Båtsesongen 2017 ble for meg avsluttet lørdag 30. desember, på årets nest siste dag. Akkurat som i mitt debutår som båteier i 2013. Nå håper jeg at starten av båtsesongen 2018 ikke er langt unna.
Noen av dere vil vel huske at jeg skrev for noen uker siden om batteriproblemer på den elektriske scooteren som jeg bruker for å komme meg helt ned til båthavna. jeg har jo funnet hvor jeg kan alde den nede i havna, men siden sist har jeg fått nye batterier, og merker stor forskjell.
Så denne gangen lot jeg den bare stå på vanlig sted mens jeg bukserte meg bort til båten med bærbar VHF og kaffe på termosen i sekken. Om bord i båten lå det også en boks med punsjboller, så jeg kunne få kost meg litt på årets siste tur.
Like greit å spise resten på denne turen ettersom jeg skal skjerpe meg og innføre et helt annet spise- og treningsmønster fra 2017! Ned i vekt og ned i blodsukker og mye trening!
Jeg hadde ikke vært ute med båten siden første helga i desember, og selv om det ikke har vært grusekaldt så langt, så måtte jeg jobbe litt for å få løsnet akterfortøyningene, tauene var nemlig frosne og harde, så jeg måtte jobbe litt for å få løsnet på dem.
Om bord var alt i sin skjønneste orden og motoren startet med en gang uten noen protest. Båten rykket fornøyd og ivrig i fortøyningene ettersom den lengtet like mye på en tur som jeg, og motoren brummet lykkelig og fornøyd da jeg tøffet ut av havna.
Oppdaget et trist syn like ved der jeg har båten, jeg ligger helt innerst på brygga mi, men da jeg passerte den ytterste båten på vei ut, så jeg at noe hadde skjedd siden jeg var utpå i begynnelsen av måneden. Snekka som lå ytterst hadde helt tydelig vært utsatt for en brann, og så ut til å være i en begredelig tilstand. Et trist syn.
Forrige vinter gikk jeg til innkjøp av en slik keramisk varmeovn med vippestopp (velter den slår den seg av) – en ovnstype som er godkjent av forsikringsselakapene. I fjor vinter hadde jeg den på med timer også når jeg ikke var i båten, men tidligere denne høsten har den begynt å lage en litt merkelig lyd innimellom når jeg starter den. Etter litt av og påslåing forsvinner ulyden, men det har gjort meg usikker, så jeg har ikke benyttet den som varmekilde i båten hittil – når jeg ikke er om bord. Istedenfor har jeg satt på en ekstra frostvakt i selve kabinen. At båten skal begynne å brenne mens jeg er på jobb, hos kjæresten eller andre steder, er ingen hyggelig tanke.
Og selv om jeg ikke vet årsaken til at denne snekka brant, så føler jeg meg noe tryggere når ovnen med ulyd ikke står på…
Som vanlig når det gjelder meg, så var jeg mye senere ute enn planlagt. Slik går det når man legger seg sent og er B-menneske. Ingen bra kombinasjon når man har lyst til å få noen timer utpå sjøen en lørdag formiddag før mørket kommer sigende. Mer vind var det meldt også.
Så planen var å komme meg ut mellom 11 og 12, en plan jeg kunne konstatere at ikke hadde lyktes da jeg dro ut fem minutter over klokka 14…
Været var selvsagt blitt litt mer grått, og det var begynt å blåse opp, men ikke veldig mye. Og jeg hadde jo bare rundt halvannen time på meg før mørket kom.
Så dermed ble det den vanlige vinterruta mellom Osloøyene denne gangen. Jeg satte kursen mot Husbergøya, rundet Langøyene, passerte Rambergholmen og Gressholmen og vurderte et øyeblikk om jeg skulle dra innom Bjørvika for å se om det var is der.
Men jeg valgte å fortsette forbi Lindøya og sette baugen hjemover ved Nakkholmen. Både fordi det var meldt mer vind og med tanke på mørket. At det kommer litt vind er bare positivt, for skulle det være litt is her og der brekkes den opp og forsvinner.
Og det eneste som stopper meg med båten er når det kommer is på fjorden!
I og med at jeg var utstyrt med flytedressen hadde jeg som vanlig kalesjetaket oppe, slik at jeg kunne nyte både utsikten og frisk sjøluft. Man sover så mye bedre etter å ha vært ute på sjøen og fått seg litt sjøluft, har jeg funnet ut.
Og med varm kaffe og punsjboller i tillegg storkoste jeg meg utpå sjøen! Det ble litt tid til å reflektere over båtåret 2017 også, og hva jeg kom fram til kan du få lese i neste innlegg, som vel kommer allerede i morgen.
Nå er det jo januar og tid for de tradisjonelle årsoppsummeringene…