Selv om året som har gått endte opp med litt færre båturer enn det jeg hadde tenkt meg, så var det også et meget godt båtår der jeg kom meg lenger sørover med båten – på begge sider av Oslofjorden – enn jeg hadde gjort hittil.
I dette innlegget skal jeg summere opp mine fem største oppturer og mine fem største nedturer i året som har gått.
Jeg begynner med nedturene, så er det unnagjort…
- Oppussingen. Jeg har ikke bare fem tommeltotter, jeg har tjue! Det var nok en av grunnene til at jeg utsatte årets oppussing litt for lenge, slik at jeg ikke var ferdig før langt ut i juli! Men jeg er en kloms – og vet det. Erfaringen fra å skifte sjøvannsgjennomføringen året før – som endte med at
Her skulle jeg stoppet – men det gjorde jeg ikke… jeg betalte havnesjefen for å gjøre det for meg – skulle vel gitt meg en viss pekepinn. Pakkboksen fikk jeg heller ikke til – overlatt til havnesjefen også det. Men likevel mente jeg altså at litt trepuss og lakking/beising skulle jeg klare. Vel, det gjorde jeg ikke. Det så riktignok lovende ut underveis, men så ville jeg rette opp et par ting og tok et strøk med beis for mye – og dermed ødela jeg alt. Båten ser ut som den er malt, ikke beiset og oljet! Og jeg har bestemt meg for å ta det hele en gang til – men det blir ikke i år. Stolene ble imidlertid bra – men de ble jo ikke laget av meg!
- Helsen. Jeg har ikke vært helt i form i 2017, noe også båtlivet har fått merke. Jeg har vært utpå litt mindre hyppigere enn jeg hadde tenkt. Noe av dette kan jo bedres av meg, andre ting får jeg ikke gjort noe med. Vi får håpe på en forbedring i 2018!
- Været. Jeg mener bestemt at været har vært dårligere i 2017 enn i 2016, i alle fall sett ut fra det været jeg ønsker meg som båtmann. Det har blåst mer og vært mer ustadig. Mye vind – særlig fra feil side – er drepen for en enbeint skipper med snekke. Håper på et vindstille 2018 – det kan gjerne pøse ned, bare det ikke blåser kuling!
- Kragerø. Ikke byen selv, altså! Men jeg ble liggende der i to døgn i september – på grunn av punkt tre – og kom meg derfor ikke særlig lengre sør, selv om jeg fantaserte om både Portør, Risør og til og med Arendal. velvel…
- Mye alenetid i båten. Jeg trives veldig godt om bord i båten når jeg er alene. Den fungerer gjerne som min lille friplass, et sted jeg kan være for meg selv og kjenne det jeg måtte ha av stress og irritasjon sige ut av kroppen, sakte, men sikkert. Et lite pusterom i livet. Men samtidig trives jeg også med å ha selskap om bord, særlig av døtrene og av rederinnen. Slik gikk det ikke i 2017. Sistnevnte fikk sin første – og siste – båtur i 2017 i september. På grunn av skole og jobb og andre ferieplaner kolliderte det også med ferieplanene der jentene skulle være med på nok et svensketokt. Heller ikke den noe fuktige gutteturen med gode kolleger fra jobben ble noe av. Målet for 2018 blir derfor å få jentene til Fjellbäcka, rederinnen i land på Koster og en ny guttetur!
Så over til det som det er adskillig hyggeligere å skrive om, og det er oppturene. Til tross for et år der jeg – som jeg kommer tilbake til hele tiden – fikk færre turer enn ønsket, så hadde jeg også mange positive opplevelser. Misforstå meg ikke – jeg er ikke sur og skuffet over båtåret 2017!
- Hållö. Målet for «svenskeferien» var – som det er hvert år – å komme lengre langs kysten enn jeg
har gjort før. I 2016 kom jeg meg ned til Hamburgssund, og i fjor kom jeg helt ned til Bohus-Malmön. Så jeg satte ny rekord! Og jeg kunne vel ha satt ny også, hadde det ikke vært for at jeg valgte å ligge et døgn ekstra i Springet slik at jeg kunne få en fin værluke over til Hållö – et sted som var anbefalt på det varmeste av en svært gjestfri svensk båtkollega. Og han hadde sine ord i behold – det ble en overnatting på Hållö også, og dermed rakk jeg ikke særlig lengre sørover. Det får jeg ta denne sommeren istedenfor.
- Stavern. Siste gang jeg var i Stavern var høsten 1981 da jeg besøkte moren min på Kysthospitalet. Hun hadde hatt en ryggoperasjon i Oslo og var til rehabilitering i Stavern, mens jeg gikk på folkehøgskole i Numedal. Etter det har jeg ikke vært i nærheten av byen. Men da Båtfolk på Facebook inviterte til et båttreff som en avslutning på sesongen – Høstspretten – måtte jeg jo bare komme meg avgårde! Og til tross for en drøy tur både nedover og etterhvert oppover – så var oppholdet i Stavern tipptopp.
- Kragerø. Jepp, denne byen havner både på verstelista og bestelista. For selv om oppholdet mitt der ble noe begrenset siden jeg stort sett oppholdt meg i båten godt beskyttet for regn og vind, så var det en hyggelig by å spasere rundt i, havneavgiften var halvert og jeg rakk en kaffe og en god ostekake på en liten, hyggelig kafé. Tar gjerne en tur til hit, i bedre vær! Og med landhugget i Kragerø, pluss forsøket på å komme enda lenger sørover, som endte at jeg måtte snu, satte jeg uansett en liten rekord når det gjaldt hvor langt sørover på vestsiden av Oslofjorden jeg har kommet med Bergtatt!
-
Tre progbåter på rad og rekke. Blir vi flere til neste år? We Låve Rock 2017. Den årvisse turen til rockefestivalen på Holm gård i Holmsbu ble også dennegangen et suksess! Jeg kom meg riktignok sent avgårde, og ankom ikke Holmsbu før i firetiden natt til lørdag! Men været var flott, musikken enda bedre og masse hyggelige folk i en festival med en skikkelig godfølelse! Og denne gangen lå det tre båter ved siden av hverandre med progfolk om bord! Det begynte med meg, som kom proggerne i Marexen og i år ankom tredje båt – en lekker Fjordterne.’
- Hunnebostrand. Jeg besøkte Hunnebostrand for første gang i 2017, på vei enda lenger sørover. Siste stopp for Sotekanalen. Jeg likte meg godt her, kanskje bedre enn i Fjällbacka, men fikk sett litt for lite av stedet. Håper på en ny stopp og overnatting der i år.
Pinan. Ja, jeg vet, jeg skrev at det bare skulle være fem høydepunkter, men jeg må ha med denne også! Jeg ble tipset om dette lille trange innløpet av flere, og med min lille snekke var det ikke noe problem å kjøre innom. Av en eller annen grunn liker jeg å tøffe gjennom trange sund og smale kanaler hvis jeg får sjansen. «Pinan» var langt fra den trangeste jeg har passert gjennom, men veldig koselig. Jeg tar nok samme ruta neste gang også! Idyllisk!
Båtsesongen 2018 var full av andre fine opplevelser også, men jeg tror de jeg har ramset opp her nok kan stå for de fineste opplevelsene jeg har hatt. Jeg gleder meg til 2018 kommer skikkelig i gang!
Related Images:
