Jeg nevnte såvidt i et innlegg i forrige uke at jeg endelig hadde fått napp og dro om bord to fine torsk. Ikke veldig store, men likevel av akseptabel størrelse. Det hele skjedde ganske uventet under et besøk i Nord-Trøndelag.
Fangsten har jeg jo allerede beskrevet i et innlegg, men jeg tenkte jeg skulle skrive litt om turene vi tok også. Det ble tre i alt.
Rederinnen ville ha meg med for å hilse på en god venninne og mannen hennes, og ikke minst fadderbarnet. Til slutt ble det bestemt at vi skulle feire 17. mai der når vi først var oppe. Dermed ble det fire flotte maidager i Rørvik i Nord-Trøndelag. Et sted jeg aldri har vært før.
Vi havnet midt oppi en stor lyngbrann, og på vei fra den lille flyplassen (vi fløy med det som jeg tror er det minste flyet jeg har fløyet med – en Dash 8 med 20 passasjerplasser), kjørte vi så nær vi kunne. Siden journalistgenet slo inn fikk jeg knipset noen bilder og en liten videosnutt som jeg sendte til jobben. Jeg jobber jo som journalist, og dermed brukte jobben bildene mine. Videoen jeg tok (med iPhone) ble blant annet brukt av Dagbladet. 
Når vi kom fram til der vertskapet bodde, så kom en ny overraskelse ettersom det viste seg at de hadde gått til innkjøp av en båt i fjor høst, noe rederinnen ikke var klar over. Vi ble plassert i en bobil som vi kunne bruke mens vi var på besøk, og den var noe mer luksuriøs enn båten min, for å si det slik…
Allerede første dagen tok mannen i huset meg med på båttur mens venninnene pratet sammen. Båten lå ikke så veldig langt fra der de bodde, men vi måtte kjøre en liten omvei for å komme dit. Likevel tok det vel ikke mer enn drøye fem minutter.
Båten var en skjærgårdsjeep – det kan vel være den riktige betegnelsen – av merket Sandström, som jeg må innrømme at jeg ikke har hørt om før, og var vel såvidt 19 fot. Kalesjen var av samme farge som jeg vurderer til min egen båt etter at den er ferdig oppusset om noen år…
Det blåste stort sett hele tiden de fire dagene vi var der, og mandagen var intet unntak! Men vi dro altså ut på en liten tur på tidlig ettermiddag både for at jeg skulle få stilnet båtabstinensen og sannsynligvis fordi skipperen led av det samme… Og det skal sies at det var en flott natur og mange idylliske steder i området! Jeg fikk til og med overta førerposisjonen og føle hvordan det var å suse avgårde i opp mot 20 knop…
Joda, det var morsomt å prøve litt fart, men samtidig følte jeg meg litt ubekvem både med fart og med tanke på at jeg befant meg et sted jeg aldri hadde vært før. Selv om han hadde en kartplotter installert fant jeg det tryggest å overlate rattet til skipperen som var kjent i området. Men jeg satte pris på å få prøve og på opplevelsen. Jeg trives nok likevel best i snekkefart, må jeg innrømme…
Siden lyngbrannen fremdeles herjet, kjørte vi inn i området for å kommer nærmere innpå. Da fikk jeg tatt en videosnutt til og noen bilder, som også ble sendt til jobben. Siden mitt eget kamera var på service hadde jeg bare iPhonen å knipse med, men det ble likevel bra nok. Vi kom ganske nært innpå og så flammene slå opp inne i skogen. Vi ko også nært innpå to helikoptere som jevnlig kom ned til sjøen for å fylle vann. Vi var litt forsiktige slik at vi ikke kom i veien for dem, så etter noen minutter snudde vi og dro tilbake.
Noen timer senere samme dag, på kveldstid, dro alle sammen ut på båttur for å få en titt på det vakre området.
Rederinnen hadde med seg fullt kamerautstyr og knipset lykkelig i vei. Det var blå himmel og sol (det var begynt å bli ganske sent, men så langt nord som vi var kommet nå så blir det uansett ikke skikkelig mørkt.)
Vi tok nok en tur innom for å se på lyngbrannen, som nå hadde flyttet seg videre, og deretter dro vi inn til Rørvik havn for å fylle bensin.
Vi passerte to hurtigruter som lå til kai, den gamle MS Lofoten, bygd i 1964, samt MS Richard With som tilhører den nye generasjonen (bygd i 1993). Det var et spesielt syn å se disse to ligge ved siden av hverandre. MS Lofoten er fortsatt (eller rettere sagt igjen) i trafikk, er erklært verneverdig og er satt tilbake slik det så ut i 1964.
Deretter dro vi tilbake til utgangspunktet igjen, etter en liten sightseeing til sjøs i nærområdet.
Dagen etter fikk jeg skipperen tid til en liten tur på sen ettermiddag, og da fikk jeg låne fiskestanga for å se om det ble noe fisk! Som tidligere skrevet fikk jeg altså to stykker og følte meg nesten hensatt til den barnslige gleden man hadde som guttunge når man fikk fisk og napp. Det er lenge siden nå! Jeg har som sagt skrevet om akkurat den opplevelsen tidligere. Jeg fikk med meg de to fiskene, som vi deretter stekte i stekepanna og «maulet» direkte fra panna. Dæven så godt det smakte!!!!
På 17. mai fikk vi både oppleve 17. mai-toget i Rørvik med tilhørende pølser, kake og kaffe i idrettshallen etter at toget var ferdig. Litt mindre forhold enn i Oslo, og enda litt mindre enn jeg husker Nesodden-arrangementet. Eller kanskje litt på samme størrelse som arrangementet på selve Nesoddtangen (Nesodden har jo ikke ett felles arrangement, men flere spredd utover halvøya).
Veldig hyggelig og koselig. Været og tiden tillot ikke flere båtturer før vi dro hjemover den 18. mai, men å få tre båtturer mens jeg var på besøk der oppe var jo helt uventet, og ikke minst veldig gledelig!
Related Images:
