Da båten ble tatt opp sist fredag var det meningen å bytte talgpakningen på pakkboksen slik at jeg kunne få bukt med problemet med lekkasjen i kjølen. Samtidig skulle jeg putte på nytt bunnstoff, vaske og polere.
Båten ble tatt opp fredag formiddag, og jeg var heldig med været. Siden jeg uka etterpå skulle på den tradisjonelle fjellferien passet det bra å få båten opp og ferdig fikset før fjellturen, ettersom meningen var å dra på båtferie når jeg var tilbake fra fjellet.
Meningen var også å stå og kikke havnesjefen over skulderen og knipse med kameraet for å se hvordan dette gjøres, slik at jeg kanskje kunne klare å gjennomføre dette selv ved en senere anledning – til tross for mine tjue tommeltotter…
Men det gikk ikke som planlagt…
Etter en liten titt på pakkboksen mente han nemlig at det neppe var pakningen som var problemet, men at det var en lekkasje fra et annet sted, fra foringen/slangen rundt. Så det endte med at han heller satte på at par nye slangeklemmer og strammet til og ba meg sjekke nøye om det fremdeles lakk når jeg satte båten i sjøen igjen.
Jeg kom på at jeg hadde glemt å ta med meg bunnstoffet og dro for å hente det. Da fant jeg ut at jeg hadde mindre enn jeg hadde trodd, og etter å ha vurdert litt for og imot dro jeg til byen for å kjøpe mer. Jeg kunne ha handlet lokalt, men de har ikke den typen jeg tok på i fjor, og siden jeg ikke ville blande forskjellige merker, tok jeg omveien inn til byen.
Da jeg kom tilbake var det bare å sette i gang. Denne gangen gjorde jeg rundt 95 prosent alene. Guttungen var hos venner i byen, eldstedattera sov ut etter nattjobbing, men yngstedattera kom ned for på hjelpe litt. Hun hadde imidlertid også en avtale, men rakk å sette markeringstape rundt vannlinja, slik at jeg fikk en jevn linje når jeg smurte på bunnstoffet etterpå.
Jeg begynte deretter med stoffingen, og begynte ganske sent. Det tok sin tid, og et lite øyeblikk ble jeg litt engstelig for at jeg hadde for lite, men det var akkurat nok, viste det seg til slutt. Som vanlig fikk jeg nesten mer bunnstoff på meg selv enn på båten, til og med på protesen ble jeg blå her og der, samt hendene, ansiktet, leggen, armene, albuene og jaggu meg på det ene øret også…
Den siste delen måtte jeg stoffe med lommelykten i den ene hånda og rulla i den andre, for å se ordentlig. Jeg ble ferdig to minutter på midnatt! Da overveide jeg faktisk å sove i båten…
Men jeg valgte å dra hjem likevel.. Etter noen timers søvn kom jeg meg tilbake til åstedet, riktignok et par timer senere enn planlagt, og fortsatte arbeidet med å vaske båten og deretter polere. Tatt i betraktning av at den gamle damen er noe sliten i lakken etter 43 år, noe gulnet og ikke akkurat kritthvit, så synes jeg likevel at resultatet ble bra, og ganske så skinnende.
Jeg ble riktignok ikke helt ferdig, det gjenstår å ta overbygget, men det venter jeg med til helgen. Med min dårlige balanse tok jeg ikke sjansen på å kravle rundt der mens båten sto på land!
Jeg oppdaget også noen steder hvor bunnstoffet så litt tynt ut, og brukte den lille skvetten som var igjen til å smøre over. Vet ikke helt om det egentlig var noen vits ettersom det jo ikke var mane timene til den skulle på sjøen igjen, men jeg gjorde det nå uansett!
I dagslyset så jeg også at selve vannlinja, som er markert med rødt, også ser noe sliten og flekkete ut. Til neste år må jeg nok ta for meg den også. Mer arbeide for maskeringsspesialisten Victoria altså…
Jeg må nok også til neste år lese meg litt opp på enkel gelcoatreparasjon. Mens jeg var bortreist i påsken mistet jeg en av fenderne på styrbord side, den siden som ligger nærmest kaia, og resultatet var at båten ble litt skrapet opp. Både gelcoat og topcoat (hvis jeg har forstått begrepene riktig) er skrellet bort flere steder, så her må det absolutt repareres. Det eneste er vel da at det blir stor fargeforskjell på de reparerte områdene og resten, vil jeg anta, men dette skal jeg lese meg opp på.
Mens jeg tok meg en pause kom sønnen til havnesjefen ruslende. Han spurte meg da om jeg hadde snakket med faren hans, noe jeg ikke hadde gjort siden jeg dro for å hente mer bunnstoff dagen før, og da fortalte han at pakkboksen nok var ødelagt og at de anbefalte å sette inn en ny. Den kunne i alle fall bestilles mandag og være der onsdag.
Så jeg fikk beskjed om å ringe på mandag for å bli enig om hvordan dette skulle gjøres. De mente at jeg antakelig hadde presset for mye fett inn i den slik at den hadde blitt ødelagt.
Vi har forsåvidt diskutert dette med å bytte pakkboks tidligere, men det har ikke blitt gjort noe. Vi har også snakket litt om de forskjellige typene, og jeg regner med at det da kanskje går mot en vannsmurt fra Tides. Den er riktignok dyrere enn en vanlig pakkboks, men også antakelig bedre for meg ettersom den ikke trenger etterfylling av noe slag for å gjøre jobben sin, så da blir det mindre å følge med på, huske og holde på med for meg…
Spørsmålet er om havnesjefen rekker dette før jeg skal dra på båtferien til Sverige til helgen? Han har uka hvor jeg er på fjellet til å få gjort det, men det er ikke sikkert han rekker det. Det finner jeg vel ut.
Så spurte sønnen om jeg var ferdig og ville ha båten ut, noe jeg svarte ja på, og dermed havnet Bergtatt tilbake i sitt rette element, og siden været var så fint, så ble det selvsagt til at jeg tok meg en lengre tur utpå… Ganske nøyaktig i to timer, faktisk!
Først da jeg var fortøyd i båsen etterpå kom jeg på at jeg hadde glemt å sette på den nye sinkanoden til propellen… Jaja, hvis det blir skifte av pakkboks kan vel kanskje havnesjefen ta det også…
Dagen etterpå tok jeg nok en tur ned i båten og begynte å gå gjennom kabinen for å rydde opp i rotet der og gjøre båten klar for båtferien. Det ble ganske så fint etterhvert, nå er det bare skikkelig støvsuging og vask som gjenstår, pluss fjerning av beiseflekker her og der.
Men da jeg skulle dra hjem etter mange timer i båten, så var jeg nok engang uheldig. Jeg hadde med meg en god del saker som skulle tas med hjem, noe for å vaskes i oppvaskmaskinen og noe utstyr som lagres i boden.
Det gikk ikke bedre enn at en av posene veltet på kaia og havnet i sjøen! Jeg var rask og fikk reddet posen tilbake på land, men noe av innholdet fikk jeg ikke fisket opp. Blant annet en pose med sandpapir og selve pussemaskinen – som sank resolutt til bunns…
Riktignok en billigvariant fra Clas Ohlsson, men det var vel rundt 700 kroner som gikk til bunns, så surt var det nå åkkesom!
Related Images:
Bra jobba.
Alltid hyggelig å følge med på Bergtatt.