Det begynner å bli glatt på veiene (såvidt jeg kom meg hjem i går kveld til fots også!) og kuldegradene kommer snart for alvor. Da er det på tide å gjøre forberedelser til vinteren også for en båteier som bruker båten hele året.
Utenfor jobben min har jeg allerede sette noen tynne isflak på sjøen. men det er innerst i Bjørvika ved Operaen, og der kommer isen veldig fort og lett. Ute på fjorden er det annerledes, og jeg lever i håpet om at det blir fullt mulig å tøffe rundt der på fine vinterdager også denne vinteren.
Mange andre båteiere vinterkonserverer motoren sin på denne tiden av året, noe jeg foreløpig ikke har gjort i de årene jeg har hatt båten. Hovedårsaken til det er at jeg tross alt bruker båten jevnlig hele tiden, slik at motoren ikke står ubrukt lenge. Skulle det hatt noen funksjon å kjørt frostvæske i systemet og latt den ligge, så måtte jeg jo ha gjennomført denne prosessen etter hver gang jeg bruker båten om vinteren…
Nå som jeg endelig har fått montert sjøvannsfilter er det jo lettere å eventuelt kjøre gjennom med noe systemrens, men vi får se hva jeg ender opp med. Snart blir vel uansett vannet stengt av på brygga (på grunn av frosten) og da er det uansett for sent.
Min type vinterkonservering er derfor noe annerledes. Den består egentlig for det meste at jeg setter inn varme i båten på tre steder. En varmekolbe plasseres i kjølen under motoren, en annen akter like ved eksosutløpet (mange setter varme ved motoren, men glemmer at det kan fryse til is også ved eksosutløpet – det har jeg selv erfart) og en termostatstyrt varmeovn inne i kabinen. Er det meldt skikkelig kaldt over en lang periode setter jeg også på en frostvakt inne på toalettet, der jeg også heller frostveske i selve toalettskåla.
Vanntanken om bord tømmes til et minimum (frossent vann utvider seg jo) slik at det ikke blir skader der. Nå har jeg jo varme/frostvakt på i kabinen der tanken og røret til den ligger, men jeg tar denne forhåndsregelen for sikkerhets skyld.
På samme måte sørger jeg for det omvendte når det gjelder dieseltanken – for den fyller jeg opp for å hindre kondens. Jeg fyller også gjerne en ekstra kanne med diesel som jeg har om bord, det bruker å holde gjennom vintersesongen, for det blir jo ikke så veldig mange og lange turer disse månedene.
I tillegg bruker jeg også en slik tørrbolle som trekker inn fuktigheten i kabinen – men den bruker jeg jo omtrent hele året bortsett fra sommeren. Den er ganske så effektiv for den type båt en båtstørrelse som jeg har. Spesielt om høsten er den effektiv.
Og det er omtrent det hele. Jeg pakker den ikke inn ekstra nettopp fordi den brukes mye. De første årene hadde jeg en liten presenning over kalesjen – også om sommeren. Hovedsaklig for å unngå måkedritt på kalesjen, men den kampen har jeg gitt opp forlengst…
Før jeg ble amputert skiftet jeg også baugfortøyninger om vinteren, etter råd fra havnesjefen. En av de større utfordringene om vinteren er nemlig å balansere i baugen for å løsne fortøyningene. Det blir fort glatt og isete både i baugen og langs dollbordene. Derfor skiftet jeg over til å feste baugfortøyningene med karabinkroker istedenfor. da løsner jeg bare fortøyningene fra landsiden, og slipper å klatre og balansere på glatt føre.
Da jeg fikk protese ble denne ordningen utvidet til å gjelde hele sesongen. Som enbeint skipper med dårlig balanse er det greit å begrense mulighetene til ulykker…
Til uka er det meldt minusgrader flere dager på rad, så da er det greit å ha dette unnagjort.
Related Images:
