Som jeg nevnte før helga satte jeg kurs for Holmsbu forrige fredag for å overvære den etterhvert tradisjonelle rockefestivalen We Låve Rock. For tredje gang brukte jeg båten, det har blitt en tradisjon, og i fjor kom det en båt til med to hyggelige proggere. De var allerede på plass da jeg dro. Som vanlig kom jeg sent avgårde.
Opprinnelig var planen å dra så kort tid som mulig etter jobb fredag, for med min båt tar det i underkant av sju timer å komme meg fra Oksval til Holmsbu. Jeg tenkte å ta en stopp for overnatting på veien, på Oscarsborg eller Håøya, og ta det med ro. Været så også greit ut, men endret seg flere ganger da det begynte å nærme seg.
I tillegg kom det faktum at kameraet mitt måtte på reparasjon og etter hvert viste det seg at det ikke ble klart før helgen. Da måtte jeg snu meg rundt for å få lånt et, for jeg kunne jo ikke dra avgårde uten et ordentlig kamera! Det endte med at jeg fikk låne det gamle kameraet til rederinnen, et Canon 400D. Selv bruker jeg vanligvis et 700D. Men jeg var uansett glad for å få lånt et kamera i det hele tatt. Problem nummer to oppstod da jeg måtte finne en minnebrikke til kameraet, for 400D og 700D bruker to forskjellige. Jeg visste at jeg hadde et par minnebrikker liggende, men fant bare det minste, på bare 128 MB (!) og ikke det på 8 GB som jeg visste jeg hadde liggende.
Det hele løste seg da et fotografbekjent som jeg traff for første gang på festivalen i fjor, hadde noen minnekort av samme type liggende og kunne ta dem med til låven på Holm gård! Litt av en fyr!
Men jeg måtte dra til rederinnen etter jobb for å hente kameraet (eller plukke det opp på togstasjonen for å være helt nøyaktig) og kom derfor hjem mye senere enn planlagt. Så måtte jeg handle inn litt mat til helgen for tenåringene som var hjemme og det hele endte med at jeg ikke dro fra båthavna før 21.05 fredag kveld – omtrent tre timer senere enn planlagt!
I tillegg måtte jeg stoppe på Kavringen for å tanke opp (den opprinnelige planen var å gjøre det på Oksenøya til en pen pris) og måtte svelge noen kameler og betale hele 11,65 for dieselen. Det er nesten to kroner dyrere per liter enn litt lenger inn i Oslofjorden. Og med så grådige folk blir det ikke til at jeg tanker ofte på Kavringen i år heller! Oksenøya, Oppegård og Ullern har til sammenligning en pumpepris på 9,66!
Jeg hadde ikke helt bestemt meg ennå for hva jeg skulle gjøre, men værmeldingen hadde forandret seg igjen i løpet av dagen. Opprinnelig skulle det blåse opp litt på formiddagen lørdag, men nå var værmeldingen forandret til at det ville komme mer vind allerede i løpet av natta og forstette utover lørdagen.
Siden været var fint og tanken full bestemte jeg meg rett og slett bare for å kjøre på. Turen fra Holmsbu tar jo mellom seks og en halv og sju timer, alt ettersom hvor mye groe jeg har under båten, vind og ikke minst strøm. så jeg ville jo ikke være framme før mellom tre og fire på natta, men jeg kjenner dette området ganske så godt etterhvert, så her var det bare å sette på lanternene og «peise på»! 😀
Jeg tøffet avgårde langs den vanlige ruta, langs Alværn/innsiden av Steilene, forbi Fjellstrand, Spro og Svestad og etter at jeg hadde passert Digerud begynte det å mørkne. Da jeg passerte Oscarsborg og dro gjennom den innerste passasjen på jeteen og forbi Storsand så var det blitt ordentlig mørkt. Mer enn godt nok til at jeg så ganske bra, men det var ikke noe stort synsfelt foran båten, for å si det slik.
Turen gikk udramatisk for seg – bortsett fra litt panikkangst da jeg oppdaget at jeg hadde glemt å ta meg med termosen med kaffe! – og da jeg passerte over Breiangen var det fremdeles ganske små bølger, som traff meg litt på tvers bakfra, så det gikk helt fint. Via SMS og Facebook Messenger holdt jeg kontakten med naboprogbåten, som hadde hengt opp en egenlaget plakat i båsen ved siden av seg for å holde av plass til «Long John Silver» og der mannskapet insisterte på å vente på meg til jeg kom, uansett hvor sent det ble, for å ta imot tampen og hjelpe til med fortøyningene.
Vi ble enige om at jeg skulle kalle dem opp på VHFen når jeg nærmet meg. Da fikk jeg litt øvelse i å bruke den. De hadde både stasjonær og håndholdt, sistnevnte av samme type som jeg hadde. Jeg sendte en SMS da jeg passerte Rødtangen (og da hadde det begynt å lysne igjen!), og da jeg nærmet meg Holmsbu Spa spraket det i VHFen og jeg hørte noe utydelig mumling. Jeg mente jeg kjente igjen stemmen etter at vedkommende hadde sagt et eller annet, men var usikker. Så kom en SMS med beskjed om at de prøvde å kalle meg opp igjen på kanal 16.
Andre gang hørte jeg det litt tydeligere, men måtte likevel be dem gjenta et par ganger før jeg oppfanget at vi skulle gå til kanal 72. Etter å ha byttet kanal prøvde vi å gjennomføre en samtale, og det gikk greit første gangen, men, paradoksalt nok, etterhvert som jeg nærmet meg ble forbindelsen dårligere! Så til slutt ga vi opp! Ikke akkurat en veldig positiv erfaring, for å si det slik. Nå ligger jo Holmsbu litt inneklemt i begynnelsen av Drammensfjorden med fjell på begge sider av fjorden, men jeg hadde likevel forventet litt bedre mottakerforhold.
Jeg har jo hele tiden sagt at jeg går for håndholdt nå først, prøver den ut i år og ser så om det eventuelt er behov for en stasjonær. Etter denne testen ble jeg jaggu meg litt usikker. Samtidig har jeg aldri hatt noen problemer med å høre oppkall og samtaler på VHFen når jeg har putret rundt i indre Oslofjord.
En annen ting jeg bet meg merke i er hvor oppstyltet og unaturlig jeg hørtes ut når jeg snakket i VHFen! Akkurat som om jeg anstrengte meg for å ikke si noe feil… Måtte flire litt av meg selv etterpå! Men den må testes litt bedre.
Jeg holdt uansett stø kurs mot bøyen utenfor skjærene ved Holmsbu, før jeg plutselig kom på at jeg kunne ta den innerste veien. Det er riktignok to skvalpeskjær der, men det var begynt å lysne og båten min stikker ikke så dypt at det var noen reell fare uansett.
Jeg styrte inn mot havna, men så ikke mottakelseskomiteen med en gang. Jeg skulle til samme plass som jeg lå på i fjor, og da jeg svingte båten mot babord så jeg plutselig en bevegelse på brygga og så at en av mannskapet hadde stått ytterst og vinket til meg uten at jeg hadde sett ham! 🙂 Men jeg kom meg inn og inn på riktig sted! Tauet ble tatt i mot og båten fortøyd klokken 03.49 etter seks timer og 40 minutters seilas! Minus rundt 10-15 minutter da jeg stoppet for å tanke på Kavringen!
Det ble en kort prat på bryggekanten med mottakelseskomiteen og mottak av en kanne med varmt vann slik at jeg hadde til morgenkaffen, og deretter var det bare å tørne inn, trøtt og lykkelig! En litt merkelig reise der jeg startet mens det ennå var lyst, kjørte i mørke noen timer, og ankom da det hadde begynt å lysne igjen – alt i løpet av drøye seks timer!
Related Images:
