iPaden, kaffe i koppen og fastelavensbolle! 😀

Da skipet passerte meg kunne jeg se at det het Amur Star og hadde maltesisk flagg. Ifølge Marine Traffic (som nå var oppdatert og viste skipet i bevegelse) er det et tankskip. Det kjørte ut i leden mellom Langøyene og Rambergøya og forsvant. Så da fortsette jeg rett fram med hensikt å runde Lindøya og dra hjemover ved å passere Nakkholmen på vestsiden denne gangen.

Da jeg kom inn mellom Gressholmen og Bleikøya støtte jeg på litt løs is for første gang på turen. Det var såpass små og løse, tynne flak at jeg kjørte rett gjennom. Hilste på en litt større cabincruiser som kom kjørende i retning Ulvøya. Ikke helt alene utpå denne søndagen, nei! Da jeg passerte Hovedøya om styrbord støtte jeg også på litt is, litt mer tettpakket denne gangen, men jeg svingte da litt slik at jeg kom inn i kjølvannet av cabincruiseren og dermed unngikk det verste ettersom den hadde «brøytet» vei for meg. 🙂

Da jeg skulle ta til babord etter Lindøya måtte jeg justere litt da jeg så at den kom en litt større og raskere båt bak meg på innsiden. Var en slags arbeidsbåt av noe slag. Så også redningsskøyta kommer fra Oslosiden for å kjøre inn i sundet mellom Lindøya og Nakkholmen. Og så kom jaggu meg Nesoddenferga foran meg også! Plutselig var det nesten folksomt her i februar! 

Deretter rundet jeg Nakkholmen og dro over til Oksval. Støtte nok en gang på redningsskøyta som passerte foran meg mens jeg dro hjemover. Viste seg senere at en kjenning av meg var om bord, og at han så meg og regnet med at det var nettopp jeg som var utpå. Noen av de som er vet at jeg farter rundt på sjøen også om vinteren er blitt litt forvirret denne vinteren ettersom jeg har byttet ut den vanlige blå kalesjen med en oransje (!) vinterkalesje. Så de er ikke helt sikre på om det er meg eller ikke ettersom de er vant til å se den blå.

Den oransje kalesjen er fra 1974 og den originale. Den er litt møkkete og svært falmet, men er i overraskende god stand. Jeg klarte å ødelegge den ene glidelåsen bare et par dager etter at jeg satte den på, og når jeg nå kom i land etter turen og skulle lukke den, så oppdaget jeg at glidelåsen på taket overfor førerplassen også hadde tatt kvelden. Men det gjør ikke noe ettersom lukkeløsningen på denne kalesjen er tettere enn på den blå…

Så nok en gang en flott tur, denne gangen på oppfordring fra rederinnen! Du kan se flere bilder fra søndagens tur i fotogalleriet!

Related Images: